12.11.2008

Leseglede og budsjettprioriteringer

Jeg er et lesende menneske. Helt fra jeg knekket lesekoden som seksåring har jeg hatt utrolig stor glede av å lese. Jeg er altetende på bokfronten, krim, kjærlighetsromaner, noveller, diktsamlinger, dokumentarlitteratur, ukeblader og aviser. Alt til sin tid. Jeg leser for å slappe av, for å bli underholdt, for å bli oppdatert, provosert og for å lære.

Lesing er en hobby du kan ta med deg overalt. Jeg leser hjemme i sofakroken. Jeg leser på hytta under solcellelampa. Jeg leser på flyturen til Oslo. Jeg leser for ungene. Jeg leser aviser ved frokostbordet i helgene. Jeg hører på lydbøker i bilen og når jeg er ute og triller barnevogn. Jeg leser raskt og overfladisk - og viser det seg at jeg liker det jeg leser, så leser jeg det både en og to ganger til.

Litteraturen har gitt meg utrolig mye, og jeg forsøker å overføre denne lesegleden til barna mine. Derfor er samisk litteratur en hjertesak for meg. Å lese bøker på samisk gir meg i tillegg til den personlige leseropplevelsen, også ny innsikt i en samisk verdensforståelse, et bedre ordforråd og en bedre språkfølelse.

Jeg mener også at vi samer som et folk har en rett til å skape vår egen litteratur, forme og beskrive vårt virkelighetsbilde og våre livserfaringer. Litteratur er et varig kulturuttrykk som formidler en arv mellom ulike generasjoner, et vitnesbyrd og en gave fra samefolket til resten av verden. Vi er et folk med en sterk muntlig tradisjon, som litt etter litt erobrer denne viktige formidlertradisjonen; skriftspråket, teksten, boka.

I et moderne samfunn er skriftspråket viktig. Muligheten til å benytte samisk språk skriftlig på alle samfunnsnivåer er en forutsetning for både den språklige utviklingen og samfunnsutviklingen. Derfor er samisk litteratur en hjertesak for meg. Derfor har jeg ønsket at deler av avkastningen av Samefolkets fond skal gå til produksjon av samisk litteratur. Styrking av samisk litteratur dreier seg både om språkpolitikk og kulturpolitikk. Det dreier seg om identitet og kunstnerisk utfoldelse. Det dreier seg om samfunnsdebatt og – utvikling.

Når vi på Sametinget, etter forslag fra NSR, ble enige om å prioritere samisk litteratur i forhold til Samefolkets fond, så trodde jeg i min naivitet at det var vilje til en reell prioritering. Derfor er jeg svært skuffet over at Sametingsrådet i sitt budsjettforslag bruker denne prioriteringen som et argument for å kutte en million i den ordinære bevilgningen til samisk litteratur. Hvor ble det da av viljen til å løfte fram samisk litteratur?

Jeg håper fortsatt at satsningen på samisk litteratur vil være en reell satsning, som vil gi samiske lesere flere bøker å velge mellom og mange gode og spennende leseropplevelser.

3 kommentarer:

  1. Anonym12.11.08

    Ikke glem de samiske avisene! Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har hele to samiske dagsaviser. (selv om man kanskje kan si litt av hvert om kvaliteten - den bedrer seg vel etterhvert)

    SvarSlett
  2. Gunn-Britt13.11.08

    Er helt enig angående prioritering av samisk litteratur. Vi burde i tillegg dyrke fram en ung samiskskrivende stjerneforfatter, som senere kan oversettes til mange språk, sånn som Musikk i Finnmark vil dyrke fram på en samisk stjerneartist. Også må vi få næringslivet til å sponse flere samiske praktbøker.

    SvarSlett
  3. Anonym14.11.08

    Gullen du eske hupmame dan blogga birra birra radios, ja ferten fitnat snuoggamin. Jalla buorre:)

    SvarSlett