27.01.2009

Reiseregninger til besvær

Folk er forskjellige. Det finnes minst to typer: de som skriver reiseregninger med en gang de har returnert fra en tjenestereise, og de som ikke gjør det. Jeg hører til dem som har veldig mye ugjort etter en reise, og reiseregninga kommer tidligst på plakaten døgn 2. Først må jeg slappe litt av på sofaen, oppdateres på hjemmelivet, lokale saker, mail og post, pakke ut, vaske klær... Mye annet er viktigere en reiseregninga.

Men dagen kommer da det må gjøres. Det krever litt konsetrasjon, tilgang på skriver og kopimaskin - og reiseruta og alle kvitteringene. Her kommer først mulighet til feil: for hvor ble den siste drosjekvitteringa av? Og så er det rekonstruering av ruta: når var det egentlig jeg startet 15.00, 15.05 eller kanskje 14.50? Når gikk flytoget? Hvor lang tid brukte det til byen? Masse små cirka-kalkulasjoner surrer rundt i hodet... Noen ganger har jeg vært uheldig, og ikke funnet den ene kvitteringen som mangler på en komplett regning - ikke før regninga er sendt inn, selvfølgelig... Jeg regner med å ha gått litt i minus gjennom årene.

Jeg kjenner noen som fyller ut reiseregninga underveis i reisen... Det høres fantastisk ut, men med elektronisk reiseregning og internett-tilgang så kan du faktisk gjøre det på flyplassen, i drosjekøen, hvor som helst. Dette er selvfølgelig folk som har det meste på stell, la oss kalle dem reiseregnings-nerder, men som ikke evner å nyte reisen. Man kan faktisk nyte reisen. Nyte å være på tur, i et vakuum, utilgjengelig, ta en kopp te, lese en avis eller et ukeblad, høre lydbok...

Nå for tiden har jeg max en reise i uka, og det er ikke mer enn jeg greier å håndtere med planlegging, bestilling, avvikling og rapportering. hvordan jeg fikk det til da jeg stort sett var på reise hele tiden, det er et mysterium. Eller, kanskje ikke et mysterium, tenker jeg når jeg rydder i sommerveska, og finner to år gamle kvitteringer. Vel, vel.... Der sparte staten de pengene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar