10.11.2008

En synkronisert hverdag?

Jeg er ikke lenger en nedlastingshemmet snart 40-åring. I forrige uke fylte jeg førti, og gaven fra mann og barn var en i-pod. Det må være verdens største i-pod – den er iallfall ikke særlig lett og nett – men skal ha kapasitet til både musikk, tv-og radioprogrammer og lydbøker. Nå har jeg lært meg å kjøpe musikk, legge inn cd-samlinga – det neste er å prøve meg på pod-casting…

Men altså: jeg synkroniserer. Jeg slår på pc’n, kobler til i-poden, og dermed synkroniserer de seg mot hverandre. Ny musikk jeg har lastet ned, dukker plutselig opp på i-poden. Hele kjøreturen fra Kautokeino til Karasjok hørte jeg på gamle yndlingssanger som har vært bortglemt i cd-hylla i årevis. Og sangene kommer i en harmonisk tilpasset rekkefølge, og gir en svært behagelig lytteropplevelse.

Det er et eget morgenrituale. Jeg synkroniserer i-poden og pcn. Jeg synkroniserer mobilen og pcen. Og så synkroniserer jeg pcen og serveren. Og så møter jeg dagen helt i sync. Alle mine elektroniske hjelpemidler oppfører seg slik de skal, og formidler enhetlige signaler til meg som bruker. Livet mitt er under kontroll. Nesten…

Det slår meg at jeg skulle hatt en slik synkronisering av hjemmelivet også. Når jeg kommer inn døra hjemme, etter å ha vært på komitemøte i Karasjok, så skulle det vært en automatisk oppdatering av meg, om alt som har skjedd på hjemmefronten.

Jeg trenger å bli synkronisert i forhold til om det er melk i kjøleskapet, om det er fritt for bleier eller babymat, om noen av barna trenger melding med seg til skolen eller rent gymtøy, og det er avtalt foreldresamtale eller tannlegetime, om bibliotekbøkene er levert, om det er fritt for grønne søppelposer, om kakefatet til kusina mi er levert tilbake, om telefonregningen er betalt og om ungene har gjort leksene sine.

Nå bruker jeg mye tid på å rote meg fram til disse viktige opplysningene på egen hånd. Det resulterer i at beskjeder når fram for seint, at butikken stenger før jeg skjønner hva som mangler, at foreldremøter går i glemmeboka, at jeg spør ungene mine ti ganger om det samme, men ikke har tid til å høre hva de svarer fordi jeg samtidig prøver å gå gjennom posten og mailen…

Jeg ser fram til at teknologien en gang i framtida virkelig kan bli et redskap for en mer oversiktig og synkron hverdag. Foreløpig er jeg bare sånn halvveis i sync med meg selv…

3 kommentarer:

  1. Anonym11.11.08

    Ja en bedre synkronisert hverdag kunne vel alle og en hver ønske seg:-) Bare å plugge inn en kabel, så er man oppdatert på alt som skjer i heimen. Kunne forøvrig godt tenke meg å synkronisere gubben også med jevne mellomrom!

    SvarSlett
  2. Anonym11.11.08

    Et artig innlegg! også var det jo en veldig god ide til en bedriftside!! Hadde jo vært noe å bedriftsutvikle her i bygda :)

    SvarSlett