05.01.2009

The Iron Lady

Det ble en del tv-seing i jula, og nå må jeg på avvenning. Trapper gradvis ned. Det er farlig behagelig å synke ned i sofaen etter at minstemann har sovna... I går ble jeg sittende og se på en film om Margaret Thatcher, og jeg ble motvillig fascinert!

Jeg ville ikke finne på å kall henne et forbilde, fordi jeg er uenig i mye av det hun har stått for politisk, slik som den ekstreme økonomiske liberalismen. Likevel, det er fascinerende hvordan hun jobbet i år etter år for å oppfylle drømmen om å bli MP, Member of Parliament, før hun endelig lykkes med det i 1958. Klimaet for kvinnelige politikere var heller kjølig, og dette var et skikkelig klassesamfunn. Hun ga seg ikke, selv om hun møtte fordommer, skepsis og hadde mange nederlag. Og arbeidet nyttet, hun gikk til topps i det konservative partiet, og var statsminister i Storbritannia i flere perioder.

Filmen skildret henne ikke spesielt sympatisk, man skjønner raskt hvorfor hun fikk tilnavnet The Iron Lady. Og likevel, hun brøt med partiets politikk i flere saker der hun viste en mer liberal og kanskje til og med feministisk side, nemlig ved å støtte avkriminalisering av homofili, og retten til abort.

En hyllest til denne Iron Ladyen, for viljen og evnen til å ta sin plass i et mannsdominert miljø. Vårt arbeid for å sikre kvinnerepresentasjon på Sametinget foregår heldigvis i en helt annen tid og miljø. Men vi har da hatt Jerndamer i Sápmi også! En hyllest til dem også!

2 kommentarer:

  1. Sofaavvenning på deg? jeg holder meg til sukkeravvenning- det er hardt nok. Dessuten så må vi jo ha en viss sofakompetanse ;) sofakompetansen er svært viktig når hybelkaninene flyr omkring og oppvasken bare vokser...

    SvarSlett
  2. Mitt eneste nyttårsforsett er å se mindre på tv. Cluet her er å IKKE begynne å følge med i noen nye serier, med mindre jeg sykler på ergometersykkelen samtidig. Enten blir jeg i god form, eller så finner jeg noen andre tidstyver...

    SvarSlett