06.02.2009

Et folk av monarkister?

Vi oversvømmes av vakre bilder fra vinter-Sápmi og kronprinsparet i pesk og på snøskuter. Kongehuset blir mottatt med stor varme i Kautokeino og Karasjok - som ellers i Sápmi. Det er stas med kongelig glamour på våre kanter! Debattene omkring monarki eller republikk tar sjelden helt av her oppe. Hvorfor ikke?

Jeg funderer litt over dette (mens jeg spiser pasta med kjøttsaus av elgkjøttdeig). Kan det være minoritetssituasjonen som gjør at vi ikke helt engasjerer oss i saken? Hva ville det bety for oss å ha en president som velges av majoritetssamfunnet, og som skal gjenvelges med jevne mellomrom? Kongehuset symboliserer derimot noe trygt, uforanderlig og stabilt, tilsynelatende uavhengig av det politiske systemet der vi oftest opplever å ikke nå fram.

Fra gammelt av har det kanskje vært en trøst i det at det fantes et menneske på toppen av maktpyramiden, som det gikk an å appellere til. Systemet var ikke ugjennomtrengelig - Kongens nåde fantes. Hvor reelt dette var for det jevne same kan vel diskuteres... Men Kongehuset personifiserer øvrigheta, og det at Kongen ikke trenger å velges av en majoritet av norske velgere ved jevne mellomrom - det kan vel i et samisk perspektiv kanskje være positivt?

Tilbake til nåtiden: dagens representanter for Kongehuset har vist en åpenhet, nysgjerrighet og respekt for den samiske kulturen og for Sametinget som vi ikke alltid har møtt fra de ulike nivåene i det politiske systemet. Dermed har de tatt på seg en rolle som brobyggere eller døråpnere mellom oss som bor her i landet. Dette gjør at jeg personlig føler at Kongehuset representerer meg, og jeg tror mange andre også føler det slik. Ja, monarkiet er en anakronisme, men den norske varianten føles ikke slik... Derfor sier jeg som tanta til mannen min sa til Kongen: "Takk for at du også er samenes Konge". Nei, det ble litt feil - man skal ikke si du til Kongen: "Takk for at Kongen også er samenes Konge", sa hun visst...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar