07.03.2009

Barnehage-epidimien

For oss som fortsatt ikke har fått barnehageplass kan det jo være en trøst å lese i Aftenposten hvilken risikosport det er å plassere ett-åringen i barnehage. Ett-åringen har det best hjemme, barnehage kan gi utrygghet og psykososiale senskader som ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser.

Når jeg tenker meg om, så har de aller fleste barna i vår omgangskrets begynt i barnehage som ett-åringer. Våre to eldste også. Og siden barnehagedekningen alle andre steder enn i Kautokeino er ganske god, og fødselspengeordningen legger opp til det, så skulle man nesten tro dette gjelder en majoritet av norske barn. Det må jo bety at vi står overfor en epidimi av potensielt depressive mennesker i dette landet. Hjelp! Er samfunnet og helsevesenet i det hele tatt dimensjonerte for å møte denne bølgen? Er det noen som planlegger i forhold til det? Samordningsutvalget til Helse-Hanssen? Barne- og familiedepartementet? Er den rød-grønne regjeringen klar over hva de legger opp til med sin offensive barnehagepolitikk?

Ett-åringen har det best hjemme, det prøver både jeg og hun å overbevise oss om. La gå at det blir kjedelig med mamma, i hvert fall når mamma prøver å gjøre andre ting, som å rydde, blogge, lage mat... Det er jo så mye man kan gjøre SAMMEN med en ett-åring! Det er bare det at det da må gjøres om igjen etterpå... Men trygge blir de iallfall, uten psykiske senskader... (nå lurer jeg på om det egentlig finnes noen garanti for det, da...)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar