17.12.2009

Stikker fingeren i jorda...

Eller hadde kanskje gjort det hadde det ikke vært for tela...

I dag blogger jeg fra kommunestyremøte, som jeg møter på som siste vara for SáB /SfP(Samefolkets parti). Kanskje får jeg påtale hos ordføreren for å være aktiv på sosiale media under møtet - har hørt om noe sånt fra kommunestyret i Alta... Syns det er både nyttig og relevant å bruke sosiale media i politikken, noen ganger iallfall.

Har iallefall fått masse bloggeinspirasjon i løpet av møtet så langt. Kommunepolitikken er så mye mer "hands-on" enn det vi gjør på Sametinget. Møtet i dag dreier seg om hva vi skal betale i vannavgift, om det er rimelig at enslige i eneboliger betaler like mye som familier i enebolig f.eks. Møtet i dag dreier seg om vi skal prioritere varme skolebygg eller oppvarmet kunstgressbane. Det dreier seg om skjenkebevilgninger og alkoholpolitikk. Brennbare saker!

På Sametinget har vi ofte sterke meninger om det tilbudet kommunene skal gi til samiske innbyggere og brukere. Dette er sjelden diskusjonstema på kommunestyremøte i Kautokeino, hvor alle tilbud i prinsippet skal være samiske tilbud... I mange andre kommuner der det bor samer, er samene i mindretall. Hvor sannsynlig er det da at de samiske brukernes behov blir prioritert i stramme kommunebudsjetter? Veien til dette går gjennom rettigheter, rettsliggjøring, lovfesting...

Uansett: vi behandler nå kommunebudsjettet for 2010, og økonomiplanen 2010-2013. Noen vanskelige prioriteringer blir gjort. Nå blir heldigvis renovering av skolebyggene prioritert framfor andre gode formål. Vi stikker med andre ord fingeren i jorda - eller prøver i hvertfall...

11.12.2009

Julegaver ankommet

Hit til NSR-kontoret iallfall. Nå har vi enda en kasse stående mitt i møterommet/kafferommet vårt! Det er julegavene til våre tillitsvalgte, som vi håper å få avgårde med posten tidlig i neste uke. Da setter jeg og Thomas oss ned med tape og papir. Hvis Thomas får viljen sin så dropper vi gavepapiret av miljøhensyn...

Jeg håper NSRs lokallagsledere, sametingsrepresentanter, landsstyre og andre tillitsvalgte setter pris på gaven... Det blir vanskelig å la være å tenke på NSR når man bruker den. Bilde kommer etterhvert, men jeg vil ikke røpe det før julaften.

På hjemmebane går det som vanlig trått med julegavehandelen. Jeg er et ekte skippertaksmenneske, men har begynt i det små. Til helga må det skje, slik at fjerde søndag i advent bare blir kos, ikke stress. Ordentlig juleidyll skal det bli, med ryddig hus og tente lys.

Tror jeg, tralala!

08.12.2009

Livet er ikke så greitt i Hollywood heller...

Etter noen uker med inspirasjonstørke her på bloggen, så kom jammen inspirasjonen som sendt fra - ja, ikke himmelen, men Hollywood! Tabloidene oversvømmes av saftig stoff fra "over there", og til og med skandalene er større og mer glamorøse enn hva vi får til her til lands...

En gang i høst kjente jeg at jeg greide å irritere meg en smule over Hollywood-fruen Anna Anka, og hennes råd til sine medsøstre om hvordan ekteskapet skulle bevares. Den feministiske angrepsvinkelen var jo ganske fristende, men det var jo mange andre perspektiver man kunne fyre irritasjonen med, også. Hvilken relevans hadde hennes liv på solsiden, med swimming-pool og praktikanter for en som meg? Hvorfor prakket hun og media på meg disse rådene om hvordan jeg skulle holde på min mann? Hva med konenes lykke og tilfredstillelse i ekteskapet?

Nå er det pay-back-time! Til morrakaffen i dag koser jeg meg med saftige utdrag fra hjemmelivet hos familien Anka. Idyllen er visst ikke helt perfekt likevel, til tross for daglige blow-jobs eller hva det nå var. De tradisjonelle verdiene som fru Anka forfektet innbefatter også husbråk, mannemishandling og politibesøk. Og pre-nuptials, som vi alle vet hva er helt fra L.A. Law var på NRK på 80-tallet.

Jeg sitter her vinterblek, og drømmer om en extreme make-over i Hollywood-miljøet, om bukplastikk, fettsuging og brystløft. Spray-tan og high-lights.

Eller kanskje ikke? Livet er visst ikke så greitt i Hollywood, heller...

11.11.2009

Teaterbygg til Beaivváš

I går presenterte Beaivváš Sámi Nášunálteahter prosjektskissen for det nye teaterbygget, i samarbeid med Kautokeino kommune og Centrum Eiendom AS. Arkitekten er Jappe Nielsen. Sjekk ut sidene til GLR, nærradioen i Kautokeino for en titt på planene og bilder fra presentasjonen.

Et spennende bygg med rom for mange kulturopplevelser, og en flott base for turneteateret Beaivváš. Og hvis ting utvikler seg i riktig retning kan det kanskje bli et senter for kommunikasjon også! Tenk deg å kunne se en Beaivváš-premiere på pcen der hvor du er, eller oppleve en opera-forestilling i Milano i teaterbyggets nye storsal.

Jeg tenker på å gå langs en fakkelbelyst sti en høstkveld om en tre års tid, gjennom skogen opp til teaterbygget, på tur til åpningsforestillingen! Kanskje det blir en kavalkade over Beaivváš tidligere oppsetninger - eller kanskje det blir ny samisk dramatikk? Gleder meg uansett!

27.10.2009

Alternative karrierer

Jeg registrerer stor debatt om Bjarne-Håkon Hanssens direkterute fra toppen i norsk politikk, og rett inn i kommunikasjonsbransjens varme favn. Denne overgangen har så store etiske slagsider at jeg ikke gidder å argumentere mot det en gang. Han burde vite bedre. Men dette har da skjedd før?

Nå hender det jo - spesielt i det siste - at jeg får spørsmål om hva jeg skal gjøre nå? Slike spørsmål kommer gjerne fra mennesker som ikke helt forstår hvor spennende livet som opposisjonpolitiker kan være... Ikke alltid like spennende som livet som posisjonspolitiker, riktignok. Men det har sine sider! Uansett: alle folkevalgte har et ansvar overfor sine egne velgere, og overfor det organet de deltar i. Uavhengig av hvor de sitter ved bordet.

Tanken har likevel slått meg: hva kunne jeg eventuelt bruke mine erfaringer til? Ingen kommunikasjonsbyråer har forsøkt å rekruttere meg - ennå jeg syns jeg har opplevd mange mediestormer! Det kan jo kanskje tyde på at samepolitikken sees på som smal - og at en samepolitikers erfaringer ikke er relevante? Eller at en samepolitiker ikke opparbeider seg det attraktive nettverket en rikspolitiker får? Og det er sikkert riktig. Det finnes foreløpig ikke noe samisk kommunikasjonsbyrå der erfaringene mine ville være relevante, og nettverket mitt brennaktuelt. Kanskje jeg må starte et selv?

Keski Communication? Guovdageainnu Gulahallan? Sámi Public Relations? Det kunne kanskje vært noe? Kanskje jeg kunne fått etableringsstipend fra Sametinget, til og med. Jeg kjenner jo folk og systemet... Men hvem skulle kjøpt tjenestene mine? Samepolitikere? Selskaper som vil lobbe Sametinget?

Kanskje ikke helt det store markedet, nei. Jeg får bli i denne bransjen noen år til, tenker jeg! Til tross for at jeg stadig får konstruktive karriereråd fra norske politikere. Hvis det er flere som har karrieretips til politikere det ikke er bruk for, så tar jeg i mot dem med (ganske) behersket interesse...

26.10.2009

Reiseregninger som renselse

Det er tid for den store opprydningen i lommebok og vesker: hvor er alle kvitteringene fra reisene de siste (10) ukene? Det første tegnet på at jeg ligger på etterskudd med reiseregnskapet, er at lommeboka er så stappfull av kvitteringer at den ikke lar seg lukke. Det andre tegnet er at bankkontoen begynner å si i fra. Når far i huset begynner å stille ubehagelige spørsmål er det på tide å trø til. Det er nemlig som regel han som fyller tanken på bilen - og innimellom så demrer det for han at det er en temmelig ugunstig løsning. Han har utgiftene. Jeg har inntektene. Hvis de kommer da, det er jo avhengig av disse reiseregningene.

I dag har jeg gjort en virkelig innsats, og brukt noen gode timer på å rekonstruere valgkampturneen og det som fulgte etterpå. Jeg er kvitt alle kvitteringer, men som vanlig var det jo ikke til å unngå at noen kvitteringer ikke lar seg lokalisere. Da er det min filosofi at det er bedre å å refundert noe enn ingenting, så regningene blir levert.

Nå sitter jeg igjen som om jeg har gjennomgått en renselse... Rett og slett en zen-opplevelse av sjelelig ro og kontroll over tilværelsen. Det kan anbefales som alternativ til aromaterapi eller detox. Jeg er sikker på at jeg ser yngre og mer uthvilt ut. Veska og lommeboka er lettere. Skuldrene har falt tilbake og kolsetrolet har garantert senket seg. Jeg ser resultatet foran meg som en liten bunke grønne skjemaer, som skal ekspederes til ulike adressater i nabolaget. Og snart, om noe få uker, kan jeg kanskje til og med fylle tanken selv!

07.10.2009

Sjølaksen inn under Sametinget?

Dette foreslår sjølaksefiskere i Øst-Finnmark etter forgjeves å ha arbeidet for å få gehør hos dem som forvalter sjølaksefisket i dag, Direktoratet for Naturforvaltning. Det kan virke som om DN lenge har prøvd å desimere det tradisjonelle sjølaksefisket som har vært en viktig del av ressursgrunnlaget for sjøsamene gjennom historien. Bl.a. har man foreslått en konsesjonsordning for å begrense og regulere fisket.

Jeg er glad for at sjølaksefiskerne ser Sametinget som en alliert, men er svært bekymret for framtiden til sjølaksefisket - spesielt når vi hører at storebror Russland ønsker stans i all sjølaksefiske. Hva blir igjen av forsvaret for denne kombinasjonsnæringen, når utgangspunktet for norsk fiskeripolitikk nå har blitt at det ikke finnes særskilte rettigheter for sjøsamer og andre kystbeboere? Hvordan skal Norge da makte å forsvare dette fisket?

Kanskje man egentlig ikke har noe ønske om det...

21.09.2009

Om å stole på offisiell informasjon

Vel, vel... Valgdeltakelsen i Ávjovárri valgkrets var visst ikke 89,9% likevel. Akkurat nå er jeg litt flau over at jeg trodde det. De første beskjedene om valgdeltakelsen i Kautokeino var nemlig på 81,1%. Hvis summen av alle tre kommuner da skulle blitt 89,9, så skulle det vært nærmere 100% valgdeltakelse i Karasjok og Porsanger for å få summen til å bli 89,9%. Kanskje litt usannsynlig? Så viser det seg at kommunene hadde rapportert inn noen hundre flere stemmer enn dem som faktisk ble avgitt, og at tallene på KRD sine offisielle valgsider derfor var helt hinsides...

Når denne feilrapporteringen fikk konsekvensen at Samefolkets parti mistet sitt mandat i Ávjovárri til Høyre, så ble jeg litt usikker på om man i det hele tatt skal feste så stor lit til de offisielle tallene. Hva hvis også andre kommuner har rapportert litt sånn i hytt og pine? Både i Gáisi og Sør-Norge er sistemandatet avgjort av henholdsvis åtte og ti stemmer, og det skal ikke mye feilrapportering til før dette endrer seg.

I tillegg vet vi at velgerne hadde anledning til å endre rekkefølgen på listekandidatene. I Kautokeino har vi stor tradisjon for å bruke slike muligheter - opptelling av kommunestyrevalget er ingen liten utfordring... Ingen kandidater er foreløpig kåret, det skal gjøres av Sametinget en gang etter at de har fått inn (de korrekte og kontrolltellede) tallene fra kommunene. Derfor sitter jeg med den ugne følelsen av at den nye valgordningen ikke helt har svart til forventningene om et raskt valgresultat...

17.09.2009

Sofapartiet i motgang og medgang

Noen dager etter valget begynner livet å vende tilbake til det normale. Søvnunderskuddet er nesten banket ned, og det er liksom ingen som stresser med å diskutere politiske saker ennå. Vi diskuterer valgresultatet. Og for dem som ikke er drittleie ennå så har jeg noen betraktninger - om valgdeltakelsen i min valgkrets Ávjovárri.

Sofapartiet må se seg grundig slått - Ávjovárri hadde en deltakelse til Sametingsvalget på nesten 90%! Snakker om engasjement! Alle partier må ha mobilisert godt, og mange tidligere hjemmesittere må ha reist seg fra sofaen. Om jeg ikke er strålende fornøyd med våre egne resultater, så er jeg stolt over engasjementet i valgkretsen - velgerne bryr seg om Sametinget og sametingsvalget. Noen i den grad at de vil legge ned Sametinget, riktignok...

Men til stortingsvalget slo sofapartiet knock-out på de andre partiene. I følge Altaposten hadde Kautokeino, min hjemkommune, en valgdeltakelse på bare 59%... For en kontrast. Det betyr at mange av dem som møtte opp i stemmelokalene for å stemme, valgte bort stortingsvalget. Et aktivt valg - det var ikke bare det at de "ikke ble" å stemme. Hvorfor?

Når Sametinget opplever lav valgdeltakelse, så blir Sametinget utsatt for kritikk. Det blir snakket om tillitskrise, liten representativitet, informasjonssvikt, at partiene ikke greier å engasjere, at det der vanskelig å se forskjell på partiene. Lurer på om det er noen politiske kommentatorer som drister seg til å si at det norske demokratiet er inne i en tillitskrise i Kautokeino? At Stortinget oppleves som fjernt fra folket? At Stortinget ikke bryr seg om Kautokeino? At stortingspartiene snakker om saker som ikke engasjerer oss? Tør vedde på at ingen sier noe sånt, tvert i mot. Det er nok velgerne i Kautokeino det er noe galt med...

For min egen del syns jeg det var veldig vanskelig å avgi min stemme til stortingsvalget. Jeg syns ikke at noen av partiene hadde noen overbevisende politikk på samiske saker, som er veldig viktige for meg. Og ellers er jo partiene ganske like etter pensjonsforlik, rovdyrforlik, klimaforlik og så videre. Ja, jeg er opptatt av barnehagedekning, skoletilbud, helsetilbud, men det jeg brenner for er jo det samiske barnehagetilbudet, det samiske skoletilbudet, helsetilbudet til samer. Og det er jo ikke akkurat i fokus hos noen av partiene. Og når det samepolitiske alternativet ikke greide å stille liste, så ble jeg litt hjemløs.

Jeg stemte ikke på sofapartiet, men syns ikke det er så vanskelig å skjønne at noen gjorde det. Stortingspartiene har ikke brydd seg så mye med Kautokeino, og det er tydeligvis gjensidig. Vi får håpe på større valgdeltakelse neste stortingsvalg, hvis vi alle skjerper oss...

09.09.2009

Bekjennelser i høstmørket

Ikke mange dager igjen til valget nå. På søndag kl 15.00 åpner stemmelokalene her i Kautokeino, og da går jeg over fra valgkampmodus til valgfunksjonær. Jeg skal sitte og ta i mot stemmer, og se til at alt går riktig for seg under Stortings- og sametingsvalget her i bygda. Og, en gang natt til tirsdag vil vi ha fått stemmetallene i Ávjovárre valgkrets. Sannhetens time. Eller noe sånt.

Valgkampen har hatt noen uforventede forløp. Jeg hørte på Katri Sombys morgenkåseri på NRK Sámi Radio i morges. Hun delte ut prisen for valgkampens mest debatterte sak: Catwalken som tenderte til catfight. Hvis all PR er god PR skulle jeg ligge godt an, men jeg er jammen ikke sikker på at det er tilfellet. Derfor må jeg bekjenne hva jeg egentlig gjorde mens den beryktede debatten jeg ikke var invitert på en gang foregikk på Samisk Hus i Oslo. Ikke fest. Ikke moteshow.

Jeg lagde middag til mann og barn. Jeg dro fra Oslo tidlig lørdags morgen for å tilbringe lørdag kveld og søndag sammen med familien. Så mens noen samepolitikere (ingen presidentkandidater) debatterte bypolitikk, så sto jeg hjemme på kjøkkenet og lagde mat som var så begivenhetsløs at jeg ikke husker hva det var en gang. Uansvarlig og useriøs som jeg er... Lite glamorøst spør du meg.

Har jeg flere bekjennelser på lager? Tja... Har lagt meg til en dårlig vane: kaffelatte og sjokoladebolle på Statoil når jeg skal på en lang biltur - og dem har det vært mange av i høst... Det er selvfølgelig en av grunnene til at modellkarrieren ble heller kortvarig.

Ellers kan jeg avsløre at jeg er temmelig mett på valgdebatter, og svitsjer over til FEM hver gang Jens, Erna eller Siv dukker opp på skjermen. Når jeg blir lei av interiørprogrammer så følger jeg med på National Geographys serie om 2. verdenskrig. Vi kan aldri lære for mye om 2. verdenskrig. Problemet er at skulkingen av valgdebatter har gjort at jeg fortsatt ikke vet hva jeg skal stemme til Stortingsvalget.

Kanskje noen vil gi meg noen råd om dette? Hva bør en 40-årig trebarns-mamma over middels intressert i samepolitikk stemme til Stortingsvalget i Finnmark?

03.09.2009

Kvotekjøp eller gratiskvoter?

Stusset litt i dag da visepresident Balto gikk ut med brask og bram og lovte millioner i tilskudd til kvotekjøp for fjordfiskere. Dette går på tvers av det som Smith-utvalget har foreslått: nemlig at fjordfiskere skal ha rett til kvote - og at de ikke skal være omsettelige. Sametinget - også Ap - har støttet Smith-utvalget forslag. Hvis Smith-utvalgets forslag blir virkelighet, så kan Sametinget bruke disse midlene på helt andre formål. Spørsmålet blir: hva vet Balto om framtiden for Smith-utvalgets forslag, siden hun kommer med dette utspillet? Er det tilfelle at Ap har begravet disse forslagene så dypt at de aldri vil dukke opp igjen, og prøver Balto seg på en avledningsmanøver? Lanserer hun plan B fordi plan A er lagt død?

Det blir enda underligere når vi tenker tilbake på behandlingen av Sametingets budsjett 2009 i novenber i fjor. Da sto NSR m. flere bak et forslag om å sette av en avgrenset sum til kvotekjøp, som en avhjelping mens vi venter på finnmarksfiskeloven. Men dette stemte Ap på Sametinget i mot. Hva har skjedd internt i Ap i mellomtiden med denne saken som er så viktig for bosetningen langs kysten og sjøsamisk framtid? Jeg er ikke optimistisk etter signalene vi har fått fra Kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen, og blir enda mer skeptisk etter Baltos forsøk på avledningsmanøver!

28.08.2009

Sametingsåpning på svensk side

Denne uka ble det nye svenske Sametinget "invigdt" i Kiruna. Tre ting som er verdt å merke seg ved denne innvigningen (ikke sortert etter viktighet):

1. Kronprinsesse Victoria overvar åpningen, ikledt sørsamekofte. Jeg tror det har stor symbolverdi, og håper at det er blitt bredt kringkastet i Sverige. Jeg velger å tolke det som en støtteerklæring til sørsamene for deres strev med å opprettholde sin kultur. På svensk side er det spesielt tøft på grunn av alle rettssakene grunneiere har anlagt mot sørsamiske reineiere. Vet ikke hvor engasjert kronprinsessen er, men her er det jo lov å legge godviljen til...

2. Det nye svenske Sametinget består av 15 kvinner og 16 menn, så nær en 50% kjønnsfordeling som vi kan komme. Dette lover bra, og jeg syns det er spesielt artig siden jeg har deltatt i et mobiliseringsarbeid, som innleder på "tjeihelgen" det svenske Sametinget arrangerte i fjor høst.

3. Krøll med konstitueringen. Det svenske Sametingets møteordning tar tydeligvis ikke høyde for den parlamentariske situasjonen. Da jeg var på nettet onsdag ettermiddag, var Guovssonástis Per-Mikael Utsi valgt som styreleder (president). I går var jeg ikke online, men i dag ser jeg at Min Geaidnus Sara Larsson er styreleder. Rakk ikke engang å gratulere Per-Mikael...

Jaja, syns det er flott at de kvinnelige politikerne på svensk side endelig skal synes! Så gratulerer, Sara!!

18.08.2009

Debatt-blues

Etter en nok en lang valgkampdag satte jeg meg ned foran tvn for å se på - ja hva tror dere - en valgkampsending! Denne gangen var varianten mediekommentatorer som kommenterer medias iscenesetting av politikere. Det er vel bare sånne som jeg som er passe interesserte i sånt stoff, jeg hørte bare etter med et halvt øre. Poenget var: I Norge få ikke politikere briljere og resonnere slik som Obama får - (og det forklarer vel hvorfor vi ikke har noen Obama?). Men løsningen ble også presentert: hvis du er frustrert over ikke å få sagt det du skulle i en debatt - blogg om det!

Som sagt så gjort: i dag møtte jeg Per Sandberg (FrP) på Dagsnytt 18 på NRK p2 til debatt om deres samepolitikk. Under introen innrømmet programlederen hvor lite hun kunne om saken - i hvilke andre saker skjer dette? Under utannonseringen siterte hun ukritisk fra FrPs program uten å åpne for kommentarer på det. Hun ble et sannhetsvitne for FrP.

Det jeg ville sagt om jeg hadde fått kommentert sitatet fra FrPs program var følgende:

- Ja, FrP presenterer i programmet sitt noen floskler om at samisk språk og kultur skal leve. Men det skal ikke koste noe. Det viser deres forslag til statsbudsjett i 2009, i 2008 og tidligere år, der de bl.a. vil kutte støtten til samiske barnehager, til samisk i grunnopplæringen og til samiske aviser. Det er FrPs politikk i praksis. Strupetak på samisk språk. La dere ikke lure!

Så det så. Der fikk jeg det ut. Lurer på om det funker. Og om noen som hørte Dagsnytt 18 leser det.

17.08.2009

Hardt arbeid gjenstår fortsatt!

På mange måter har jeg valgt minste motstands vei som samemamma. Jeg oppdrar ungene mine i en bygd der samisk fortsatt er hverdagsspråket, og der jeg slipper å stå på barrikadene for et samisk skoletilbud. Ikke det at jeg alltid har vært fornøyd med barnehage- eller skoletilbudet, men jeg slipper iallfall å argumentere for at samisk språk er viktig.

Dette gjelder ikke flertallet av samiske foreldre. Saken om samiskklassen i Alta er ett eksempel på at samiske foreldre må være over gjennomsnittet engasjerte, motiverte og kapable for å sikre barnas rett til opplæring i og på samisk. De må selv ha et genuint ønske om samiskopplæring for sine barn, de må være bedre informert enn skoleledelse og kommune om barnas rettigheter, og de må ofte selv rekruttere lærere.

Jeg spør meg om hvor mange samiske barn som ikke får et tilbud fordi foreldrene ikke makter å stange hodet mot skolebyråkratiet, eller fordi foreldrene ikke vet om barnas rettigheter? Hadde jeg selv hatt krefter til dette, ved siden av jobb og andre hverdagsutfordringer?

Hva kan vi gjøre bedre? Samisk skole er som et mangehodet troll der alt henger sammen, men du likevel ikke får has på udyret fordi det vokser ut nye hoder for hvert du kutter av.

- styrking av lovverket: Alta-saken viser at ti elevers-grensen for opplæring på samisk kan være en bremsekloss. Opplæringsloven bør forbedres til individuell rett til opplæring på samisk, evt. med lavere krav til elevantall. Sametinget og Kunnskapsdepartementet må ta jobben.

- styrking av informasjonsarbeidet. Altfor få skoleeiere, skoleledere eller foreldre kjenner samiske barns rettigheter. Sametinget bør konsentrere seg om å nå foreldrene, så kan Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet ta de andre

- styrking av tilsynet. Fylkesmennene har ansvar for tilsyn også når det gjelder samiske barn. Samiske barn har rett til tilpasset opplæring. Trenger vi et eget Språktilsyn for å få en bedre vaktbikkje enn det Sametinget greier å være?

- rekruttering til lærerutdanning. Det nytter lite med rettigheter, tilsyn eller informasjon hvis ikke det er praktisk mulig å gjennomføre opplæringen. Rekruttering til læreryrkene er spesielt viktig hvis man ønsker å styrke samisk språk. Det er hard konkurranse om studenter med kvalifikasjoner i samisk. Jeg ser to veier: desentraliserte studietilbud for å nå voksne studenter, og spesielle rekrutteringstiltak som stipender. Men: styrker vi rekrutteringstiltakene her, så må vi også godta at det blir færre søkere til andre viktige studier... (vi er tross alt et lite folk)

- rekruttering til læreryrket. Ikke nok med å rekruttere til læreryrket, de ferdige kandidatene må faktisk ut i skolen - og her er det igjen knallhard konkurranse om arbeidskraften fra samisk media, samisk institusjoner og offentlig forvaltning. Har ingen andre svar enn at virket som samisk lærer må være konkurransedyktig både mht lønn og andre vilkår.

- og da kommer vi over på læremidlene. I motsetning til Ap så mener jeg at denne saken ikke er løst, og heller ikke vil bli løst med ensidig fokus på gratis læremidler.

- hva kan løses med ny teknologi? Teknologien har ikke bare gitt oss vansker med samisk tegnsett osv. Noen ganger gir den oss løsninger også. Ny teknologi åpner muligheter for fjernundervisning og digitale læremidler. Fjernundervisning gjennomført på en god måte, og med det riktig utstyret kan være en viktig del av et desentralisert samisktilbud, men må suppleres med språkbad, samiskleir, hospitering eller andre tiltak som lar elevene møte andre samiske elever og lære sammen med dem. Digitale læremidler kan raskere og billigere fornyes, men krever riktig utstyr og kompetanse hos både elev og lærer.

Den foreløpige konklusjonen er at det finnes et hav av utfordringer, og ikke ett enkelt svar på noen av dem. Men ingen kan være nærmere problemstillingen enn Sametinget. Ingen bør ha bedre kompetanse enn Sametinget på området. Har Sametinget de rette verktøyene, partnerne, ressursene, myndigheten for jobben? Har vi som samepolitikere nok politisk vilje?

Noe annet svar enn JA på det siste spørsmålet burde få oss alle til å stemme FrP...

11.08.2009

Hva med hverdagspolitikken?

Det er litt av et paradoks at samme dagen som den rødgrønne regjeringen fronter sine samepolitiske milepæler, så får vi vite at den samiske klassen som skulle opprettes i Alta fortsatt ikke er avklart. Paradoks fordi man fra Ap sin side har argumentert med at "hverdagspolitikken" skal utvikles til fordel for ubehagelige og kontroversielle rettighetssaker slik som Kystfiskeutvalget og Mineralloven.

Skole, språk, kultur - det må jo være ukontroversielt? Men, nei, ikke i Alta, der en foreldregruppe har krevd undervisning på samisk for sine barn fra høstens skolestart. Kommunen ble gjort kjent med dette kravet i november, og nå, 8 dager før skolestart er det fortsatt uklart om det blir noe tilbud.

Det er også litt vittig hvordan sametingsrådet forsøker å bagatellisere de sakene de har vært på kollisjonskurs med regjeringen i . Hvor troverdig er det av Egil Olli å være fornøyd med utviklingen av sametingsbudsjettet nå - når han ikke var det i fjor høst? I pressemeldingen fra AID om de gode lovkonsultasjonene med Sametinget har de "glemt" å nevne kontroversene om mineralloven. Det må jo være fordi det er en liten fillesak, eller hva?

28.07.2009

Buffy i øsende regn - Riddu-rapport

Ting går tregt i sommervarmen - her kommer en ti dager gammel festivalrapport fra Riddu Riđđu...

Jeg hadde helt rett når jeg spådde at Riddu kom til å slå andre festivaler på kjentfolk-faktoren! Utrolig mange kjente og kjære - og en del veldig uventede festivaldeltakere! (Pansertantene mine...) Det tok evigheter å patruljere festivalområdet, nettopp fordi det var så mange kjente man måtte ta seg en prat med. Slekt, venner, gamle skolekamerater, NSR-veteraner, tidligere arbeidskolleger - you name it! "Alle" var på Riddu.

Jeg observerte også noe artig: Riddu er blitt så etablert som festival at mange av de årvisse gjestene har opparbeidet seg sine egne tradisjoner og ritualer. ( "Vi pleier alltid å campe akkurat her", "Vi har grillmiddag fredags kveld", "Vi tar med oss både telt og lávvu", " Vi får alltid med oss Sesam-seminaret", " I 2006 (alternativt 1999, 2004, 2007) så gjorde vi det/ skjedde dette...") Noen flere antropologer på tur?

Riddu greide ikke å slå Skiippagurra på maten - de store kulinariske høydepunktene opplevde jeg utenfor festivalområdet (takk for maten, Terje!), men doene var det ingenting å si på. Korte, siviliserte køer, godt med dopapir - ingen våtservietter sånn som på Midnattsrocken, dessverre. Iallfall ikke i doene nærmest scenen. Midnattsrocken fortsatt best på do!

Det store musikalske høydepunktet var fredags-kvelden da Buffy sto på scenen. I øsende regn. Noen ivrige fans prøvde å dra meg med inn i mølja foran scenen - men der kunne jeg ikke holde paraplyen min... Ærlig talt: regn i ansiktet gjorde noe med stemninga for meg, det ble litt kjipere. Men lenger bak fikk jeg stå med paraplyen min og rocke, og da tok det seg opp! Da hun spilte Starwalker fikk jeg til og med ståplass på en benk - og det var HERLIG! Heya-heya-heya-heya!
-hey-hey! Tårene rant og brystet svulmet, og det var VÅR Buffy! Vår stemme! Vårt håp!

27.07.2009

Sommerferien over?

Dette var det siste glimtet av Hellmobotn for i år. Det betyr at sommerferien er over for meg, nå begynner valgkampen (og noen mindre familie-arrangementer innimellom...)

Egentlig skulle jeg legge ut et annet bilde fra Hellmoa, et bilde av utsikten innover når du har strevet deg opp den først stigningen fra marka. Det bildet tok dessverre kvelden sammen med mobiltelefonen min, som ikke tålte møtet med det lulesamiske kjerneområdet...

Poenget var uansett at departementet for noen år siden var veldig opptatt av å verne dette vakre området, bl.a. på grunn av furuskogen. Dette var oppstarten til en stor debatt om vern og bruk i samiske områder - en debatt som fortsatt er veldig aktuell. Nå har det vært stilt fra departementet veldig lenge - det kan være fordi selve tankegangen om samisk bruk er tung å svelge, eller det kan være fordi man ikke ønsker fokus på vernearbeid i samerettsdebatten som foregår. Eller det kan rett og slett være fordi orkanen Narve la ned store deler av den verneverdig skogen da den herjet...

Det var de glisne restene av furuskogen jeg tok bilde av. Jeg syns den første bakken opp fra marka er tøff, og når jeg andpusten har kreket meg opp, så forventer jeg å bli omsluttet av en trygg og god furuskog, med veldig godt bærterreng... Jeg blir fortsatt skuffet over synet som møter meg - altfor åpent og lyst - og med noen tynne pistrete småfuruer... Bærterrenget har ikke blitt bedre - men det har blitt mere gress.

En skjebnens ironi, spør du meg. Furuskogen skulle vernes bl.a. mot samisk bruk. Men det var naturen selv som la den flat. Det er som om noen har tenkt: komme her og komme her! Jeg skal vel vise dere hva denne skogen kan brukes til!

Nye hytter har det blitt nede på marka!

16.07.2009

Midnattsrock i midnattssol

Helt uforskyldt og nesten inkognito opplevde jeg midnattsrock i midnattssol på Brennelvneset. Og siden jeg er en ekte nostalgijunkie måtte jeg mimre litt om midnattsrocken sommeren -86 - min første festivalopplevelse. Det var før jeg lærte å kle på meg skikkelig, frøs på meg en skikkelig blærekatarr der jeg virret rundt i pastellfargede høyvannsbukser. Husker ingen do-opplevelser - kanskje jeg ikke gikk på do i -86? Eller kanskje do-nevrosene er et tegn på alderdomssvakhet?

Uansett - tilbake til årets midnattsrock, som måtte ha vært en stor opplevelse hvis man var i den rette alderen og sinnstemningen. Jeg, som allerede er ganske festivalblasert, gikk rundt med en "been there - done that"-følelse hele tiden. Musikken hadde jeg stort sett hørt før, det ble litt gammelt nytt, selv om jeg selvfølgelig ikke kunne la være å rocke litt under slagerparadene til Deep purple og Intrigue. Det var tropenatt og sinnsykt mye folk og god stemning. Men maten var bedre på Skiipagurra... Den eneste ordetlige oppturen var - ja, du gjettet riktig - doene på midnattsrocken!

Mange doer - rene doer - korte køer - alltid dopapir - og til og med våtservietter!! Full pott til Midnattsrocken! Gratulerer med innsatsen. Forklaringen kom i Finnmark Dagblad: et eget do-team bestående av damer - og tømming hver sjette time...

Jeg ser fram til å sjekke om Riddu Riđđu greier å toppe dette! Programmet har Riddu allerede vunnet på - Buffy St. Marie er det store trekkplasteret for mitt vedkommende. Nå gjenstår maten (Skiippagurra leder) og doene (Midnattsrocken). Når det gjelder kjentfolk tror jeg Riddu blir en höjdare...

Og så håper jeg at sommervarmen holder helt til Manndalen... Avreise i dag! Og hvis du tror det er bare fest og moro som står på programmet så tar du feil - vi starter med en ordentlig debatt!

15.07.2009

Outsourcing av asylmottak og klimaproblemer

Vi - og da mener jeg oss mennesker i aller videste forstand - har noe felles utfordringer som krever løsninger. Klimaendringene og flyktningeproblematikken. En ikke ubetydelig del av verdens befolkning er på flukt på grunn av krig eller sult i områdene der de bor. Etterhvert vil vi vel se at det ene problemet (klimaendringer) øker det andre problemet (klimaflyktninger).

I vårt rike, velfungerende og fredelige land så har vi funnet vår egen løsning på det første problemet: vi kan kjøpe klimakvoter fra fattigere land. Dermed kan vi ufortrødent fortsette vårt energiforbruk og salg av olje og gass til andre. Det er bedre at de andre sparer - de forurenser relativt mer med den skitne energien sin! For meg smaker dette av lettvinte løsninger og avlat - og jeg har derfor ikke kjøpt en eneste privat klimakvote - prøver bare å skjerpe meg i hverdagen.

Nå har Frp lansert en lignende løsning på flyktningeproblematikken: vi kan outsource asylmottakene til afrikanske land - som en gjenytelse for bistand! Dette er en ordentlig Kinderegg-løsning: tre ting på en gang: 1. Vi får egennytte av bistandskronene - og det er sikkert billigere å drive asylmottak i f.eks. Uganda, 2. Vi slipper å ha "dem" (asylsøkere og flyktninger) ubehagelig nær "oss" (nordmenn) 3. siden de fleste likevel er lykkejegere uten noe reelt beskyttelsesbehov, så vil vi skremme bort nye lykkejegere som ikke har lyst til å slå seg ned i afrikanske stater.

Jeg har ikke ord for å beskrive hvor provoserende og egoistisk jeg syns dette forslaget er. Derfor nøyer jeg meg med å påpeke at jeg regner med at noen asylsøkere faktisk kommer fra stater Norge gir bistand. Det er jo interessant i seg selv - hva kan vi som forkjempere for menneskrettigheter gjøre med det? Men hovedpoenget mitt var at det blir litt absurd å sende dem til asylmottak i de samme statene - drevet av myndighetene de er på flukt fra...

Uansett - dette forslaget satte for meg klimapolitikken vår i et nytt lys. Er det ikke nettopp outsourcing av problemer vi selv har skapt? Vi betaler noen andre for å gjøre den jobben vi egentlig skulle ha gjort selv? Fordi det er mer behagelig og billigere for oss...

14.07.2009

Naturlig skjønnhet og hvordan oppnå det

Det er med "naturlig" skjønnhet som med "naturlig" fødsel - oppskrytt! (Og gjerne av mannfolk som ikke har peiling på noen av delene.) Jeg er av den bestemte mening at naturen kan ha godt av litt assistanse på både den ene og den andre måten, og heldigvis lever jeg i et samfunn der mulighetene er plenty av både utvortes og innvortes hjelpemidler.

- Naturlig skjønnhet my ass! tenker jeg innbitt etter å ha fått fjeset høytrykksspylt med saltvann for deretter å ha blitt penslet med syre. Eller etter å ha blitt smurt inn med brennvarm voks for deretter - ja, dere vet hva jeg mener! Eller når jeg ser det ulekre synet av meg selv med plasthette tredd ned over ørene i speilet hos frisøren.

- Naturlig skjønnhet my ass! tenker jeg når jeg leser det Zadie Smith - eller var det Virginia Wolf - sa om hvordan vi kvinner kunne ha lært oss gresk eller tatt doktorgraden på den tiden (og energien) vi bruker på skjønnhetspleie eller på å gruble over om vi ser bra nok ut.

Og samvittigheten: Som feminist, urfolkskvinne og mor til tre døtre burde jeg vel egentlig gjøre opprør mot dette dyre og tidkrevende vestlige skjønnhetstyranniet. Så, i tillegg til ubehaget, kostnadene og tiden det tar, så føler jeg meg både utilstrekkelig fordi jeg ikke er en 1,75 m høy langbent 50 kilos ungjente - og overfladisk fordi jeg gjerne skulle vært det! Dette må være kvinnefellen de luxe...

Etter en dag på kjøpesenter, der jeg (helt uten assistanse fra noe salgspersonale) har latt meg overbevise om at jeg trenger stiletter for øyenvipper (det høres mye lurere ut på engelsk), lip-gloss som må legges i to lag med ulik farge og glans, og et nytt par av yndlings-jeansmodellen bare fordi den har kommet i en ny farge, erklærer jeg kjøpestopp og opprør mot forbruks- og skjønnhetshysteriet. Jeg skal prøve ut det der "naturlig skjønnhet"-konseptet. Med visse modifikasjoner, vel og merke. Jeg må jo bruke opp det jeg allerede har kjøpt. Og jeg gjør et unntak for duodji og kofte-stash - sånt må man kjøpe når man har mulighet til det - man kan ikke vente til man trenger det, da er det ikke sikkert man får tak i det.

Et spørsmål, jenter: hva er det dummeste dere har kjøpt eller gjort for å hjelpe naturen? Jeg nominerer følgende:

1. Strømpebukser med selvbruningseffekt
2. Batteridrevet krølltang for øyenvipper
3. Blyant til å farge neglespissen hvit fra undersiden

Er det noen som slår dette??

05.07.2009

Tissepause på festival

Det finnes bare en situasjon som får meg til å ønske at jeg var mann, ikke samedame, og det er når jeg er på do på festival. Tenk å bare kunne snike seg litt sånn diskre bak en hesje eller noen busker, åpne smekken - og lette trykket...Ahh...! Må være herlig.

Men jeg er kvinnfolk og står i kø foran sommerens mest ulekre felt-toaletter... Uæhh...!

Når det gjelder festivaler så rangerer jeg dem etter headlinere, muligheten for å treffe kjente og fasilitetene. Det er her toalettene kommer inn. Ja, det må være tilgang på mat på festivalområdet, det må være tilgang på drikke på festivalområdet, og det må være gode tissemuligheter. Hva er viktigst? Akkurat når man står i dokø og gledegruer seg, så er det doene som teller.

Har vært på Skiippagurra-festivalen. Utmerket program, men veldig synd at Hellbillies avsluttet konserten så brått - uten å spille Krasafaren steinbu bl.a. De hadde også et OK øl/varmetelt - men der satt av en eller annen grunn alle røykerne - pyton. Etter røykeloven er man ikke lenger kalibrert for å håndtere tobakksrøyk i sånne mengder - ut igjen. Maten var noe av det beste jeg har spist på festival. Reinkebaben fra Østlia gårdsprodukter var kjempegod - men premien går til grillet sjølaks i bobolibrød med urtedressing fra Lupton. Den satt!

Men doene... På festival skal man være veldig forsiktig med hva man drikker - for det skal ut igjen - noe raskere enn annet... Jeg er jo over førti - så jeg tenker på konsekvensere, og det blir ikke riktig så festlig som det kunne blitt. Dobesøkene må også planlegges i forhold til programmet ("Nå begynner Alit Boazu å rigge til, best å gå på do før de begynner").

Doene i Skiippagurra kan man si mye om. Men en ting skal de ha: folk i dokøene var veldig hyggelige. Sjelden har jeg blitt så godt veiledet i hvilke doer det var best å unngå, hvor det manglet papir etc. Dette varierte jo utover kvelden: det skal ikke mer enn en uheldig festivalgjest med magetrøbbel til for å senke standarden betraktelig.

Trikset er også å ha litt dopapir på lomma, og gjerne noen våtservietter. Må jo tenke på hygienen... Sterke lårmuskler er også en fordel - slik at du ikke nødvendigvis MÅ sette deg på setet hvis det er preget ev flittig bruk. Vesker og sånt bør være festet på kroppen - sånn at du ikke nødvendigvis må sette dem fra deg på gulvet. Og så er det bare å trekke pusten dypt inn og styrte inn - og få det unnagjort!

Takk til Skiippagurra for to artige kvelder! Det kan bli flere festivalrapporter i løpet av sommeren...

25.06.2009

Heia Sápmi!

I disse dager spiller Team Sápmi - det samiske herrelaget - i Viva World Cup i Nord-Italia. Sameradioen melder om tomme tribuner når laget vårt spiller. Hva? Vil ikke Italia se sameguttene briljere med ballen? Kan du skjønne - i en av Europas store fotballnasjoner. Hvor er AC Milans og Juventus' talentspeidere??

I sånne øyeblikk blir jeg rammet av akutt 80-tallsnostalgi. Jeg er tilbake på Báktevárri stadion sommeren -86, med neonfargede klær og permanentkrøller, som publikum på den første landskampen mellom Sápmi og Åland. Sápmi vant! Jeg kan ennå kjenne nasjonalfølelsen bruse gjennom brystet! Jeg var så stolt! Dette var vårt lag -Sápmi-spillerne var så kule! Kalle Tjäders Maradona-rundkast etter en scoring husker jeg ennå i dag. Flere tusen tilskuere - det er jeg brennsikker på at det var - har aldri sett så mye folk i Kautokeino noen gang senere!

I dag spiller Sápmi i Nord-Italia for noen få tilskuere, og jeg kan ikke for at jeg syns det virker litt stusselig i sammenligning. Team Sápmi burde spille her i Sápmi - hvem har glede av dem i Nord-Italia? Ja, jeg vet at Viva World Cup var i Gällivare i fjor sommer, men da hadde jeg baby og greier og var lite klar for cup- og festivalrunddansen. Hvordan var stemningen? Noen som var der?

Kanskje går det ikke an for meg å gjenskape følelsen av å være 17 år og ha livet foran seg, og være stolt av noe som hørte oss til. Da jeg vokste opp var det ikke noen selvfølge at det samiske var kult. Bildet i offentligheten var at vi var sørgelig traurige og gammeldagse, eller politiske aktivister. Det kule kom først senere - og det jeg husker best fra min tidlige ungdom var Beaivváš med Min duoddarat - og landskampen Sápmi-Åland. Ja, jeg husker Mari Boines første plate, jeg husker Karasjok-guttenes gálssot-hearvvat, men Sápmi-Åland seieren var det største
som hendte!! Jeg husker det neongule skjørtet jeg hadde på meg da jeg bløffet meg inn på Ája om kvelden, og at det var første gang jeg så en gutt med kofte OG blekede jeans. (Gjett hvem det var...)

Back to the eighties! Viva Sápmi! La oss få en EKTE landskamp på hjemmebane!

23.06.2009

Sommeren kommer brått på!

Når man bor i nord, så er man ikke bortskjemt på sommer. Hvis solen titter fram, så skynder vi oss å ta en pause i snømåkinga, og setter oss ned på sparken... Uti juni har (kanskje) snøen blitt borte, det har kanskje blitt grønt - og myggen har iallfall kommet. Men jeg klarer liksom ikke helt nyte sola. Jeg er hele tia sikker på at den snart blir borte - og at vi blir straffet med regn og kuling resten av sommeren. Jeg er vær-pessimist av ren selvoppholdelse. Da blir jeg aldri skuffet over været...

Sola og sommeren dukker plutselig opp en dag i juni - men er jeg klar for den? Som regel ikke. Til tross for at alle ukeblader - og noen aviser også - i månedsvis har gnålt om sommergarderoben, sommersveisen, tørrbørsting, selvbruning, hårfjerning, pedikyr, celulittkurer osv. Jeg er fortsatt vinterbleik, og sommerklærne er ikke pakket fram. Ja, sommerklærne pakkes fram - de kjøpes ikke inn hver vår. Lite slitasje på dem, med andre ord. Vinterklærne henger som regel framme hele året, til sammenligning...

En solskinnsmorgen i juni står jeg fortvilet foran klesskapet og prøver å bli inspirert. Fortsatt er det mer av meg som skal dekkes til enn det som skal vises fram, og det betyr at mulighetene for å ønske sommeren velkommen er begrenset. Det blir standardgarderoben med en (1) sommerinnrømmelse: sandaler som viser tærne - selv om jeg ikke rakk å lakkere dem i sesongens nye korallfarge.

Tenker litt på áhkku, som heller kledde på seg enn av seg. Ikke har vi vær til disse sommeklærne, og den gjennomsnittlige samekroppen svarer ikke til idealmålene i ukebladene uansett. Har du forresten sett en samemann på sommeren? Ansiktet og hendene er knallbrune - resten er blendahvitt. Våren er vår tid for å nyte sola! Sommeren tar vi som den kommer. Hvis den kommer.

18.06.2009

Avisbud med feil farge

I går kunne Altaposten melde at to abonnenter hadde sagt opp avisa etter at en mann med afrikansk opprinnelse ble observert under opplæring som avisbud. Et annet avisbud, en innvandrer, kunne fortelle at han har opplevd utrivelige episoder "men 70% av kundene er greie".

Hverdagsrasisme har tidligere vært tema i Altaposten, etter trusselepisoder i ungdomsmiljøet. Da sto også samer fram og fortalte at de kunne oppleve det som belastende å være same i Alta. Altaposten skal ha ros for å ta opp slike ubehagelige tema. Samtidig vet vi at avissidene i Finnmarksavisene noen ganger går over alle støvleskaft med desinformasjon og angrep på samer og/eller reindrift. Dette er medias rolle på godt og ondt. Noen ganger er jeg glad for at ungene mine foreløpig bare leser tegneseriene i avisene. Jeg gruer meg litt til den dagen jeg må forklare og forsvare all den undertykkingen samene, Sametinget og reindrifta driver med... I vinter ble jeg kontaktet av en mor i reindrifta. Hun kunne fortelle at hennes nesten voksne barn opplevde det som veldig belastende, og det gikk på motivasjonen løs når det gjaldt å etablere seg i reindrifta.

Den tøffe debatten setter noen merkelapper på oss samer, som blir til sannhet bare de gjentas ofte nok. Mange vil nok mene at dette ikke har noe med hverdagsrasisme å gjøre. Kanskje ikke. Men det synliggjør noen holdninger og fordommer som finner sine paralleller i tidligere tiders syn på samer som "mangelfulle" på mange måter. Å si opp avisa fordi avisbudet har feil farge - det er et mye tydeligere uttrykk for hverdagsrasismen. Det er lett å sette fingeren på, og de aller fleste av oss vil klart ta avstand fra det. Dermed er det lettere å snakke om det også. Det finnes hverdagsrasister. Herved er det bevist.

Men har debatten om samesak noe med holdninger og fordommer å gjøre? Eller er det bare opplyst samfunnsdebatt?

17.06.2009

Teknologi - demokrati eller overvåkning?

Er du på Twitter? Jeg har vært der noen måneder (NSR er der også...), men er fortsatt en twitter-amatør, på den måten at jeg stadig oppdager nye muligheter. Ikke at man har tid til å sette seg inn i alt, da... Det mest overraskende med twitter for min del var å kunne sette pris på "short stories" altså litteratur - noveller på inntil 140 tegn. Utrolig at man kan si noe meningsfylt og tankevekkende i en litterær form på 140 tegn... Den andre a-ha-opplevelsen var all humoren: jeg har mye moro av å følge profilene Tulle-Jens og NestenSivJensen, mye god samfunnssatire der! At jeg i tillegg får mange tips om aktuelle saker og nye kilder er en selvfølge.

Men nå: med urolighetene i Iran i forbindelse med valget der, så kommer Twitters funksjon i forhold til demokratiutvikling virkelig til syne. Som mange totalitære stater forsøker også Iran å kontrollere informasjon og kommunikasjon via internett, enten det dreier seg om søkemotorer, mail-trafikk eller sosiale medier som Facebook for den saks skyld. Twitter har de ikke helt fått taket på - og det har gjort Twitter til en viktig kanal for umiddelbar informasjon om hva som skjer i Iran. Kanskje en av de få?

Det får meg til å tenke på tidligere oppstander i totalitære regimer, slik som i Kina eller i Øst-blokk-landene. Hadde historien sett annerledes ut med tilgang på moderne informasjonteknologi? Har vi bedre muligheter til demokratiutvikling i dag fordi teknologien kan være en kraft og ikke bare en motkraft? Og i et samisk perspektiv: ville Alta-saken utviklet seg annerledes med den umiddelbarheten mobiltelefoner og Twitter gir?

På den andre siden: denne uka har også vist oss at den nye teknologien gir muligheter til overvåkning man ikke hadde tidligere. Jeg kjenner et snev av samisk paranoia når jeg tenker på at de mailene jeg sender slekt, venner eller samarbeidspartnere på svensk side går via svensk overvåkning... Tror jeg må skrive mer på samisk for å gjøre det litt vanskeligere for dem. Kanskje det kan bli noen arbeidsplasser ut av det? Egne samisk oversettere tilknyttet svensk etterretning? Kanskje de har det allerede, for alt jeg vet...

16.06.2009

Navnet skjemmer fortsatt ingen?

Det måtte jo bare komme! Har egentlig skjønt at noen ladet opp til det lenge, derfor dette tidligere blogginnlegget. I løpet av de siste ukene har jeg sett det samme leserinnlegget publisert i flere aviser, der jeg blir avkrevd en selvangivelse av identitet og etnisitet. "Er Aili Keskitalo same?"

Leserinnlegget er utformet slik at jeg ved å bekrefte min samiske tilhørighet med det samme fradømmer alle sjøsamer deres identitet - alternativt kan jeg hevde at de har rett til å være sjøsamer - men da er jeg selv diskvalifisert som same. Fordi jeg heter Keskitalo, og det kan ikke en ekte same hete. Ikke egentlig.

Mens jeg funderer litt over dette valget (og om jeg i det hele tatt ser behov for å stå fram som same - etter førti år som same) så spør jeg igjen: etter det vi vet om samisk historie og norsk jordsalgs- og navnepolitikk - forteller egentlig etternavnet alt om etnisk tilhørighet?

27.05.2009

Vekker om Barnekonvensjonen

Sitter på seminar om FNs barnekonvensjonen og har nettopp hørt på Redd Barnas innlegg. For meg som politiker er det naturlig å tenke på Barnekonvensjonen som et politisk verktøy som kan brukes for å sikre samiske barns rettigheter - slik som til språkopplæring, medietilbud, helsetjenester som er tilpasset samiske barns behov. Dette er viktig, og det er riktig at konvensjonen - som faktisk har forrang foran norsk lov - kan brukes som et politisk verktøy.

Men konvensjonen er også en kraftig påminnelse til meg som mor, som medmenneske,som politiker om at samiske barn også er utsatt for vold og overgrep. Akkurat som norske barn, og barn i andre land og verdensdeler, må samiske barn beskyttes mot dette. Barnekonvensjonen er ikke bare et verktøy som vi samepolitikere kan bruke overfor norske myndigheter - men også en konvensjon som forplikter OSS SELV til å bry oss om hvordan barn i våre nærmiljøer har det. Den forplikter oss til å høre barnas stemme om hvordan de har det, og ta det på alvor.

Dermed ga jeg meg selv en hjemmelekse: hva kan vi gjøre selv for å sikre at barnekonvensjonen gjelder også for samiske barn? Hva mener du?

Samtidig minner jeg om noe vi har gjort: Sametinget bevilget i sin tid penger til den samiske mannsforeninga Dievddut for å lage et hefte om seksuelle overgrep. Dette ble en bok, som nå er utgitt.

26.05.2009

Politisk verksted på hotellrommet

Sametingets plenumssamlinger kan bli litt vel intense. Da må vi prioritere ned både badstu og andre kveldsaktiviteter til fordel for politisk arbeid. Ofte samles vi inne på trange hotellrom, for ikke å gå glipp av den sosiale siden av politikerlivet- Man tenker bedre ofte bedre sammen.

Det kan være vanskelig å få med seg de riktige dokumentene når man pendler mellom møterommene på Sametinget og hotellrommet. Her er noen av de dokumentene jeg prøver å ha med meg overalt.

25.05.2009

Hotell-livets gleder, del 2

Har i forbindelse med tidligere plenumssamlinger på Sametinget blogget om hotell-livets tvilsomme gleder... Nå er jeg installert på hotell igjen, men denne gangen har jeg forberedt meg kjempegodt!
- Gunn-Britt har lånt meg multikontakt-skjøteledning slik at jeg kan se på tv og lade mobiltelefonen samtidig

- Jeg har tatt med meg fiberbrød slik at savnet etter havregrøten ikke blir for stort

- Jeg har pakket viktig ekstrautstyr som hårføner og i-pod-høyttaler

- Jeg har nektet å flytte inn på det rommet der air-condition-anlegget bråker så innmari. (Det gjenstår å se om jeg har valgt riktig rom)

- Jeg pakket mitt eget badesalt og sysaker i tilfelle jeg ikke fikk oppgradert rom

- Jeg hengte opp koftene og tørklene med en gang i håp om at de glatter seg ut til jeg må pynte meg. Ny rekord når det gjelder medbrakte tørkler: seks stykker. Kunne ikke bestemme meg hvilket som passet til den nye kofta...

Alt bør legge til rette for et vellykket hotellopphold! ( Bortsett for at det er litt vanskelig å gjøre hotellrommet om til et politisk verksted - tørklene tar som dere ser av bildet enten en hel seng eller en hel stol...)

19.05.2009

Har du kjent på den samiske språksmerten?

Forleden var det et leserinnlegg i en Finnmarksavis der en kvinne følte seg diskriminert fordi Sametingets norskspråklige hjemmeside henviste til valginformasjon under den samiske headingen: Válga. Det stemmer, også på den norske versjonen av web-siden kan man se den samiske headingen. Er dette diskriminerende?

Jeg slutter aldri å bli overrasket hvordan bruken av samisk språk kan provosere. Synet av samiske stedsnavn på skilt kan gjøre at folk griper til våpen - for å skyte på skiltene. Samisk stedsnavn på kart. Unge fotballspillere som snakker samisk seg i mellom på fotballbanen. Bare det å se eller høre samisk opprører, gjør at noen føler seg utenfor, synliggjør en samisk forhistorie og nåtid som både på personlig og kollektivt nivå føles truende.

Jeg har selv kjent på denne språksmerten. Jeg vokste opp omtrent som en analfabet i samisk i en bygd der samisk var hovedspråket. Jeg har kjent meg dum, usikker, utrygg, utenfor. Men jeg ble aldri sint. Hvor kommer dette sinnet fra? De følelsene jeg opplevde var min fremste motivasjon til å lære mer og bruke mer samisk.

Jeg syns det er flott at Sametinget bruker litt samisk også på de norskspråklige sidene. Ordene valg - válga bør være gjensidig gjenkjennelige. Jeg syns ikke dette ene ordet bør gi noen grunn til å kjenne seg diskriminert. Jeg er lei for at språksmerten er så stor hos noen at de føler det som et overgrep å lese ett samisk ord på en norskspråklig side. Hva kan vi gjøre med det? Må vi utslette alle spor av samisk - eller kan vi håpe på at noen samiske ord her og der vekker nysgjerrighet og gir motivasjon til å lære mer?

Hva syns du - er ett samisk ord på en norskspråklig webside diskriminerende?

Frp kommer ikke inn på Sametinget?

Ha! Den uformelle spørreundersøkelsen jeg har hatt gående på denne siden de siste dagene viser at et flertall av mine lesere mener Frp har dårlige muligheter for å bli representert på Sametinget (58%).

La oss håpe at leserne representerer et tverrsnitt av de samiske velgerne. Eller - kanskje ikke - for det er jo de som har stemt for at de tror at Frp får mandater på Sametinget. Betyr det at de selv vil stemme Frp? Neppe de som sier at de dessverre tror at Frp kommer inn på tinget (7%) - men kanskje de som mener at Frp kommer til å endre samepolitikken hvis de kommer inn på Sametinget (15%). Men det er vel ingen som stemmer på et parti i håp om at de endre politikken sin?

Vel - opptellingen av stemmer - (kanskje allerede klar 15.09.09!) vil vise hvem som har greidd å overbevise velgerne. I mellomtiden minner jeg om fristen til å registrere seg i Sametingets valgmanntall, 30.juni!

18.05.2009

Holder kroppsspråk i Helse-Norge?

En ny historie fra den samiske virkeligheten opprører - denne gangen er det en slagpasient som møter problemer på Kirkenes sykehus. Avdelingen hun er innlagt på har ikke samisktalende personale. Det har vel de færreste sykehusavdelinger i Nord-Norge, selv ikke de som daglig mottar samiske pasienter. Dette skal i teorien løses med tolk, men tolketilbudet er bare i varierende grad tilgjengelig når pasientene trenger det. Og vet pasientene egentlig om at et slikt tilbud finnes? Noen steder. Noen ganger. Jeg har hørt mange eksempler på at det kan være vanskelig å få tak i tolk også når det gjelder planlagte konsultasjoner innenfor kontortid på Hammerfest sykehus.

Det er for galt at tolketilbudet er så dårlig, men det er også veldig rart at ikke oppegående fagfolk spør seg om fornuften og verdien i å gjennomføre forståelsestester på norsk overfor samisktalende pasienter? Jeg håper heller ikke denne avdelingslederen virkelig mener at kroppsspråk og billedbøker er nok for å få en god kommunikasjon med pasientene. Da er det bare hakket bedre enn det dyrlegen tilbyr, for å bruke et bilde Ole Mathis Hetta fra Sosial- og helsedirektoratet har brukt tidligere. Husk at det er de helt unge, de eldste og de mest sårbare som har det største behovet for et tilbud som ivaretar språk- og kulturtilhørighet.

Detter er ikke nye problemstillinger, og NSR og Sametinget har arbeidet for å få samiske pasienters behov synliggjort i helseforetakenes oppdragsdokumenter, for å få samisk representasjon i Helseforetakenes styre, for å få samisk kultuforståelse inn i de helsefaglige grunnutdannelsene, for å få egne finansieringsordninger for utviklingsprosjekter innenfor helse- og sosialfag, for erfaringsspredning av vellykkede tiltak, for at eldre skal få et mattilbud slik de er vant til hjemmefra. Det er bare det at Helse-Norge om mulig er ennå mer komplekst enn Utdannings-Norge, og et hav av arbeid gjenstår. Her er noen av tiltakene prioritert av Sametingets tilskuddstyre.

Har dere slike opplevelser med egne barn eller eldre slektninger? Del dem med oss, slik at vi kan bruke dem til å gjøre tilbudet bedre!

Har dere forslag til tiltak dere syns Sametinget må ta fatt på? Si i fra!

13.05.2009

I fint selskap

Vår "utenriksminister", NSRs sametingsrepresentant og organisatoriske nestleder Gunn-Britt Retter, er en ivrig blogger. I sitt sivile liv er hun leder for Samerådets arktis- og miljøavdeling - og dette medfører mye reisevirksomhet til alle deler av verden. Gunn-Britt, som trives aller best hjemme i Bergeby, trøster seg på reisene med å få nye venner, noe bildene på bloggen hennes illustrerer...

Gunn-Britt med nye venner 1

Gunn-Britt med nye venner 2

12.05.2009

Snart grunnlovsdag

Om noen dager feirer vi 17.mai. Jeg har holdt 17.mai-tale noen ganger, og passer bestandig på å minne om at det er Grunnloven vi feirer. Og Grunnloven har vi som samer også god grunn til å feire. I Grunnloven er det slått fast at den norske staten har et ansvar for å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er ikke lenger noen motsetning av å være opptatt av samepolitikk, og feire 17.mai - slik det kanskje var for noen tiår siden.

Men det er ikke mer enn et par år siden spørsmålet om bruk av sameflagget i barnetogene i Oslo var et stort stridstema, bl.a. frontet av NSRs sametingsrepresentant Kirsti Guvsám. I dag er denne striden heldigvis lagt død - og ingen lager konflikt over hvilke flagg ungene veiver med.

Derfor blir jeg så glad når jeg ser 17.mai-programmet i Kautokeino, pyntet med det norske og det samiske flagget, side om side. Derfor syns jeg fint at jeg kan sende ungene ut i 17.mai- toget med små sameflagg i hendene. Hører forresten at sameflaggene er mye dyrere enn norske flagg - de lages jo naturlig nok i mindra kvanta. Kanskje på tide med en innkjøpsordning for samiske flagg??

God 17.mai!

11.05.2009

Navnet skjemmer ingen...

Noen ganger opptrer jeg under pseudonym. Det kan være litt tungvint å hete Aili Keskitalo. Prøv å bestille f.eks. frisørtime utenfor Kautokeino med det navnet... Som regel må både fornavn og etternavn staves - og likevel ser det så rart ut at den som eventuelt må rope meg opp blir helt stuss. Derfor har det hendt at jeg bestiller timeavtaler under fiktive navn. Hege Andersen, eller noe annet som nordmenn syns er lett å skrive, lese eller uttale.

Det finnes nemlig veldig mange måter Keskitalo kan forvrenges på. Keskhalo. Keski Talo. Keskadalo. Ksihitalo. Eller denne favoritten: Keskistallo! Etternavnet mitt er finsk for Midtgård, på samisk hadde det blitt Gaskadállu. Ikke så langt unna i grunn.

Noen ganger blir jeg konfrontert med dette finsk-lydende navnet mitt i den samepolitiske debatten. " du er ikke same - du er jo kven". Ikke noe galt i å være kven - men det ene oldeforeldreparet mitt som beveget seg 7 mil over grensa fra Vuottesjávri/Vuontisjärvi i Enontekiö til Kautokeino, de regnet seg ikke for kvener. De hadde finsk som hjemmespråk - ikke kvensk. Og jeg har hørt historier om at denne oldefaren min "egentlig" var same - men det kan hende det bare er skryt... Den norske tradisjonen med at det er farsnavnet som går videre i kirkebøkene har gjort at jeg heter Keskitalo - og ikke Hætta, Guttorm, Vuolab, Utsi som var de andre slektsnavnene til mine oldeforeldre.

Det kunne kanskje vært enklere rent politisk å hatt et genuint samisk etternavn - det finnes jo så mange vakre, klingende samiske slektsnavn. Men etternavnet mitt bærer historien om to av mine oldeforeldre, og hvordan de ble en del av Kautokeino-samfunnet, og hvordan deres barn og barnebarn ble en del av den store Hætta-slekta - Nilut-grenen. Etternavnet forteller iallfall alle i mitt lokalsamfunn hvem jeg er datter til, og barnebarn av. Navnet skjemmer ingen.

Iallfall helt til jeg skal bestille frisørtime utenbys...

08.05.2009

Frp og samisk nødmeldetjeneste

Frp engasjerer seg i samisk nødmeldetjeneste, ifølge NRK sámi radio. Men hvorfor skal samer ha rett til å snakke sitt eget språk når man rapporterer om ulykker? Er ikke det i følge Frp-koden en særrettighet som fører til apartheid og segregering og annet faenskap? Og hvordan skal det gå når pakistanere forlanger nødmeldetjeneste på urdu, somaliere på somalisk. Hvor går grensene? Hvorfor skal en etnisk gruppe komme med slike krav på bekostning av alle de andre? Er ikke dette snik-samifisering?

Men dette med samisk nødmeldetjeneste er uansett bare et midlertidig problem for Frp. Når man endrer Opplæringsloven slik at samiske barns rett til opplæring i eller på samisk fjernes, så vil man nok i løpet av en generasjons tid ha eliminert mulige nødmeldinger på samisk...

Frp og Sametingshotellet

Frp besøkte i går Sametinget med nyskapende tanker om å endre samepolitikken. Sametinget skal nedlegges, og lokaldemokratiet (Karasjok kommune?) skal få bestemme hva bygget skal brukes til. Hotell er et av forslagene. Reiselivssatsning. Det er bare det at samisk kultur er ett av de store trekkplastrene for å får turister til Karasjok og Finnmark. Og hvordan skal det gå med samisk kultur når både samepolitikken og kulturpolitikken skal endres? Samisk språk og kultur skal være en privatsak - som ikke samfunnet skal ha noe som helst ansvar for. Og Frps kultupolitikk er jo at markedet skal vise hvilke kulturuttrykk folk er interesserte i å betale for.

Kan vi stole på at markedet er villige til å betale prisen for samiske kulturuttrykk? Jo, kanskje det nye Sametingshotellet kan ha noen joikeutøvere til å underholde turistene. Men vil det kunne finansiere den organisasjonen som fremmer samisk joik? Sametingets kunstneravtale skal vel legges ned, med de støtte- og stipendordningene som finnes for utøvende kunstnere. Vil det finansiere kulturskolene Frp vil legge ned? Vil det finansiere samiske CD-utgivelser? Kanskje turistene kjøper noen CDer - men vil det være nok? Det samiske markedet har ikke vist seg å være stort nok til å finansiere alle samiske CD-utgivelser - ville man greidd det gjennom turistmarkedet? Og hva betyr det for samisk musikk - hvis man skal tilpasse seg det turistene ønsker?

Har Sametingshotellet noen framtid uten en levende samisk kultur rundt seg? Har samisk kultur noen sjanse til å overleve og utvikle seg uten at også storsamfunnet tar et ansvar? Miella Millo blogger her om Frps samepolitikk. Har Frp funnet løsningen på sameproblemet? Hva syns dere?

03.05.2009

Alternativ 1.mai-feiring

1.mai i Indre-Finnmark er ikke akkurat preget av faner og slagord. Det er fiskekonkurranser og fjellturer på det siste skuterføret som står i sentrum. Ikke noe merkelig for oss som er oppvokst her, men jeg har hørt noen kommentarer om det manglende politiske innholdet i arbeidernes kampdag, fra folk som er bedre vant. Alt til sin tid, tenker jeg og pakker vanligvis sekken for dagstur til hytta ved Vuorášjávri denne dagen. Dette er en av godene ved å bo i Kautokeino. Den politiske brodden blir vel noe nedtonet enten det gjelder 1.mai, 8.mars, 17.mai eller 6.februar, til fordel for det sosiale felleskapet...

I år brukte vi langhelga til en liten familieferie på finsk side. I Levi er både badesesongen og skisesongen kunstig forlenget, og det ligger i passe avstand hjemmefra, akkurat så minstemann får ettermiddagsluren sin i bilen. Jeg blir bestandig motvillig imponert over den store byggevirksomheten i Levi (enda et nytt hotell!), og de store investeringene som gjøres både fra det offentlige og fra næringslivet. Og så blir jeg litt trist over at vi ikke har noe på norsk side som matcher. Selvfølgelig er samiske symboler hyppig plastret på vegger og interiør, og turistkoftene er grelle på postkort og i brosjyrer. Det fortjener et eget blogginnlegg!

På forhånd hadde jeg innbilt meg at Arbeidernes kampdag var stor på finsk side. Finland har jo vært lillebror til Sovjetunionen og nå til Russland. Overraskelsen var stor da jeg så "the traditional May-day parade". Snakker om alternativt 1.mai-tog! Full av nylonparykker, tullehatter og lystige folk... Og paraden var like lang som gågata i Levi! Siden jeg ikke er så god i finsk, så kan jeg ikke utelukke at det var politisk innhold i noen av plakatene som danset forbi, men ser det som ganske tvilsomt. Jeg spør meg - hvor kommer disse skikkene fra? Våre fjellturer har jo noe med årsyklusen å gjøre - isfiskesesong - vårflytting. Men karneval i Nord-Finland? Hmm... Kan dette være noe for en antropolog eller to?

Jeg måtte dempe kultursjokket med en is i solskinnet. Så kjøpte jeg en ballong til jentungen for å passe bedre inn blant parykkene...

22.04.2009

Teater og overgrep

Det er interessante problemstillinger som reiser seg etter at Teaterfabrikken fikk avslag på pengesøknad fra Sametingets tilskuddsstyre. Pengene skulle gå til å utvikle og sette opp det som NRK kaller "overgrepsteater". Bare denne redaksjonelle begrepsbruken setter i gang ikke helt behagelige tankerekker. Det er kanskje meningen? Kunst skal jo provosere?

Åpenhet er viktig når det gjelder seksuelle overgrep, men jeg opplevde det slik at i denne saken - eller disse sakene - så ble enkeltmenneskers personvern ved noen tilfeller satt til side fordi "offentligheten" hadde krav på å VITE. Ville det også gjelde "overgrepsteateret"? Ville jeg likt at det ble lagd teater av episoder av livet mitt jeg er i ferd med å legge bak meg? Det kan selvfølgelig ikke jeg vite noe om, heller ikke Teaterfabrikken - eller Sametingets tilskuddsstyre. Skulle jeg tatt denne beslutningen i tilskuddsstyret, og samtidig blitt informert om at pengestøtten ble betraktet som inngangsbilletten til det samiske miljøet, så hadde nok jeg også stemt mot...

Det er noe med de skisserte metodene som også gjør meg skeptisk. Her skal man intervjue overgrepsofre, "researche" dem, for senere å formidle deres opplevelser og følelser til et publikum. Og så da? Hva hvis noen trenger hjelp for å bearbeide minner som intervjuene framkaller? Skal Teaterfabrikken drive terapi? Vi får en teaterforestilling, kanskje oppsatt i Kautokeino. En bearbeidet versjon av virkeligheten, der alle vet hvem de virkelige aktørene var. Og så skal Teaterfabrikken reise på turne, men vi blir igjen her. Hva da?

Jeg mener at om disse sakene skal bearbeides for scenen, så bør det gjøres av noen som har respekt for og tilhørighet til det samfunnet som skal gjøres til case. Jeg får en følelse av at vi objektiviseres, skal forskes på og analyseres av utenforstående, som ikke tar noe ansvar for konsekvenser av det de gjør - eller sikrer at det kommer dem det gjelder til gode.

Er jeg i overkant proteksjonistisk?

21.04.2009

Drømmehagen testes ut

Ettåringen har blitt 15 måneder gammel, og skal snart begynne i barnehagen. Derfor fant mor ut at vi skulle teste NRKs tilbud for de aller minste. Ungen kan jo allerede ringe opp kjente og kjære fra fars mobiltelefon , og kræsje en pc, så da må tv være det neste. I går ettermiddag satte vi oss ned og så på Drømmehagen.

På fanget til mor satt ettåringen stille i et helt kvarter og fulgte med i den spennende historien om Hoppsy Daisy og den fine steinen som hun ELSKET. Jeg kan ikke tenke meg at hun skjønte noe som helst av storyen - men hun lot seg fascinere av de fine fargene, bjellelydene og den lille dialogen som Drømmehagen kunne by på. ( Hoppsy Daisy! Makka Pakka!)

Egentlig må dette være en fin serie for flerspråklige barn, siden det var så lite dialog. Iallfall hvis en voksen forklarer litt på samisk innimellom. Krever ikke store vokabularet, akkurat. Og handlingen går så sakte, og dialogen så full av gjentagelse at man rekker å tenke seg om flere ganger. På den annen side: det skulle ikke være så altfor ressurskrevende for NRK Sámi Radio å dubbe de der greiene til samisk...

Uansett, det blir nok mer Drømmehagen her i huset...

19.04.2009

Aps løfter om kulturpolitikk

Ap er i landsmøterus - og valgløftene sitter løst. Vi Ap-skeptikere tar vel ikke bølgen akkurat når Giske lover mer penger til samisk kultur. Denne gangen er det teaterbygg som skal bygges. Innen 2014, dvs. i løpet av den neste sametings- og stortingsperioden? Nå er det kanskje noen som husker at det gjenstår littegranne for å innfri løftene om byggesaker i DENNE sametings-og stortingsperioden. Et aldri så lite samisk kunstmuseum, faktisk. Men det kommer helt sikkert i nærmeste framtid det også, for det valgløftet er faktisk resirkulert for en ny valgkamp!

Kulturminister Giske - som faktisk er en av de ministrene som IKKE har besøkt Sametinget i det hele tatt, lover at regjeringen skal stille opp med rammebetingelsene, og så skal Sametinget bestemme selv. Det høres ut som en våt drøm! Rammebetingelsene når det gjelder forvaltning av samiske museer og andre kulturinstitusjoner har riktignok ikke vært rare greiene hittil, så her bør Giske vise ny vilje. Det er nesten så man må invitere han til Sametinget...?

Men rett skal være rett: i en sak har Giske løftet samisk kulturpolitikk, og det gjelder saken om samisk pressestøtte. Her bidro man til et løft som betyr at vi har både en samiskspråklig og en norskspråklig dagsavis i dag. Det har tatt mange år med arbeid både fra samepolitisk hold og fra samisk medias side. Godt å endelig se resultater!

16.04.2009

Sámi Grand Prix-CD'n amputert?

Jeg tror jeg har absolutt alle Sámi Grand Prix-CDene liggende her hjemme (om jeg finner dem, det er en annen sak...). Jeg har kjøpt dem både for å høre på musikken, og fordi jeg prøver å kjøpe alle samiske CD-utgivelser. Både som en gest til dyktige artister, og for å være oppdatert på hva som finnes av samisk musikk. Det er litt politikk i musikkkjøpene mine, med andre ord, ikke bare musikkglede...

Poenget med Grand Prix-CD-utgivelsene er vel på den ene siden å dokumentere en årlig konsert-happening i Sápmi, og gi artistene en mulighet til å profilere seg og sin musikk. Det har opp gjennom årene vært en del kritikk av arrangementet, som nettopp har gått på dette med ansvaret for artistutvikling og oppfølging. Det har vært begrenset hva arrangørene av Samisk Musikkfestival kan tilby, men CD-utgivelsen - delfinansiert av Sametinget, selvfølgelig, har iallfall vært et tilbud til artistene.

I år vil dessverre noe av artistene ikke delta på denne CDn. Uten å kjenne bakgrunnen for dette, utover det som blir referert i media, så må jeg si det er utrolig synd. CD-prosjektet blir temmelig amputert uten full deltakelse, og de mindre kjente artistene mister en mulighet til å profilere seg sammen med mer etablerte. Dokumentasjonen av arrangementet mister også verdi. Min oppfordring til arrangørene er at de bør vurdere å gjøre CD-utgivelsen til en del av konseptet. Det kan vel hende at noen avklaringer må gjøres mht. fordeling av eventuelle inntekter - men jeg frykter vel i grunnen at det ikke er rare overskuddet igjen etter en slik produksjon...

Uansett, jeg legger herved inn en bestilling på CDn når den kommer!

Svart og hvitt om rovdyrpolitikk

Det sies at det går en konfliktlinje i norsk politikk mellom by og bygd når det gjelder rovdyrpolitikk. Toleransen for rovdyr - og rovdyrtap i beitenæringene er av en eller annen grunn langt større i urbane strøk enn på bygda... Mine år i storbyer som Tromsø og Alta har ikke urbanisert meg nok, selv om jeg drikker min kaffelatte med stolthet! For når det gjelder rovdyrpolitikk så er det situasjonen for næringsutøverne - og for reinen og sauen - som jeg instinktivt orienterer meg mot.

Det betyr ikke at jeg er døv og blind for andre argumenter, og jeg er litt overrasket over denne reaksjonen på et Dagblad-oppslag om NSRs brev til Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet om en gjennomgang av rovdyrpolitikk og -forvaltning. Det var da ikke akkurat en fullstendig utrydding av alle stakkars rovdyr vi etterlyste... Rovdyrdebatten inviterer visst ikke til nyanserte synspunkter. Det kan jo være at de redaksjonelle "gåseøynene" rundt ordet rovdyrpress bidrar til å mistenkeliggjøre våre synspunkter...

Denne konfliktlinjen i norsk politikk merkes overhodet ikke i samepolitikken. Her er vi visst alle skjønt enige om at noe er galt. Eller? Jeg registrerer stor debatt på nrk-weben når det er oppslag om rovdyrerstatninger. Og her kan frontene være ganske harde, med mange påstander og beskyldninger om juksemakeri. Men i de offisielle politiske fora er vi alle ganske samepolitisk korrekte...

14.04.2009

Endelig barnehageplass!

Fikk meg en gledelig overraskelse da jeg åpnet mailen i dag! Endelig har lillepia fått barnehageplass... Mailen var kommet onsdag i påskeuka, og jeg fikk straks dårlig samvittighet for å ha gått inn i maildvale i påskedagene. Under morrakaffen hos lillesøster hadde jeg nemlig slengt litt med leppa fordi varaordfører Jan Ole Buljo lovte på Ođđasat at barnehagekøen skulle avvikles til påske. Jeg suret litt fordi vi fortsatt sto i kø ( lillesøster har fått en unge ut av køen og inn i barnehagenirvana...). Og så hadde vi fått plass! Riktignok er det ikke helt klart når vi kan begynne, men når Kautokeino våkner til liv etter påske, så ordner det seg vel...

Men i det samme meldte angsten seg. Er gullungen egentlig voksen nok til å flytte hjemmefra og klare seg selv ute i den store verden? Tør vi dette? Hvordan skal hun klare seg uten eadni og áhčči? Kommer de barnehageansatte til å skjønne det når hun er sulten, tørst, trøtt eller lei seg? Kommer hun til å gråte når vi forlater henne der? Kommer de til å få henne til å sove? Kommer hun til å bli terrorisert av de større ungene? Kanskje hun egentlig burde være hjemme enda lenger? Kanskje vi skal ordne hjemmeundervisning fram til konfirmasjonen, eller iallfall til hun lærer å selv skrive klagebrev til kunnskapsministeren?

Men mor har mye annet på plakaten, og det er ikke alltid like barnevennlige aktiviteter. Typisk nok opplever jeg det slik at det er MINE valg som gjøre at ungen skal begynne i barnehagen - og ikke barnefarens... Nei, nå gjelder det å se det positive i denne utviklingen. Jeg har selv bare gode minner fra barnehagetida!

05.04.2009

Påskekyllingen

Satt og leste Morgenbladet fredag ettermiddag (en avis jeg anbefaler på det varmeste, mye lesestoff, selv om kulturstoffet blir ganske ufordøyelig for meg) om kyllingproduksjon i Norge. Jeg ventet utålmodig på at 3net skulle få opp nettet i Kautokeino igjen, slik at jeg fikk gjort noe fornuftig. Og så ble jeg fanget av dette intervjuet med en kyllingprodusent. Han kunne fortelle at forbrukerne ikke ville ha store kyllinger, fordi de ble for dyre og tok for lang tid å steke – selv om de ville smakt mye bedre. Han ville gjerne produsere større og bedre kyllinger – men forbrukerne vil altså ikke ha dem.

For noe sprøyt! Som forbruker må jeg si meg hjertens uenig. JEG VIL HA STØRRE KYLLINGER! Men aldri at jeg er blitt stilt over for noe valg! Rema 1000 eller Coop uavhengig – alt de har å by på er jo disse stakkars tørre småspurvene som aldeles ikke rekker til noen familiemiddag – og har altfor mye skinn og bein i forhold til kjøttmengden. Jeg ville gjerne hatt en stor og feit kylling på en kilo under ovnsgrillen. Jeg er villig til å betale hva det koster å fore den opp i fire dager til, slakte den og frakte den til meg. Den trenger ikke koste kr. 29,90,-. Og jeg tåler å vente det ekstra kvarteret det tar å steke den! Hører dere meg: kyllingprodusenter og kjedebutikkenes markedsanalytikere? Har dere virkelig spurt forbrukerne om dette?

Neste gang jeg blir oppringt av en eller annen markedsundersøkelse skal jeg ikke legge på, men passe på å si i fra om dette med kyllingene. Og det oppfordrer jeg alle andre til å gjøre også! Kanskje det er på tide med en ny grasrotaksjon på Facebook slik at den tause majoriteten får sagt i fra om våre kyllingbehov? Tenk dere, en kilos-kylling, med smør og rosmarinkvister under brystskinnet slik at det blir sprøtt, og noen snitt i lårkjøttet slik at det steker ferdig før brystkjøttet blir tørt. ( Jeg har da sett Jamie Oliver på tv. Nettet faller ikke ut hele tiden.)

Mens jeg venter på større og saftigere påskekyllinger, så sverger jeg til reinkjøtt og elgkjøtt. Kanskje ligger det noen ryper nede i fryseboksen også?

Men hvorfor føles livet så meningsløst uten internett- og tv-forbindelse?

02.04.2009

Sametingslistene offentliggjort!

Ved midnatt gikk fristen for å levere listeforslag til sametingsvalget ut, og nå har Sametinget offentliggjort listene her. Imponerende 55 lister er levert inn, og ikke uventet er det min egen valgkrets, Ávjovárre, som topper med 11 ulike lister. Det skal ikke mangle valgmuligheter for velgerne iallfall. Vår liste i Ávjovárre ser slik ut, og NSR-listene i de andre valgkretsene finnes her.

Ikke de store overraskelsene på listene. Kanskje noen uventede navn her og der, og noen uventede plasseringer, men det meste er slik som forventet. Det som er spennende at det er mange som satser bredt geografisk, med lister i mange valgkretser, og dermed vanskelig kan drive bare med enkeltssakspolitikk. De kommer til å bli utfordret, og utfordre hverandre på å utvikle en helhetlig politikk som omfatter mer enn bare en valgkrets - og det syns jeg er bra!

Det er vanskelig å la være å spekulere på hvordan dette slår ut i stemme- og mandatfordeling. Fra den gamle valgordningen vet vi at de store tjente på at stemmene ble spredt på mange - hvordan slår detet ut i dag? Vi er vel mange som sitter å regner litt i disse dager...

Må finne kalkulatoren! Tett før alvoret begynner!

Boazu - all around the world!

Men enkelte politikere kappes om å angripe reindriftas uforholdsmessige store makt ( makt til å stenge skuterløyper, makt til å komme med innsigelser i plansaker, makt til å bli ekspropiert bort fra flytteveier og beiteområder), så feirer den internasjonale reindrifta seg selv sammen med politikere, forskere og adminstratorer i Guovdageaidnu. Her arrangeres den 4. internasjonale reindriftskongressen, med deltakere fra alle deler av de sirkumpolare området - og til og med fra Kina og Iran... Visste dere at det drives reindrift i Skottland, forresten?

Et fantastisk arrangement! For meg som vokste opp mens Russland lå bak jernteppet, så er det virkelig en opplevelse å lære mer om alle folkeslagene, språkene og kulturene som har overlevd gjennom Sovjetstyret - men som nå trues av klimaendringer og industrialisering av nordområdene.

For det er til tider dystre framtidsperspektiver som legges fram. ICR, International Centre for Reindeer Husbandry la tirsdag fram en rapport om konsekvensene av framtidig petroleumsutvikling i Barentsregionen. Rapporten sier at i 2030 kan 80% av sommerbeitearealene i Barentsregionen være borte. Rapporten er også en liten "reality check" når det gjelder den store makta reindrifta påstås å ha. Det viser seg at det er marginalt i hvilken grad reindriftas innsigelser mot inngrep i beiteland fører fram (12% på arealplan nivå, og bare 7% i enkeltsaker) - og ofte er problemet at man overhodet ikke blir informert om inngrep.

Skulle gjerne linket til rapporten og til mer informasjon om kongressen - men denne linken får jeg ikke til å fungere: www.reindeerportal.org. Kanskje alt oppstyret omkring kongressen har gjort at hjemmesiden kollapset? Håper siden er oppegående snart, så flere får tilgang til denne informative og godt illustrerte (politikervennlige?) rapporten. I mellomtiden skal jeg ta meg en tur på kongress!

01.04.2009

Kakespisingsmesterskapet

Bare for å ha sagt det: tolv kaker holder i massevis, enten du har 40 eller 100 gjester.

Iallefall hvis en av dem er en svær marsipankake, som den på bildet.

På tredje dag etter konfirmasjonsselskapet strever vi fortsatt med å svelge unna. Familien får servert et kakestykke til alle måltider, og jeg insisterer på å invitere kaffegjester for å få litt omsetning på kakene mens de ennå er delikate. Noen synger nå på siste verset... Gjestene får heller ikke gå før de har tatt med seg litt til neste kaffetår.

Dag 3 er det meste unnagjort. Syns selv det var litt synd at suksessterta mi ikke var drøyere enn at jeg tygde i meg den siste biten i ettermiddag. Den har bare blitt bedre av å stå, deilig seig mandelbunn og fyldig eggekrem - nydelig!

Nå har vi bare en kake igjen: lillesøsters ostekake med creme-fraiche-topping. Den kom seg faktisk aldri på kakebordet, fordi det ikke var plass. I kveld, når det er kaketid igjen, så skal vi kjøre jordbær i blenderen til saus, og smake på ostekaka. Det er nesten så det frister. Hadde det ikke vært for at jeg er litt kvalm...

31.03.2009

Fisk og samer

Kystfiskeutvalgets forslag har fått mange lovord i samepolitiske kretser, og fikk enstemmig oppslutning i Sametinget. Ære være utvalgsmedlemmene, og først og fremst Carsten Smith, som maktet å samle utvalget omkring ganske drastiske skritt for å reetablere samiske fiskerirettigheter. Jeg hadde den store glede å bidra til at dette utvalget fikk den riktige ledelsen, en ganske god sammensetning og et mandat vi kunne leve med. Det var noen viktige punkter vi ikke fikk inn i mandatet, men det har vi fulgt opp både i NSRs høringsuttalelse fra landsmøtet i høst og i Sametingets vedtak.

Derfor syns jeg det blir historieløst når det hevdes at samepolitikere er fraværende når det gjelder fiskeripolitikk. Vi får likevel svelge det så lenge det er tillit til Carsten Smith. Lurer litt på hvor de samiske fiskerne blir av når Fiskarlaget kan være så entydig negative til Kystfiskeutvalgets forslag? For at Fiskarlaget er en viktig premissleverandør når det gjelder fiskeripolitikken er det vel ingen som er uenig i. De har langt større innflytelse enn samepolitikere når det gjelder utforming av fiskeripolitikk. Og i Fiskarlaget er alle enige om at Kystfiskeutvalgets forslag er tull og tøys! Eller? Hørte ikke?

De sakene vi jobbet med på Sametinget i min presidentperiode foruten Kystfiskeutvalget var Havressursloven, strukturmeldinga og rekrutteringstiltak. Etter det har det kanskje vært stille fra Sametinget? Syns at jeg har hørt noe om sjølaksefiske, men der tabbet Sametinget seg litt ut ved først å godta konsesjonskrav. Er det fordi vi har fiskerminister fra Ap at det er så stille? Kanskje alt ordnes inne på kontoret. I så fall gleder jeg meg til at Kystfiskeutvalgets forslag plutselig presenteres som udiskutabelt! Før valget! Det var det Aps sametingsgruppe gikk til valg på sist - fiskerirettigheter. Men det er kanskje for mye å håpe på?

26.03.2009

Nesten i mål med nominasjonene!

Så langt har NSR gjennomført nominasjonene i fem valgkretser. Mer om disse her. I dag gjennomfører vi de to siste nominasjonsmøtene, i min egen valgkrets Ávjovárre, og i Valgkrets 4. Gáisi. Jeg er godt fornøyd med nominasjonene så langt. Det ser ut til at min bekymring om gjenvalgsprosenten blant våre kvinnelige representanter ikke slår til. NSR-damene fortsetter løpet - og vi har solide kandidater på herresiden, også.

Samtidig har vi gode sjanser for å få inn noen nye representanter som kan ha mye å bidra med i arbeidet på Sametinget. På andre- og tredjeplassene har vi lovende kandidater, som ikke har fått prøvde seg far Sametingets talerstol ennå - men som vi med godt arbeid kan få med oss inn på tinget.

Nå sitter jeg bøyd over medlemslister og manntallsregister, og studerer tallene fra 2005-valget. Den nye valgordningen gjør det ikke mulig for alle bygder og grender å bli representert. I vår krets kan vi ha maks 18 navn på lista, og da blir det trangt - ikke bare på toppen. Vi må tenke på en annen måte - og av og til er ikke det så greitt. Det er også utfordrende at Sametinget utfra representant- og varalista oppnevner eller foreslår til andre organer - slik som rovviltnemndene og helseforetakene. Da skal man helst ha folk på listene som har interesse for denne typen arbeid, noen som har noe å bidra med.

Ære være alle NSR-erne som har tatt på seg ansvar gjennom valgarbeidet! Og da tenker jeg ikke bare på de som sier ja til å stå på listene. I valgstyrene rundt omkring strever de for å få disse kabalene til å gå opp, og står på for å engasjere andre i valgarbeidet. Hurra for bakkemannskapet!

22.03.2009

Nominasjonene innledes

Etter at de aller fleste er ferdige med sine nominasjoner, så begynner vår organisasjon i dag. Sørsamekretsen og Østkretsen er først ute, og nominerer i dag. Så følger Nordre krets på tirsdag, og i løpet av en ukes tid skulle det meste være unnagjort.

Med til denne intense perioden hører diskusjonene om hva som er de viktigste dimensjonene for våre medlemmer og for de samiske velgerne. Bryr de seg mest om geografisk tilhørighet, og kjønn, om bosted, om alder eller næringstilknytning? Til tross for at valgkretsene er blitt større, opplever jeg at geografi fortsatt er vikitg. Er det bare et overgangsfenomen, til vi blir vant til å blir representert av noen som tidligere representerte velgerne i nabokretsen? Eller blir geografien enda viktigere for å kjenne tilhørighet til lista?

Dette og mer til skal det forskes på, for Norut og Samisk høgskole har fått finansiering til et valgforskningsprogram. Endelig skal kunnskapen om det samiske demokratiet omfate litt mer enn tekniske data om hvem som sto på hvilken lista, det totale stemmetall og valgdeltakelse.

I mellomtiden får vi som er politikere gjøre det som er jobben vår: i første omgang bli nominert. Jeg ønsker lokallagene, valgstyrene og kandidatene lykke til med nominasjonene framover! Gleder meg til å få vite hvem jeg skal samarbeide med på Sametinget fra høsten av!

21.03.2009

Seire og nederlag ved kjøkkenbenken

Før syntes jeg ikke det gjorde noe at jeg ikke kunne bake kaker. Det var aldri noe mas i forbindelse med bursdager, og jeg sparte jo en del kalorier på alle de kakene jeg hverken bakte eller spiste. Jeg liker kaker, bevares, men helst sånne mørke mystiske mektige sjokoladekaker, som sjelden er noen vinnere ved kakebordet. Sånne kaker som skal synke sammen på midten, og være fuktige og rå innerst, sånne kaker liker jeg - og jaggu kan jeg bake dem også!

Men det repertoiret holder ikke ved store feiringer. Derfor har jeg trent i ett års tid på å lære meg noen andre kaker. Det er sannelig ikke greitt, for i familien min er det lillesøster som er kakeeksperten. Det betyr at INGEN spør meg om jeg kan bake til spesielle anledninger. Jeg får likevel lov hvis jeg insisterer, har jeg oppdaget. Så jeg insisterer på å bruke slekta som prøvekaniner for mine eksperimenter ved kjøkkenbenken.

I løpet av det siste året har jeg lært meg Suksessterte. Den er idiotsikker nå. Jeg kan ingrediensene utenat, og glemmer ikke å kjøpe inn noe. Og jeg vet inderlig godt hva som kan gå galt. Eggekremen kan svi seg, for eksempel. Smøret må være romtemperert. Jeg vet også at den venninna som prøvde å innbille meg at mandlene males med kvern, og eggekremen vispes for hånd, hun tok feil! Mandlene kan hakkes i blenderen, og kremen blir like fin i mikseren. HA-HA!

Akkurat nå sitter jeg og nistirrer på et sukkerbrød i stekeovnen. Jeg er hellig overbevist om at hvis jeg bare holder øye med det hele tiden, så kommer det ikke til å falle sammen. Jeg tabbet meg nemlig ut med Tropisk aromaen. Den falt sammen. Jeg trodde først at det kom av at eggene ikke var i romtemperatur. Eller at ungene hadde kommet borti komfyren. Prøvde igjen. Tropisk aromaen falt sammen på nytt. Jeg er i ferd med å erklære oppskriften for en drittoppskrift (mye lureri på internett). Det er bare det at jeg fikk den til i fjor til alle barnedåpene vi hadde. Hva kan jeg ha gjort feil? Skulle den ha vært på nederste rille? Ble ordentlig deppa.

Vår åpne kjøkkenløsning er ikke helt ideell for denne situasjonen. Jeg får spesielt kort lunte i forbindelse med kakebaking, det er nemlig et hårfint skille mellom seier og nederlag. Ingen bør stå i veien for meg, for da blir bakemester harepus til et kjøkkenmonster med mange farlige redskaper tilgjengelig. Mannen min holder seg langt unna, men ungene har ikke lært seg det ennå...

Typisk - nå glemte jeg tida, og sukkerbrødet ble kanskje litt mørkere enn det kunne vært. Det har nesten ikke sunket sammen i det hele tatt... kanskje det kan brukes? Tropisk aromaen dere ser på bildet, den duger nok ikke til konfirmasjonsselskapet, den får familien spise i kveld.

Men jeg kan bake suksessterte, det er helt sant! Bare si i fra!

15.03.2009

10 grunner til ikke å gå på ski

Det er en fordel å like vinteren når man bor i Sápmi. Når man bor i Kautokeino, så bør man helst like vinteren veldig godt, siden den dekker store deler av året, både den hvite og den grønne... Og så bør man like vinteraktiviteter, sånn som skuterkjøring, skigåing, lage engler i snøen...

Skigåing er helt ok. Jeg er ikke så fryktelig glad i å gå på ski, men det kan være skikkelig fint en godværsdag i mars/april. I dag klarte mannen min å lure meg med på årets første skitur. Et lett lag med nysnø oppå velpreparerte løyper ga silkeføre, vindstille - ikke sol riktignok - men akkurat passe mildt. Fantastisk.

Årets første skitur i midten av mars er jo ikke akkurat imponerende. Dørstokkmila er ganske lang for meg, og jeg har et godt utvalg av grunner for å ikke gå på ski. Disse er årsakene til at det gikk to måneder uti 2009 før jeg staket i vei:

1. Mangler barnevakt/barnehageplass
2. Er forkjølet/kvalm/hodepine/bakrus
3. Ungen er forkjølet/har feber
4. Det er for kaldt/for mørkt/for mye vind
5. Jeg finner ikke skiskoene/skiene/stavene/skismurningen
6. Må skrive leserinnlegg/kronikk/pressemelding
7. Må lese mail/blogge/se på et viktig tv-program
8. Må bestille kofte/tørkle/sølje/koldtbord til konfirmasjonen
9. Må bake kaker/boller/rundstykker til konfirmasjonen
10. Må på Sámiid Searvi/foreldremøte

Men altså: en gang uti mars var alle unnskyldningene relativt oppbrukt, og min egen motivasjon hadde bygd seg opp til et akseptabelt nivå. Mannen min trengte ikke foreslå det mer enn en gang, og jeg fant alt jeg trengte på første forsøk. Ski og staver var i garasjen, skiskoene i boden. Det eneste jeg ikke fant var buffen min - tro hvor den har tatt veien? Plutselig var vi bare i løypa, og skiene som sist ble preparert i april i fjor en gang, var nesten ikke bakglatte i det hele tatt. Jeg kunne som vanlig ikke skjønne hvorfor jeg ikke går på ski oftere, og tok den årvisse beslutningen at dette må vi gjøre mer av!

Må bare finne solbrillene mine først.