31.12.2008

Årets siste dag

I romjula har det vært storm på Finnmarkskysten, men vi har nesten ikke merket noe til det inne på vidda. Mildvær og glatt føre - kanskje litt ekstra vind - men ingenting som ligner uvær... Men i dag er Yngve på nyttårsbesøk...

Noe av det beste med å bo i Kautokeino er klimaet, det mener jeg helt bestemt. Iallfall klimaet slik det var før klimaendringene... Stabile kalde vintre... Nå kan jeg ikke huske sist det var 40 kuldegrader, men i mine barndoms vintre var det minst en uke sprengkulde hver vinter. På nittitallet hadde vi den berømte uka med -50. Jeg husker at vi fikk i gang bilen for å kjøre ungene til barnehagen, det var som å kjøre en tanks, alt var stivt og kaldt. Til og med stoppingen i setene var stivfrosset, vi satt på isklumper. Barnehagen stengte forøvrig den uka - lufteanlegget var visst ikke i stand til å håndtere kulda!

Det er ikke plagsomt mye snø heller her omkring. Akkurat passe til skiføre og skuterføre. Det er som regel den samme snøen vi måker på hele vinteren, den bare fyker litt fram og tilbake. Mest tilbake, siden vinden som regel kommer sørfra. Det merkes ikke så mye lenger, siden vi har verdens største og dyreste levegg noen meter fra tomtegrensa. Diehtosiida, vitenskapsbygget. 9000 kvm, tre etasjer. Det ser slett ikke så galt ut nå når den rosa-oransje plasten er blitt dekt av ytterpanel. (På den siden som vender mot huset vårt, iallfall) Jeg er behersket optimist i forhold til naboskapet. Jeg skal jo ha kontor der...

Yngve feirer altså nyttår her i Kauto, og det er snøfokk. Trimturen er avlyst, men jeg trenger jo ikke tenke på nyttårsforsettene riktig ennå. Ett halvt døgn igjen før jeg må love å leve et nytt og bedre liv, bli et nytt og bedre menneske... Same procedure as last year, med andre ord.

Godt nytt år!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar