03.02.2009

Fiber og fjernkontroll

Det har vært mye snakk om fiberkabelens velsignelse. Mens mange i vår omgangskrets har fått fiber i løpet av høsten og vinteren, så har montørgutta latt vente på seg her i hotellbakken. De var en tur på senhøsten og kikket og vurderte, og kom fram til at vi måtte ha en midlertidig løsning som involverte naboen. Og så spurte de hvordan det sto til med naboskapet... Det står etter vårt skjønn godt til, så vi regnet med at dette skulle gå greitt.

Vi hørte ingenting på flere måneder, og ungene begynte å mase om når "familiepakken" (med 25 tv-kanaler) skulle komme. Ekstra ille ble det da TV-Norge forsvant fra skjermene våre i begynnelsen av januar, sammen med TV-Nord. Vi hadde en krise i forbindelse med sesongstart på Ugly Betty, helt til 12-åringen bestilte fast tv-tid hos muossá. Ellers ventet vi. Jeg ventet mest på en mer stabil internett-forbindelse, for jeg har bannet og sverget over den løsningen vi har, som vilkårlig kan stenge meg ute fra nettet når minstemann sover, og jeg faktisk har tid til å gjøre noe.

I går kom montørene. Først en kar som forklarte at det lureste var å ta kabelen inn gjennom loftet, og så ut i andre enden av huset, og så inn gjennom ytterveggen igjen. Jaja, du ser nu sjøl, tenkte jeg. Og plutselig stakk det en kabel inn gjennom stueveggen. Så kom montør nr 2. og rigget opp bokser, ba om skjøtekabler, flyttet trådløs-greia, og dermed hadde vi både tv m familiepakke og trådløst nett igjen. Riktignok må det strekkes noen kabler og kjøpes noen bokser til før vi kan zappe på alle tre tvr i huset, men det ordner seg nok. Og nettverket funker foreløpig bare på de bærbare pcene, ikke på den stasjonære, for det skal strekkes enda en kabel osv. Dette gjør arbeidsprosessene noe kompliserte, fordi skriveren selvfølgelig er koblet til den stasjonære pcn...

Det som ikke er helt optimalt, er den omstendelig prosessen for å slå på tvn. Det minner mistenkelig om å bo på hotell, og måtte klikke seg gjennom hundrevis av menyer for å finne fram til NRK1. I dag måtte jeg omstarte en av boksene for å få det til. Og så er det fjernkontrollene, da. Vi trenger fortsatt den gamle til å slå av og på tvn og justere volum. Og så trenger vi den nye til å skifte kanaler. Fra å være avhengig av en, er vi blitt avhengige av to. Det er ille, når minstemann er en ekte fjernkontrolldödare. De må gjemmes bort, eller så knuser hun dem. Vi er alle blitt eksperter på å sette på plass gummiknotter og teipe sammen fjernkontrollen... At vi også trenger en til dvd-spilleren er vel unødvendig å si.

Har du hørt om multifjernkontroller, som skal kunne programmeres til å brukes på mange apparater? Vi har prøvd en sånn. Vi måtte trykke på volumkontrollen for å få fram tekst-tv, og hvis vi trykket på tekst-tv-knappen så åpnet garasjeporten seg. HELT SANT! Oppskrytt, med andre ord.

Jeg mener at alt dette med fordel kunne vært overlatt til Apple-konsernet, for hvis alle elektroniske apparater hadde vært så idiotsikre som i-poden min, så hadde jeg kanskje fått gjort noe om dagen. I tillegg til å blogge, da...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar