14.04.2009

Endelig barnehageplass!

Fikk meg en gledelig overraskelse da jeg åpnet mailen i dag! Endelig har lillepia fått barnehageplass... Mailen var kommet onsdag i påskeuka, og jeg fikk straks dårlig samvittighet for å ha gått inn i maildvale i påskedagene. Under morrakaffen hos lillesøster hadde jeg nemlig slengt litt med leppa fordi varaordfører Jan Ole Buljo lovte på Ođđasat at barnehagekøen skulle avvikles til påske. Jeg suret litt fordi vi fortsatt sto i kø ( lillesøster har fått en unge ut av køen og inn i barnehagenirvana...). Og så hadde vi fått plass! Riktignok er det ikke helt klart når vi kan begynne, men når Kautokeino våkner til liv etter påske, så ordner det seg vel...

Men i det samme meldte angsten seg. Er gullungen egentlig voksen nok til å flytte hjemmefra og klare seg selv ute i den store verden? Tør vi dette? Hvordan skal hun klare seg uten eadni og áhčči? Kommer de barnehageansatte til å skjønne det når hun er sulten, tørst, trøtt eller lei seg? Kommer hun til å gråte når vi forlater henne der? Kommer de til å få henne til å sove? Kommer hun til å bli terrorisert av de større ungene? Kanskje hun egentlig burde være hjemme enda lenger? Kanskje vi skal ordne hjemmeundervisning fram til konfirmasjonen, eller iallfall til hun lærer å selv skrive klagebrev til kunnskapsministeren?

Men mor har mye annet på plakaten, og det er ikke alltid like barnevennlige aktiviteter. Typisk nok opplever jeg det slik at det er MINE valg som gjøre at ungen skal begynne i barnehagen - og ikke barnefarens... Nei, nå gjelder det å se det positive i denne utviklingen. Jeg har selv bare gode minner fra barnehagetida!

3 kommentarer:

  1. Inger Eline14.4.09

    Vi har også søkt om barnehageplass, men har ikke bestemt oss for om minstemann skal ta det store steget ut i den store verden...

    SvarSlett
  2. Inga Solfrid14.4.09

    Hmm, d va nokka æ kjente igjen, og som barnehageansatt så kan æ trøste dæ me at vi som oftest skjønner ka som bekymrer foreldran, og ka ungan vil, og som regel så går det veldig bra... Så lenge foreldran e positiv te barnehagen så trives ungan...Men, du har jo hatt unga i barnehage før, og d gikk jo bra....? :)

    SvarSlett
  3. Ja, der sie du nokka. Har jo to større jenter som har trivdes i barnehagene de har gått i... D e bare d at det e litt lenge sia! D e akkurat som å begynne helt på nytt igjen...

    SvarSlett