17.08.2009

Hardt arbeid gjenstår fortsatt!

På mange måter har jeg valgt minste motstands vei som samemamma. Jeg oppdrar ungene mine i en bygd der samisk fortsatt er hverdagsspråket, og der jeg slipper å stå på barrikadene for et samisk skoletilbud. Ikke det at jeg alltid har vært fornøyd med barnehage- eller skoletilbudet, men jeg slipper iallfall å argumentere for at samisk språk er viktig.

Dette gjelder ikke flertallet av samiske foreldre. Saken om samiskklassen i Alta er ett eksempel på at samiske foreldre må være over gjennomsnittet engasjerte, motiverte og kapable for å sikre barnas rett til opplæring i og på samisk. De må selv ha et genuint ønske om samiskopplæring for sine barn, de må være bedre informert enn skoleledelse og kommune om barnas rettigheter, og de må ofte selv rekruttere lærere.

Jeg spør meg om hvor mange samiske barn som ikke får et tilbud fordi foreldrene ikke makter å stange hodet mot skolebyråkratiet, eller fordi foreldrene ikke vet om barnas rettigheter? Hadde jeg selv hatt krefter til dette, ved siden av jobb og andre hverdagsutfordringer?

Hva kan vi gjøre bedre? Samisk skole er som et mangehodet troll der alt henger sammen, men du likevel ikke får has på udyret fordi det vokser ut nye hoder for hvert du kutter av.

- styrking av lovverket: Alta-saken viser at ti elevers-grensen for opplæring på samisk kan være en bremsekloss. Opplæringsloven bør forbedres til individuell rett til opplæring på samisk, evt. med lavere krav til elevantall. Sametinget og Kunnskapsdepartementet må ta jobben.

- styrking av informasjonsarbeidet. Altfor få skoleeiere, skoleledere eller foreldre kjenner samiske barns rettigheter. Sametinget bør konsentrere seg om å nå foreldrene, så kan Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet ta de andre

- styrking av tilsynet. Fylkesmennene har ansvar for tilsyn også når det gjelder samiske barn. Samiske barn har rett til tilpasset opplæring. Trenger vi et eget Språktilsyn for å få en bedre vaktbikkje enn det Sametinget greier å være?

- rekruttering til lærerutdanning. Det nytter lite med rettigheter, tilsyn eller informasjon hvis ikke det er praktisk mulig å gjennomføre opplæringen. Rekruttering til læreryrkene er spesielt viktig hvis man ønsker å styrke samisk språk. Det er hard konkurranse om studenter med kvalifikasjoner i samisk. Jeg ser to veier: desentraliserte studietilbud for å nå voksne studenter, og spesielle rekrutteringstiltak som stipender. Men: styrker vi rekrutteringstiltakene her, så må vi også godta at det blir færre søkere til andre viktige studier... (vi er tross alt et lite folk)

- rekruttering til læreryrket. Ikke nok med å rekruttere til læreryrket, de ferdige kandidatene må faktisk ut i skolen - og her er det igjen knallhard konkurranse om arbeidskraften fra samisk media, samisk institusjoner og offentlig forvaltning. Har ingen andre svar enn at virket som samisk lærer må være konkurransedyktig både mht lønn og andre vilkår.

- og da kommer vi over på læremidlene. I motsetning til Ap så mener jeg at denne saken ikke er løst, og heller ikke vil bli løst med ensidig fokus på gratis læremidler.

- hva kan løses med ny teknologi? Teknologien har ikke bare gitt oss vansker med samisk tegnsett osv. Noen ganger gir den oss løsninger også. Ny teknologi åpner muligheter for fjernundervisning og digitale læremidler. Fjernundervisning gjennomført på en god måte, og med det riktig utstyret kan være en viktig del av et desentralisert samisktilbud, men må suppleres med språkbad, samiskleir, hospitering eller andre tiltak som lar elevene møte andre samiske elever og lære sammen med dem. Digitale læremidler kan raskere og billigere fornyes, men krever riktig utstyr og kompetanse hos både elev og lærer.

Den foreløpige konklusjonen er at det finnes et hav av utfordringer, og ikke ett enkelt svar på noen av dem. Men ingen kan være nærmere problemstillingen enn Sametinget. Ingen bør ha bedre kompetanse enn Sametinget på området. Har Sametinget de rette verktøyene, partnerne, ressursene, myndigheten for jobben? Har vi som samepolitikere nok politisk vilje?

Noe annet svar enn JA på det siste spørsmålet burde få oss alle til å stemme FrP...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar