20.10.2008

Samekvinner før og nå.

Jeg er kvinne og aktiv politiker, og får ofte spørsmålet om det ikke er vanskelig å kombinere politikken med familielivet. Alle har vel hørt om tidsklemma, og den er aktuell for politikere også. Jeg syns likevel ikke det er spesielt mye vanskeligere å kombinere politikk og familie, enn det er å kombinere jobb og familie generelt. Har du full jobb og familie, så er du utfordret på tid uansett, det er ingen tvil om det.

Her i vår ble jeg intervjuet på radio om samekvinnens liv før og nå. Journalisten la til grunn at samekvinnen ”før” hadde så mye bedre tid til familien, mens ”nå” krevde yrkeskarrieren sitt. Dagens samekvinne blir tvunget ut av hjemmet, og ungene får derfor lite oppmerksomhet. Det fikk meg til å fundere litt over egen tidsbruk, helt til jeg tenkte på min egen oppvekst.

Hvis ”før” var sent på 60-tallet da jeg ble født, så var ikke situasjonen så veldig annerledes. Da jeg ble født var mamma i full jobb, og hun hadde rett til seks ukers fødselspermisjon. Etter det var jeg hos dagmamma, og senere i barnehage. Mamma har arbeidet stort sett hele tiden under min oppvekst, bare avbrutt av kortere fødselspermisjoner da søstrene mine ble født. Jeg er oppvokst med en yrkesaktiv mor, som hadde de samme utfordringene som meg med å kombinere jobb og familie.

Men ”før” var kanskje enda tidligere? Jeg har derfor spurt min mor om hennes oppvekst.

Hvis ”før” var på 40-tallet da moren min vokste opp, så var ikke situasjonen så veldig annerledes. Min áhkku hadde en stor barneflokk, og noen ville kanskje oppfatte henne som det vi i dag kaller ”hjemmeværende”. I realiteten var hun sammen med sin mann bedriftsleder for egen bedrift, som omfattet både reindrift og jordbruk, med både drenger og tjenestejenter som arbeidstakere. Hun deltok aktivt i reindrifta, og var derfor i perioder fraværende fra ”hjemmet”, der de eldste jentene passet gården og de yngste søsknene, det ble ikke mye lek på dem. Áhkku huset, forsørget og kledde opp mann, barn, eldre slektninger og ansatte. Jeg oppfatter henne som yrkesaktiv i høyeste grad, og jeg tipper at tidsklemma kunne merkes for henne også.

Min konklusjon er derfor at ”før” må være ennå lengre tid siden. Áhkku lever ikke lenger, så jeg får ikke spurt henne om hennes barndom på 1920-tallet. Men jeg vet at hun ble tidlig morløs, så det var nok ingen idyll da heller… Kanskje vi må tilbake på 1800-tallet hvis vi skal finne den gode samekvinnen?

Vi samer har ofte en tendens til å romantisere fortiden. Alt var så mye bedre før, da vi var ”ordentlige” samer, før vi ble fornorsket og samekvinnen ble tvunget ut av hjemmets lune rede. Da tok kvinnen vare på barna og på de eldre. Og det gjorde de, samtidig som de slet for å fø på seg og sine, de også… Hver tid har sin måte å organisere arbeid og omsorg på, og jeg tror ikke at dagens samebarn får mindre oppmerksomhet fra sine foreldre enn tidligere… Mamma sier at hun aldri kan huske å ha sittet på sin mors fang, mens jeg har mange minner om mammas varme fang. Og det håper jeg at mine barn også vil ha!

2 kommentarer:

  1. Buoris Aili! Vuorbbe blåkkajn! Interessant innlegg om før og nå, det som ofte man husker som "før" er industrialiseringens barndom i Norge hvor mannen jobbet tolv timer og kvinnen hjemme, mens det som var før der igjen er en helt annen tid hvor arbeidsdelingen i Nord-Norge f.eks. var mye mye mer likestilt enn Likestillingsombudet noen gang kan tenke seg til i dag. Tenk bare på "fiskerbonden" som refererer til mannen, men som i virkeligheten bestod av den vinter- og sommerfiskende mannen og den virkelige fiskebonden, kvinnen. Hun gjorde alt hjemme som i industrialiseringens tidsalder ble henholdsvis "mannfolkarbeid" og "kvinnfolkarbeid". Det samiske samfunn ble også påvirket av denne tankegangen etterhvert, mens kvinnen i mange sammenhenger tidligere var samfunnsledere. Likestilling i det samiske samfunn kan bygges på gammel samisk samfunnsorganisering i stedet for å være en del av den mer overfladiske og til tider intetsigende vestlige liberalisme. Likestilling for likestillingsprinsippet sin del, eller likestilling fordi det er slik det beste samfunn skapes?

    SvarSlett
  2. Buoris Aili! Vuorbbe blåkkajn! Interessant innlegg om før og nå, det som ofte man husker som "før" er industrialiseringens barndom i Norge hvor mannen jobbet tolv timer og kvinnen hjemme, mens det som var før der igjen er en helt annen tid hvor arbeidsdelingen i Nord-Norge f.eks. var mye mye mer likestilt enn Likestillingsombudet noen gang kan tenke seg til i dag. Tenk bare på "fiskerbonden" som refererer til mannen, men som i virkeligheten bestod av den vinter- og sommerfiskende mannen og den virkelige fiskebonden, kvinnen. Hun gjorde alt hjemme som i industrialiseringens tidsalder ble henholdsvis "mannfolkarbeid" og "kvinnfolkarbeid". Det samiske samfunn ble også påvirket av denne tankegangen etterhvert hvor kvinnen tradisjonelt har hatt en meget sterk stilling og dette har vært samfunnsbærende i hundrevis av år. Likestilling i det samiske samfunn kan bygges på gammel samisk samfunnsorganisering i stedet for å være en del av den mer overfladiske og til tider intetsigende vestlige liberalisme.
    Likestilling for likestillingsprinsippet sin del eller likestilling fordi det er slik det beste samfunn skapes?

    SvarSlett