02.12.2008

Derfor er jeg off-line i dag

Det er mye man må huske på når man skal flytte seg fra et sted til et annet med et lite barn. Jeg og knøttet har jo litt rutine på det etter mer en ti måneder sammen. Vi blir lei av hverandres selskap, det skjer en gang tidlig på formiddagen, etter at vi med felles innsats har fått de andre i familien avgårde til jobb og skole. Min innsats begrenser seg til å minne om tannpuss og påkledning, knøttets innsats går ut på å kvine høyt hvis frokosten er forsinket, og vinke ivrig når hun hører nøkkelordet: Ha det!

Vi gjennomfører våre rutiner, og etter litt lek og lettere husarbeid (jeg bretter rene klær, og hun hiver dem på gulvet), så trenger vi litt avveksling. Da drar vi til muossá. Hos muossá er det kaffe til mor og lekekamerater til knøttet. Der får hun være stor og plage familiens absolutte minstemann, mens mor og muossá bitcher om livet generelt og julebaksten spesielt.

Vi skal altså avgårde, og dette er en lavterskeltur - for dit vi skal fins det både barnemat, bleier og klesskift - vi trenger ikke ha med oss noe som helst. Jo- vi må ha med oss barneklærne vi pakket i går - de som er blitt for små. To poser. Og så må vi kle godt på oss, for det er blitt -20. Og så må vi tenke på at hun kanskje sovner i bilen på tilbaketuren, så pia må ha på seg klær som hun kan sove i ute i vogna etterpå. Det var vel alt? Ja, mors romslige veske med det jeg trenger for å holde kontroll over hverdagen: mobiltelefon, kalender, i-pod, nødproviant, lommebok, lypsyl, brev som skal postes, hodepinetabletter, tyggis, ørepropper osv. osv.

Vi kommer oss avgårde uten å glemme noe, og har en hyggelig time i selskap med flere av samme sort. Hjemturen går nesten etter planen, men da jeg har buksert pia ut i bilen igjen, kommer den lille kusina hennes med ulljakka pia egentlig skulle hatt på seg - hun skal jo sove nå... Første feilmelding... Nåja, det har blitt mildere, så det går vel bra. Pia sover allerede i stolen mens jeg laster opp med en kasse barneklær som er blitt passe til henne...

Alt går tilsynelatende etter planen, jeg kommer meg hjem, får plassert barnet i vogna uten at hun våkner, setter vogna i garasjen, siden det er så kaldt ute. Så er jeg hjemme, og har en time eller to til husarbeid eller politisk arbeid eller kanskje en kaffe til... Og det er deilig stille... Lenge... Og så går det opp for meg hvorfor. Mobiltelefonen ble igjen hos muossá. Fasttelefonen funker ikke. Jeg kan ikke hente telefonen før ungen har våkna igjen, fordi vi er alene hjemme.

I stedet for å hyperventilere (ja, det er mitt første instinkt), så kompenserer jeg med litt aktivitet på internett, sjekker nyhetene, face-book, for å skyve unna følelsen av isolasjon. Etter hvert bestemmer jeg meg for at det ikke er noen katastrofe å være uten telefon, jeg har jo mobilsvar, og må neppe løse de helt store verdensproblemene akkurat i dag. Snart kommer eldstemann fra skolen, og da får jeg hentet telefonen.

I mellomtiden er jeg off-line. Iallfall nesten...

Og vurderer å feste mobilen til klærne mine med en smokk-klype for framtiden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar