23.11.2008

Tjeihelg i Stockholm

Jeg er på vei hjem fra "Tjeihelg" i Stockholm. Arlanda Express suser gjennom Stockholms forsteder, jeg hører på Niko Valkeapääs Geassebeaivi og later som om vintersolen egentlig er sommersol. Samtidig surrer hodet fullt av ideer for valg- og likestillingsarbeid.

Sametinget på svensk side inviterte meg til å innlede på en Tjeihelg – en del av deres satsning for likestilling og bedre kvinnerepresentasjon fram mot sametingsvalget neste vår. Deltakerne var kvinnelige sametingsrepresentanter, partimedlemmer og andre samepolitisk interesserte kvinner. Jeg fikk frie rammer både når det gjaldt tema og tidsbruk, og det endte med en ganske åpen samtale i over to og en halv time. Vi diskuterte hva som motiverer kvinner for politisk deltakelse, hvem som har ansvaret for rekruttering av kvinner til politikken – og hvordan det kan gjøres.

Sametinget på norsk side har denne perioden en jevn kjønnsrepresentasjon – og det er et resultat av et målrettet arbeid i NSR, og sannsynligvis i andre organisasjoner og partier. Spørsmålet er om vi greier å opprettholde denne balansen også etter neste valg? Rekruttering av kvinner til samepolitikken krever bevisstgjøring, men den virkelige utfordringen er å hindre for stort frafall. Forskning på norsk kommunepolitikk viser at kvinner i større grad enn menn gir seg etter en periode – og det er ingen grunn til å tro at samepolitikken er så veldig annerledes…

Mens jeg forberedte meg til Tjeihelgen tenkte jeg nøye over hvordan jeg selv ble rekruttert til samepolitikken, og hvordan jeg fortsatt har en stor motivasjon for og tro på at arbeidet på Sametinget gir resultater og har betydning for samiske samfunn. Jeg kom på to gode råd jeg fikk fra noen betydelig mer erfarne mennesker når jeg første gang ble valgt som NSR-leder:

Det første rådet var fra en kvinnelig medsammensvoren. Hun sa: ”Aili, det første du skal gjøre er å gi deg selv en stor tabbekvote! Og, når du har brukt den opp, så skal du utvide den enda mer!”

Dette rådet har jeg delt med andre kvinnelige politikere på Tjeihelgen. Ikke la deg hindre av at du ikke kan alt, vet alt, behersker alt, for det er det ingen som gjør. Ha tro på at du har noe å bidra med, at du har kunnskap, erfaringer og vilje til arbeide til beste for samfunnet. Politikken er en evig skole, og den eneste måten å mestre den på er å ta sjansen på at du kan noe av betydning, og at du kan lære resten underveis…

Det andre rådet fikk jeg fra en av de virkelig store NSR-nestorene. Han sa: ”Husk at veien ikke alltid går rett fram. Noen ganger må du ta noen omveier.”

Disse ordene har vært nyttige når arbeidet jeg har gjort ikke har gitt øyeblikkelige resultater, det har minnet meg på å tenke langsiktig. Det samepolitiske arbeidet er på mange måter et prosjekt over generasjoner. Rådet har også vært til hjelp når ting ikke ble helt slik som planlagt. Politikken har mange aktører, og resultatene kan være vanskelige å forutsi. Man må være forberedt på å justere strategiene underveis, og noen ganger nøye seg med kompromisser og halvgode løsninger…

Dette var noe av det jeg bidro med på Tjeihelgen. Det jeg fikk tilbake var mange innspill om forskjeller og likheter mellom samepolitikken på svensk og norsk side, og hva vi kan gjøre for å sikre kvinners deltakelse. Det største energi-kicket for meg er møtet med engasjerte og dyktige mennesker, og jeg reiser fra Stockholm full av entusiasme for organisasjonsarbeid og politikk!

Det kan kanskje trenges, for turen går raskt videre til Karasjok og sametingsplenum, der vi skal behandle neste års budsjett og Handlingsplan for likestilling.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar