14.11.2008

Frokost hos frisøren

I dag forsov jeg meg. Etter en lang uke med møter fra morgen til kveld er jeg endelig hjemme igjen, og har tydeligvis litt søvnbehov å ta igjen. Klokka ti over ni begynte den lille klumpen ved siden av meg å røre på seg, og jeg sjekket klokka. Det gikk opp for meg at jeg at jeg allerede var ti minutter forsinket til krise-frisørtimen jeg hadde forhandlet meg fram til!

Heldigvis hadde far i huset ennå en permisjonsdag igjen, så mens jeg heiv på meg klærne fra i går og pusset tennene tok han seg av minsten. På tur ned trappa ser jeg at frisøren har ringt (for en service!) og jeg ringer tilbake: vi avtaler at det ikke blir tid til den planlagte helrenoveringa, men litt oppfrisking skal vi vel rekke?

Mannen min har som sagt hatt permisjon denne uka: og plutselig har det som ved et under blitt plass til bilen i garasjen! Dermed startet bilen som et skudd, og jeg slapp å skrape rutene. Jeg glipper fortsatt med øynene mens jeg kjører gjennom bygda. Det er alltid veldig stille i Kautokeino etter ni, når kjøre-til jobb-og-skole-rushet har gitt seg.

Ti på halv ti sitter jeg i frisørstolen. Håret står rett til værs, men det er jo det som skal ordnes, så det var liksom ingen vits i å børste det... Mens frisøren magiske smørerier virker, sitter jeg under varmehetta og får servert frokost: kaffe og fyrstekake! Ikke helt i tråd med hverken Fedon- eller Libra-metoden, men i valget mellom for lavt eller for høyt blodsukker velger jeg alltid det siste...

Jeg tenker på at jeg alltid har hatet å forsove meg. Jeg var nok en veldig pliktoppfyllende skoleelev en gang i tiden, for jeg kan huske at de sjeldne gangene vi forsov oss var helt skrekkelige for meg. En brutal start på dagen: jeg liker å ha god tid om morgenen, liker å spise en god (og sunn) frokost og tenke meg om noen ganger før jeg kler på meg... Denne nevrosen med å ha god tid om morgenen, og være presis ble desto verre etter noen år som flyvertinne. Da kom du bare ikke for sent, selv ikke til de aller tidligste avgangene. Og jeg lærte meg at frokost skulle det være, selv om du skulle møte på jobb før klokka fem...

Etter noen år i offentlig forvaltning og politikk prøver jeg å lære meg at andre kan vente på meg og ikke omvendt... Idag ble det frisøren, men hun gir meg påfyll på kaffen likevel og gjør sitt beste for å forvandle bustehodet mitt til noen mer presentabelt.

I dag spiser jeg frokost hos frisøren...

1 kommentar:

  1. Anonym18.11.08

    Er det nå det passer å si "hei sveis"? Haha:)

    SvarSlett