12.03.2009

Tøff dame vinner Finnmarksløpet!

Jeg hadde æren av å åpne Finnmarksløpet i 2007, og siden da har jeg fulgt litt ekstra godt med på både de idrettslige prestasjonene og den folkefesten som løpet har blitt. I kveld passerte Inger-Marie Haaland målstreken som vinner av årets 1000 kilometer, og beviste en gang for alle at dette ikke bare er en mannfolkarena! Ikke verst for en som deltar i Finnmarksløpet for første gang - gratulerer Inger-Marie!

Jeg syns ofte det er på sin plass å minne om at hundekjøring med slede er det uttrykk for hvor avenserte urfolkskulturene er i nord. For en effektiv måte å bevege seg over lange strekninger på! Og oss har de kalt primitive... Det skal ganske avanserte kulturer til for å overleve i det barske klimaet i nord, og drive innovasjon som har gitt ulike sledetyper og hunderaser.

Det er en ganske annen opplevelse å flytte seg gjennom naturen på en hundeslede. Overraskende stille i forhold til farten, liksom... Stillheten kjenner man fra skigåing, men det går altså en del raskere. ( Kanskje ikke for alle, men for meg iallfall) Og det med å bevege seg så raskt over snøen, det er jeg jo mest vant til å gjøre med motorlyd. Og så er det den følelsen av å være alene, men ikke alene likevel - hundene er jo der.

Nå er jeg egentlig ganske skeptisk til polarhunder, etter at lillesøstra mi ble skambitt som toåring. Men sibirske huskyer har jeg faktisk stor tillit til, etter å ha gått inn og ut av et hundekjørerhjem gjennom barndom og ungdom. De ser liksom så ærlige og oppriktige ut, med fine tegninger rundt øynene... Kurerte nesten hundeskrekken min, men ikke helt! Alle løshundene på skoleveien min gjennom Bohtaldievva er fortsatt ikke glemt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar