26.02.2009

Små gryter har også ører

Noen ganger overhører man ting man ikke skulle ha hørt. Og noen ganger sier man ting i andres påhør man helst skulle ha holdt kjeft om. Akkurat det siste kan være et problem når ungene vokser til, og skjønner stadig mer av verden og livet. Da blir mammas flåsete kommentarer plukket opp på en helt annen måte enn tidligere. Og så kommer spørsmålene - og de nødvendige bortforklaringene...

På Sametinget sitter jeg ved siden av min store politiske konkurrent, Egil Olli. I fred og fordragelighet deler vi benk, og gir journalistene mange anledninger til blinkskudd av oss begge to sammen. Noen ganger retter de kameraene mot oss i evigheter, og bare venter på det rette øyeblikket der vi smiler eller skuler mot hverandre. Det kan være krevende å holde maska en lang møtedag - enten det er fordi man blir så engasjert - eller fordi det er temmelig kjedelig...

Min sidekamerat har fullt innsyn i hva som foregår på min pult, og jeg til hans. Det kan være vanskelig å ikke sende lange blikk over til venstre, og det kan være vanskelig å ikke høre hva hans partikamerater hvisker til han i forbifarten. Da får man plutselig vite mer enn man burde eller mer enn man egentlig har lyst til. Slik informasjon er jo helt ubrukelig, bare irriterende. På samme måte er det sikkert for han, og for de alle de andre som sitter nesten oppå hverandre i denne salen.

Kanskje vi noen ganger benytter oss av det som hersketeknikk? - Hvisker litt høyere til våre sidekamerater det vi egentlig kunne ha lyst til å si fra talerstolen, men ikke kan fordi det er uparlamentarisk... Tiden på talerstolen er veldig begrenset, man får jo ikke sagt alt man har på hjertet.

1 kommentar: