29.01.2009

Nominere, spekulere, revidere, reversere...

Reparatørene kommer!

Vi har det ikke mer moro enn vi klarer å lage selv i samepolitikken! I motsetning til samiske partier og organisasjoner er veldisiplinerte og gjennomorganiserte Ap tidlig ute med nominasjonene til Sametingsvalget 2009. Det ble tanken mer dramatisk enn man kanskje hadde ventet seg...? For utenforstående kan det virke som man har nominert i ukes- og månedsvis, for det har vært uravstemninger og forslag og høringer og endelig - et nominasjonsmøte! Men se: regler som en gang ble laget for å sikre kvinnerepresentasjon i politikken (noe som fortsatt er en utfordring), er fulgt eller ikke fulgt - derom strides de lærde. Og dem er det mange av i Ap!

Det pussige er at de reglene som grundig ble refortolket for å få Jonas Gahr Støre inn på sikker plass på Oslo Aps stortingsliste, nå ikke er så smidige likevel. Man kan jo få en liten mistankle om at det ikke er kvinnerepresentasjonen som er problemet, men at ikke alle fraksjoner i alle lokalpartier er helt fornøyd med lista slik den foreligger. Da benytter man sjansen til omkamp på formaliteter, det er kjent fra mange nominasjonsprosesser... Saksbehandlingsfeil! I Karasjok Ap, der man i utgangspunktet var ganske så fornøyd, er man plutselig opptatt av samisk selvbestemmelse - og avviser Youngstorgets suverenitet. Unntatt Egil Olli, da, som erkjenner at det er partiet sentralt som bestemmer. Så da så.

Nå har jeg en liten mistanke om at dramatikken er noe overdrevet fra medias side - og jeg har vanskelig for å tro at dette "kan felle presidenten". Men det har jo en viss underholdningsverdi. Enn så lenge.

Iallfall mens vi venter på våre egne nominasjoner...

28.01.2009

På finsk side

Vi samer er ett folk og rikenes grenser skal ikke skille oss... Vi reisende i samesaker kan dette på rams, vi snakker om "på finsk side" og ikke "i Finland", og vi er samer fra henholdsvis "norsk, svensk, finsk og russisk side". Vi lar oss ikke affisere av de forskjellige valutaene - kredittkortene våre aksepteres over hele Sápmi - nesten iallfall...

Turer over disse ikke-eksisterende grensene er hverdagslige saker for oss. Eller? Litt eksotisk er det jo likevel.. Til og med handling i dagligvarebutikker blir litte granne eksotisk! Jeg oppdager nye varesorter jeg ikke visste at jeg trengte. Man kan for eksempel få kjøpt knuste linfrø i vanlig butikker på finsk side. Forskjellen på hele og knuste linfrø er visst at hele linfrø reiser rett gjennom fordøyelsessystemet, mens knuste linfrø opptas i kroppen med alle de essensielle fettsyrene og så videre. Mye sunnere, med andre ord. Hvis de ikke blir for gamle da. Og de har kortere holdbarhet når de er knuste, det må man passe litt på.

Når det nærmer seg jul eller påske kjøper vi alltid must på svensk side. Det er noen mørke, mystiske brusgreier som smaker litt av malt, og som de tømmer innpå seg i litervis i Tysfjordområdet i juletider. Vi har flere ganger tømt lageret i små butikker på svensk side, når vi har passert gjennom gläsbygdene på tur til julefeiring i Tysfjord.

Da jeg var gravid oppdaget jeg at de solgte alkoholfri cider på finsk side. Cideren både så ut som og smakte akkurat slik som den alkoholholdige, og var grei å ty til når man var i festlig lag, og ikke ville være altfor tydelig gravid. Alle kjente hadde en stående ordre om å kjøpe dette til meg når de var på finsk side. Jeg har også gjort meg avhengig av en viss type engangskluter til tørrmopping, som iallfall en gang i tiden var billigere på finsk side. Når jeg tenker meg om har jeg ingen anelse om det fortsatt er billigere, men jeg fortsetter å kjøpe det...

Det slår meg at det er krevende å holde oversikt over hva som lønner seg å kjøpe på norsk, finsk, svensk side. Prisene endrer seg, avgiftene endrer seg, valutakursene endrer seg - det er mye å holde rede på. Men du kan vedde på at spør du en hvilken som helst samisk forsamling om hva som lønner seg, så kan du være sikker på at du får kvalifiserte, velbegrunnede råd om hva du skal kjøpe hvor. (Av typen: snus er billigst på svensk side) Dette mener jeg er en spesiell type grenseoverskridende urfolkskompetanse - jeg hadde nær sagt "tradisjonell kunnskap" som er mer relevant for oss enn noen sinne. Den oppdateres stadig og brukes kontinuerlig - blant annet av oss reisende i samesaker.

Når vi i dag returnerer til norsk side, så er det med bilen full av det som måtte være billigst på finsk side - når man tar høyde for en høy euro-kurs, selvfølgelig.

27.01.2009

Reiseregninger til besvær

Folk er forskjellige. Det finnes minst to typer: de som skriver reiseregninger med en gang de har returnert fra en tjenestereise, og de som ikke gjør det. Jeg hører til dem som har veldig mye ugjort etter en reise, og reiseregninga kommer tidligst på plakaten døgn 2. Først må jeg slappe litt av på sofaen, oppdateres på hjemmelivet, lokale saker, mail og post, pakke ut, vaske klær... Mye annet er viktigere en reiseregninga.

Men dagen kommer da det må gjøres. Det krever litt konsetrasjon, tilgang på skriver og kopimaskin - og reiseruta og alle kvitteringene. Her kommer først mulighet til feil: for hvor ble den siste drosjekvitteringa av? Og så er det rekonstruering av ruta: når var det egentlig jeg startet 15.00, 15.05 eller kanskje 14.50? Når gikk flytoget? Hvor lang tid brukte det til byen? Masse små cirka-kalkulasjoner surrer rundt i hodet... Noen ganger har jeg vært uheldig, og ikke funnet den ene kvitteringen som mangler på en komplett regning - ikke før regninga er sendt inn, selvfølgelig... Jeg regner med å ha gått litt i minus gjennom årene.

Jeg kjenner noen som fyller ut reiseregninga underveis i reisen... Det høres fantastisk ut, men med elektronisk reiseregning og internett-tilgang så kan du faktisk gjøre det på flyplassen, i drosjekøen, hvor som helst. Dette er selvfølgelig folk som har det meste på stell, la oss kalle dem reiseregnings-nerder, men som ikke evner å nyte reisen. Man kan faktisk nyte reisen. Nyte å være på tur, i et vakuum, utilgjengelig, ta en kopp te, lese en avis eller et ukeblad, høre lydbok...

Nå for tiden har jeg max en reise i uka, og det er ikke mer enn jeg greier å håndtere med planlegging, bestilling, avvikling og rapportering. hvordan jeg fikk det til da jeg stort sett var på reise hele tiden, det er et mysterium. Eller, kanskje ikke et mysterium, tenker jeg når jeg rydder i sommerveska, og finner to år gamle kvitteringer. Vel, vel.... Der sparte staten de pengene.

26.01.2009

Mens vi venter på barnehageplass og krisepakke

Det er litt vanskelig å skrive kronikker og lese sakspapirer rundt ett-åringen. Jeg tenker med lengsel tilbake på de dagene da hun pludret fornøyd på teppet på gulvet ved siden av meg, mens jeg leste mail og nyheter. Nå for tiden klatrer hun opp på bordet der jeg har pcen min, og klasker handa midt i tastaturet. Slutt på nettsurfingen for mor...

Jeg trodde at det skulle bli riktig fint når hun begynte å gå. Sånn som jeg husker overgangen fra baby til smårolling med de eldste barna, så var den veldig gradvis. Nå syns jeg den kom brått. Mánná er slettes ikke fornøyd med bare å gå rundt på gulvet - hun skal opp! Opp, der de store menneskene er! Jeg har helt gitt opp å holde henne på bakkenivå, hun har erobret sofaen, salongbordet, og nå spisebordet - der jeg har alle greiene mine. Hun arkiverer papirene mine effektivt - alt hun ikke syns er interessant nok til å rive i stykker, det havner på gulvet. Bordplaten - som jeg ikke har sett på flere uker - er plutselig en åpen flate.

Kombinasjonen familie og politikk gir dermed nye utfordringer. Møtedeltakelse med småtten ble avviklet allerede tidlig i høst. Nå mobiliseres storfamilien for å dekke disse omsorgstomrommene. Det er bare synd at dagens gudforeldre som regel har egne karrierer... Det er ikke det at vi absolutt skulle ha en barnehageplass nå, men det å ikke ha valget er ganske irriterende, både i et politisk og et personlig perspektiv. Valgfrihet liksom. Kontantstøtte eller ingenting??

I dag legger regjeringen fram den nye krisepakken. La oss håpe at den inneholder vesentlige midler til nye samiske byggeprosjekter! Bygg ut Samisk kunstmuseum, Várdobáiki, Samisk teaterbygg nå! Og la det ligge inne en bevilgning til Kautokeino kommune slik at de i tillegg til nødvendig vedlikehold på skolen kan bygge den barnehagen som vi trenger! 20 unger i barnehagekø - det er mer enn en hel barnehageavdeling, det! La oss avverge finanskrisen med noen framtidsrettede investeringer!

Go Halvorsen, vi venter på deg!

25.01.2009

Vold mot kvinner -igjen

For flere år siden snakket jeg med en eldre slektning over "ungdommer" som meg selv, som syns at utenlandsferier var noe å bruke både tid og penger på. Egentlig var det ikke pengene hun syns var problemet, men alt det fryktelige som kunne skje i utlandet, alle farene man, og spesielt kvinner, kunne utsette seg for. Jeg husker at jeg blåste oppgitt, og sa til henne at hjemmet var det farligste stedet for kvinner å oppholde seg - det viste alle voldstatistikker.

Sånn er det vel fortsatt - det er ikke det fremmede som er farligst - men den du kjenner best. Denne uka har vi igjen blitt rystet av det man må kalle et norsk æresdrap. En mann som dreper den kvinnen som er i ferd med å forlate ham. Og i dag fikk vi nyheter om en mann som holdt sin egen lille sønn som gissel etter å ha banket opp samboeren sin. Det er komplett uforståelig å forestille seg hva det er som får noen til ikke bare å bestemme seg for å forlate dette livet, men ta med seg den de påstår de elsker. Hva er dette mørke som finnes i noen mennesker - i noen menn?

Justisdepartementet har lovet tiltak mot kvinnedrap. Det gjenstår å se om disse tiltakene bare er av den kjente typen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet og handlingsrom for å beskytte dem mot voldelige menn, eller om det er tiltak som treffer dem som er årsaken til problemet. Justisminister Knut Storberget skal forresten ha honnør for å avvise argumentasjon som går på at dette er et resultat likestillingsarbeidet, slik som her i denne nettpraten.

Så lurer jeg på om det bare er innbilning at dette er et tiltagende fenomen? Finnes det statistikker som sier noe om det? Er det bare mer synlig i dag, når avisene har sluttet å kalle det for "familietragedier"? I Sverige har man bestemt at denne typen drap skal granskes av "sosiale havarikommisjoner", altså egne granskingsutvalg som skal avdekke hva som gikk galt, og om det kunne ha vært unngått.

Kanskje det egentlig er feil at det farligste stedet for kvinner er i hjemmet - kanskje det aller farligste er å prøve å forlate hjemmet?

19.01.2009

Arctic Frontier

Første dag på Arctic Frontier-konferansen i Tromsø. Har kommet i sånn passe arktisk stemning, blitt kald mens jeg ventet på drosje... Og gjort den typiske sametabben på internasjonale konferanser: vi er så vant til at vi ikke trenger øreklokkene (simultantolkeutstyret) fordi vi kan samisk, norsk, engelsk... Og så glemmer vi at russisk er verdensspråket her i nord... Dermed må alle på benkeraden reise seg så samen får hentet øreklokkene.

Gahr Støre ble dessverre syk, men statssekretær Walaas holdt talen hans. Det er verdt å merke seg at Norge lener seg tungt på folkerettslig argumentasjon i forhold til andre stater når det gjelder forvaltningen av "the High North". Dette er vel å bra, men de kunne jo styrket denne argumentasjonen ytterligere hvis de tok konsekvensen av det på hjemmebane også. For eksempel i forhold til Mineralloven, som Sametinget avviste på novemberplenum. Siden har det vært stille, forøvrig. Når sendes lovforslaget over til Stortinget? Er det lov å håpe at man tar en runde til med Sametinget?

EU-kommisær for fiskeri og maritime saker, Joe Borg, gjorde rede for EUs arktiske strategi, og der trakk han faktisk fram urfolksdimensjonen. Nå skal vi høre det amerikanske energidepartementet legge fram USAs fokus på energi i Arktis - dagen før presidentskiftet gjør at dette fokuset kanskje endres...

13.01.2009

Reproduksjon...

Vi har et relativt høyt fødselsoverskudd i Norge, og høy yrkesaktivitet blant kvinner. Dette skyldes antagelig en god ordning for foreldrepenger - så framt man (mor) er i jobb - og en barnehagedekning som skulle være 100%, iallfall i hvis man tar utgangspunkt i denne regjeringens valgløfter.

Mannen min og jeg har reprodusert oss selv og vel så det. Vi har et eget lite fødselsoverskudd, som nettopp har begynt å gå. Ett-åringens selvtillit er ubegrenset, hun er verdensmester der hun stabber over stuegulvet. Hun vil helst gå barbeint - best veigrep på den måten! Tiden er kommet da hun kanskje kunne ha begynt i barnehage...

Nå skal jeg ikke lyve på meg lang tid i barnehagekø. Siden vi vet at det er lang barnehagekø her i Kautokeino, så har vi ikke stresset med å sende inn noen søknad før i forrige uke. Vi kvalifiserer likevel ikke til noen prioritet i køen. Vi håper at det ordner seg i løpet av våren, men hvis det ikke ordner seg til høsten, da er det ganske kritisk.

Full barnehagedekning har vi dessverre ikke her i Kautokeino foreløpig, selv om det påstås i denne oversikten på Kunnskapsdepartementets hjemmesider. Men nå er det ikke lenge igjen før vårt fødselsoverskudd faktisk har rett til barnehageplass - for noen dager siden trådte endringer i barnehageloven i kraft, og fra 1. august er barnehageplass en lovfestet rettighet for 1-åringer. Det betyr at noe må skje snart for å øke kapasiteten, og jeg regner med at kommunen er i ferd med å planlegge dette.

I mellomtiden blir det kontantstøtte, en ordning jeg i utgangspunktet er ganske kritisk til. Jeg ville heller ha brukt ressursene til en utvidelse av foreldrepengeordningen, fram til barnet er to år. Da ville vi hatt kapasitet til å tilby full barnehagedekning til alle barn over to år. Og med full barnehagedekning mener jeg barnehageplass til alle de barna - eller riktigere sagt - alle de foreldrene som trenger det...

Mens jeg hever kontantstøtte, og venter på barnehageplass, så er det iallfall en trygghet å vite at den barnehageplassen vi får tilbud om senest fra høsten av, kommer til å ha et tilbud forankret i samisk språk og kultur. Å gjøre dette til en rettighet for alle samiske barn blir et stort skritt framover, vi vet at barnehagen kan være en veldig effektiv arena for språklæring. Visst er det praktiske utfordringer knyttet til dette, og det kan neppe realiseres på samme måte overalt. Det må likevel være en målsetning i samisk og norsk barnehagepolitikk.

En ting til: foreldrepengeordningen er veldig bra for de foreldrene som oppfyller kravene til den. Hvis man er ung og under utdannelse, så er sannsynligheten stor for at man ikke kan nyte godt av ordningen. Derfor er det nok mange som utsetter barnefødsler til man er blitt godt voksen... Dette er kanskje ikke så gunstig i arktiske områder, siden vi samler opp miljøgifter i kroppen etter hvert som årene går... Kanskje vi egentlig skulle hatt en helt annen politikk for reproduksjon i nord?

12.01.2009

Det samiske transportnettverket

Tenker dere noen gang over det fantastiske samiske transportnettverket?

Jeg hadde ikke tenkt på det før en kamerat satte ord på det for noen år siden. Han betegnet seg som en del av dette nettverket, som selvfølgelig strekker seg ut over hele Sápmi, på tvers av riksgrensene, og også har internasjonale forgreininger ved behov. Vi er alle en del av det, og vi har alle bruk for det fra tid til annen.

I dag, f.eks. har jeg vært på Maritex og kjøpt holberávda for en venninne i Tromsø. Hun skal sy en kofte, men sånt er ikke tilgjengelig i Tromsø. Du kan kjøpe det via internett - og en gang i en fjern framtid vil kanskje internett erstatte det samiske transportnettverket? Foreløpig er vi mest komfortabel med transportnettverket - det er trygt, billig og noenlunde effektivt.

For jeg sender selvfølgelig ikke holberávdaen med posten. På skikkelig urfolksvis aktiviserer jeg nettverket og lokalkompetansen min. Noen som skal til Tromsø denne uka? Nei. Men jeg skal til Karasjok på et møte, og der treffer jeg noen som reiser fra Tromsø, og skal returnere - kanskje til og med en som har kontor i nærheten av venninna mi. Vips! Oppdrag nesten utført!

Siden jeg bor i Kautokeino, med opptil flere samiske spesialbutikker, så tar jeg ofte på meg slike oppdrag. Komager, søljer, komsekuler... Alt får man ikke kjøpt her - i Karasjok får man kjøpt ferdige dusker, i Karesuando billig kjøtt. Fersk kveite og ullsokker kommer med to forskjellige sendinger fra svigermor i Tysfjord. Hun sender hjembakt brød og hjemmelagde fiskekaker med slekta på tur nordover, og mine foreldre sender multer nedover til dem igjen.

Har du ikke ofte hørt dette: - Skal ikke du til a-vuotna/-vággi? Kan du ta med denne pakken til Á? Eller: - Vet du om noen som skal til b-johka? Jeg skulle ha sendt noe kjøtt/fisk/bær til C.

Hvis vi skal være litt antropologiske, så kunne vi kanskje si at dette er opprettholdelse av eldgamle samiske tradisjoner fra da all transport foregikk med reinraid eller båt. Eller at det er bidrag til en gaveøkonomi - der vi alle er avhengige av hverandre, og skylder hverandre en tjeneste, noe som bidrar til samhold og solidaritet oss samer i mellom.

Det samiske transportnettverket kan foreløpig ikke erstattes av noe annet. Dessverre er det ikke alltid like pålitelig. Julegaver kan bli opptil et år forsinket. Julekakene fra ifjor ble f.eks. liggende i en fryseboks i Kjøpsvik til over nyttår, fordi de mistet en "connection" og en Thailandtur kom i veien. Hvis du skal sende bær eller kjøtt til slekta sørpå med en kjenning, så velg en driftig samedame. Hvis du velger en dingletrut som kommer ut for dårlig vær, og må overnatte i Tromsø, så står bæra dine på hotellrommet og tiner mens vedkommende går på pub. En driftig samedame, derimot, ordner dem inn på hotellets fryserom.

Litt svinn må man regne med... Og kanskje vi sparer inn noen klimautslipp?

10.01.2009

Lett bytte for musikkmakta?

Jeg syns i-poden min er genial! Etter å ha lagt inn halve cd-samlinga, og supplert med diverse favoritter fra de siste 30-årene via i-tunes, så kan jeg høre musikk non-stop nesten uten å bli lei. Det er også fordi jeg har kjøpt en del ekstra stash til spilleren via Apple-store, nemlig:

-dock-in-stasjon med høyttaler, miniversjon foreløpig. Da kan resten av familien høre på det samme som meg, og samtalene våre blir litt mer meningsfylte når jeg faktisk hører hva de sier. Hvis de snakker høyt nok, selvfølgelig.

- en fm-greie. En liten dings som gjør at jeg kan høre i-pod via bilradioen eller en annen fm-radio. (Takk, Gunn-Britt for tipset - den funker!) Ikke bra for trafikksikkerheten å ha i-pod på ørene når du kjører, påsto noen kjente.

- jogge-etui. I-poden kan nå festes på armen, og da har jeg den trygt tilgjengelig når jeg trener. (Ikke testet ut foreløpig, det er fortsatt bare 10. januar).

- et skinn-etui som skal holde overflaten på spilleren like fin for all framtid. Den er ikke så praktisk egentlig, for hvis jeg skal bruke alt dette ekstrautstyret så må jeg drive og koble til og fra og pakke inn og ut hele tiden...

Det er blitt litt reservedelshelvete ut av dette. Et dusin dingser som må være på rett sted hvis jeg skal få optimalt utbytte, og virkelig kunne høre på musikk non-stop. De må oppbevares på et fornuftig og lett tilgjengelig sted, og det bør ikke være den bunnløse håndveska, for havner de der finnes de aldri igjen.

Jeg konstaterer at jeg er et lett bytte for Apple-konsernet og deres medsammensvorne i musikkbransjen. De har gjort det fantastisk lettvint for selv mor å finne fram til og høre på den musikken hun liker, og jeg må være den maksimalt mest ukritiske kunden. Godtar alle vilkår med et tastetrykk og legger kredittkortet inn på diverse nettsteder.

Jeg har litt angst for å bryte lovverk (og det er ikke fordi jeg er politiker, det er en sunn nevrose som er eldre enn som så), så jeg har ikke prøvd meg å uautorisert nedlastning. Apple er min beste venn, har jeg trodd, så lenge jeg gjør ting på riktig måte, så leverer de! Jeg har selvfølgelig blitt rundlurt. I dag gikk jeg inn på i-tunes, og fikk et tilbud om å oppgradere den musikken jeg allerede hadde kjøpt til 8 kr låta, til en ny versjon for bare 2 kr til. Pr låt. Hmm, tenkte jeg, har Marie Bergmann spilt inn en ny versjon av "Brevet" den siste uka? Bedre lyd, kanskje? Svaret er selvfølgelig nei, det kunne vennina mi fortelle på kafe i dag. Les denne "gladnyheten" i VG. VG Helg hadde en mer detaljert og nyansert oppfølging, men jeg fant det ikke på nett.

Sannsynligvis har jeg ikke overskudd eller entusiasme til å bryte ut av mitt kundeforhold til denne elektroniske giganten. Det er bare for komfortabelt og enkelt i Apples favn. Heldigvis tar forbrukerrådet saken, og alle de innovative hackerne som i denne saken er på forbrukernes side... Det kommer kanskje meg og til gode. Om noen års tid. Tralala.

09.01.2009

Moro på Fjæsboka?

Det er mye moro på Facebook for tida! Denne uka har Sametingets rådsmedlemmer bidratt med litt ufrivillig moro i en veldig alvorlig sak. Rådsmedlem Vibeke Larsen og Hilde Nyvoll gjorde det alle på Facebook gjør av og til - vi er litt raske med å takke ja til å være med i de mange invitasjonene vi får til å delta i grupper - eller vi takker ja til en ny venneforespørsel bare for å være hyggelig. For Facebook er jo først og fremst en sosial greie. Eller? Det syns iallfall rådsmedlemmene, for Nyvoll mente hun var der bare som privatperson, og ikke som politiker. Litt merkelig egentlig, når man tenker på hvordan partilederen hennes bruker Facebook aktivt som en kanal for politisk profilering...

Politikerhatten er ikke så lett å kle av seg - enten det dreier seg om Facebook eller habilitet (fra sak til sak, forøvrig). Iallfall ikke når man er medlem av sametingsrådet, og har mange journalister på vennelista si. Da er det kanskje litt i overkant naivt å tro at ingen bryr seg om hvilke grupper man melder seg inn i...

Larsen kunne fortelle at det ikke gjorde noe at hun støttet kravet om utvisning av den israelske ambassadøren - fordi Sametinget ikke bedriver utenrikspolitikk! Det kunne hun kanskje fortalt til Olli, for han var da vitterlig ute med en pressemelding om nettopp konflikten i Gaza.

Riktig moro ble det først når moroklumpen Kollstrøm fra SFF truet med å opprette en gruppe på Facebook med formål å få både Larsen og Nyvoll ut av sametingsrådet. Han kan ikke ha fått med seg at terskelen for å opprett grupper på Facebook er så lav at en "trussel" om å opprette en gruppe blir mer komisk enn å faktisk gjøre det.

Som samepolitiker må du være politisk korrekt inntil det kjedelige. Dette har jeg som aspirerende sametingspresident selvfølgelig innsett, og det betyr at alle mine gruppeinnmeldinger blir nøye screenet og vurdert opp mot min politiske profil og eventuelle nåværende og framtidige tillitsverv. Dere trodde kanskje det bare var for moro at jeg er medlem av "Vi som sier TOY", "Få den fantastiske pære-isen i salg igjen" og "Rødvinselskende, vakre og intelligente kvinners forening". Nei, dette er beslutninger tatt etter grundige overveielser!

Hva kan man si bortsett fra å anbefale Facebook som en kanal for både privat og politisk moro og alvor?

08.01.2009

Moderne samisk matauk 2

Moderne samisk matauk er sannelig ikke noen lettvint affære... Endelig har jeg fått motet tilbake...

I forrige uke kvernet vi altså elgkjøtt. Kilo eller kilo, på mammas og pappas gamle kjøttkvern - som hører til kjøkkenmaskinen de kjøpte da vi flyttet til Alta - den høsten jeg fylte seks år... Kjøttet var halvtint, og delt i terninger og strimler, og vi passet på å stoppe med jevne mellomrom, og fjernet slintrer som samlet seg opp inne i selve kverna. Likevel, etter å ha holdt på en stund syns vi at motorlyden forandret seg, og min fininnstilte nese syntes det luktet bitte litte grann svidd? Mannen min har visst ikke like god luktesans som jeg, og kjente ingenting. Så etter en pause prøvde vi litt til, for vi hadde bare en kilo igjen...

Det skulle vi selvfølgelig ikke gjort, for maskinen ga fra seg et par små smell, og så ble motorlyden veldig ujevn, det kunne faktisk høres ut som et tannhjul var blitt knekt og ble kastet rundt inne i maskinen. Hva kan det være, doktor?

Det ble med andre ord slutt på kverninga. Der satt vi med en ny kjøttkvern som manglet kniv, og en gammel kjøttkvern som hadde tatt kveld. Og med den sure jobben å fortelle foreldrene mine at vi måtte kjøpe en ny kjøkkenmaskin til dem for å erstatte den 34 år gamle vi hadde ødelagt... Den siste kiloen med elgkjøtt måtte ned i fryseren igjen uten å ha blitt til kjøttdeig - og der ligger den ennå.

En jobb gjensto også: jeg måtte ned på Bygg-Mix og reklamere på den manglende kniven i kjøttkverna fra i høst, og få dem til å bestille en ny. I dag tok jeg turen, med hele pakken under armen, forberedt på byråkratiske prosedyrer og uker med venting. Gjett om jeg ble glad da han i kassa bare tok et kort blikk på pakken, og hentet fram den rette delen fra stativet på veggen bak seg! Service! Klok av skade måtte jeg sjekke om delen passet inn der den skulle - og det gjorde den! Vi har riktignok ikke prøvekjørt den ennå, så noe kan fortsatt gå galt...

Etter elgkjøttsjauen er fryseren nå så full at jeg ikke har sjans til å klemme inn en frossenpizza en gang. Men mye god mat blir det! I går var det pasta med tomatsaus med elgkjøttdeig. På lørdag blir det hjemmelaget pizza med elgkjøttdeig. Noen som har tips om andre varianter?

05.01.2009

The Iron Lady

Det ble en del tv-seing i jula, og nå må jeg på avvenning. Trapper gradvis ned. Det er farlig behagelig å synke ned i sofaen etter at minstemann har sovna... I går ble jeg sittende og se på en film om Margaret Thatcher, og jeg ble motvillig fascinert!

Jeg ville ikke finne på å kall henne et forbilde, fordi jeg er uenig i mye av det hun har stått for politisk, slik som den ekstreme økonomiske liberalismen. Likevel, det er fascinerende hvordan hun jobbet i år etter år for å oppfylle drømmen om å bli MP, Member of Parliament, før hun endelig lykkes med det i 1958. Klimaet for kvinnelige politikere var heller kjølig, og dette var et skikkelig klassesamfunn. Hun ga seg ikke, selv om hun møtte fordommer, skepsis og hadde mange nederlag. Og arbeidet nyttet, hun gikk til topps i det konservative partiet, og var statsminister i Storbritannia i flere perioder.

Filmen skildret henne ikke spesielt sympatisk, man skjønner raskt hvorfor hun fikk tilnavnet The Iron Lady. Og likevel, hun brøt med partiets politikk i flere saker der hun viste en mer liberal og kanskje til og med feministisk side, nemlig ved å støtte avkriminalisering av homofili, og retten til abort.

En hyllest til denne Iron Ladyen, for viljen og evnen til å ta sin plass i et mannsdominert miljø. Vårt arbeid for å sikre kvinnerepresentasjon på Sametinget foregår heldigvis i en helt annen tid og miljø. Men vi har da hatt Jerndamer i Sápmi også! En hyllest til dem også!

04.01.2009

Gaza i kveld

Vi er nok mange som opprørte følger med på nyhetssendingene fra Gaza i kveld. Grusomme bilder av kamphandlinger og ofre som blir forsøkt brakt i sikkerhet. Samtidig sirkulerer sms-meldingen fra en av de norske legene som befinner seg i Gaza, jeg har fått ti likelydende meldinger de siste timene, og sender dem også videre.

Så maktesløs man føler seg. Folket i Gaza ber om hjelp via tv-bildene, og hva kan vi gjøre? Boikotte israelske varer? Det kjennes helt meningsløst. Denne konflikten eksisterte fra lenge før jeg ble født, og i dag er det ikke lett å se for seg at den noengang skal ta slutt. Hvordan skal man noen gang blir forsont med hverande når volden bare fortsetter? USA sørget for at FNs sikkerhetsråd heller ikke nå har blitt enige om en resolusjon.

Samtidig sier Israels charge d'affairs i Norge at det blir varslet om bombemål, at våpnene deres er veldig presise - det er bare å flytte seg til neste gate. Absurd. Som om det finnes noen informasjonsstrukturer igjen i et samfunn i fullstendig oppløsning. Som om mennesker i panikk og fortvilelse ville greie å orientere seg til trygge soner - hvis de i det hele tatt finnes. Og hva med mangelen på mat, vann, medisiner, helsepersonell...

I går viste Tv2 bilder av en norsk familie som ble evakuert fra Gaza. Legen Ibrahim bar sin gråtende sønn i sikkerhet, mens han fortvilet fortalte om mangel på mat, vann og medisiner. Han har praktisert her i Kautokeino, jeg har vært med et sykt barn på kontoret hans. Krigen kom enda litt nærmere. Sønnen hans hadde ikke sovet på to døgn, og var helt hysterisk. Men han kom seg ut og hjem. Tenk på alle de barna som ble igjen...

I kveld er Gaza full av gråtende barn.

03.01.2009

Moderne samisk matauk

Tiden har kommet for den (halv)årlige kjøttmassakren. Vi har sett oss ut en passende dag, det kan jo ikke være en helligdag - det har også den moderne samiske husmoren og husfaren fått med seg hjemmefra - arbeid utført på en helligdag blir sjelden vellykket... I morges tok vi opp kjøttet, slik at det skulle være sånn passe halvtint til utpå ettermiddagen. Og etter kaffen gikk far i huset i gang med å montere den nye kjøttkverna til kjøkkemaskinen.

Et endelig bevis på at jeg har blitt voksen, er nemlig at jeg i høst kjøpte ekstrautstyr til kjøkkenmaskinen vår: en kjøttkvern. Nå kan dere jo lure på hvordan denne samiske husmora har blitt førti år uten en egen kjøttkvern? Jo, har man velvillige foreldre så er det mye man slipper å investere i selv. Kjøttkvern. Gressklipper. Har man i tillegg søsken, så kan storfamilien dele på mye mer, søstra mi ga meg dobbelt vaffeljern i bursdagsgave for noen år siden. Det har hun adoptert selv, men jeg er ofte på vaffelbesøk...

Det viste seg at jeg har kjøpt katta i sekken. Mannen min monterte opp kjøttkverna, og leste bruksanvisninga, til og med! Og fant ut at del nr 3, kniven, manglet. Ingen kjøttdeig, med andre ord. Lørdag ettermiddag er butikken stengt, og det hadde vel vært fåfengt å gå dit, for den delen må sikkert bestilles, og lar seg dermed ikke fraskaffe før kjøttet har blitt litt vel modent...

Dermed måtte mammas kjøttkvern til pers igjen. Den kjenner vi godt, så det heftet ikke montere den opp når den først kom i hus. Og dermed gikk mølla! I høst ble det ikke rein, men en elgkalv, så i vinter har vi spist røkt elgkjøtt, kokt elgkjøtt, stekt elgkjøtt. Og nå elgkjøttdeig, flatpakket i plast, porsjonsposene blir større og tyngre for hvert år, akkurat som familien... Vi har sving på det, far kverner, mor pakker, og vi jobber effektivt med den første ladningen av kjøtt. Så måtte vi ta en pause - ikke alt kjøttet var tint nok, vi tar et bursdagsselskap innimellom.

Jeg tenker litt på hva de må syns om matauken vår, de som ikke vet at kjøttdeig kommer fra slaktede dyr. De som vil verne Rudolf og hans venner fra blodtørstige dyremishandlere som vi samer er. De som vil demonstrere mot IKEAs reinpølser, mot urfolks hval- og selfangst, mot jakt av vilt. De som syns at dyr har rettigheter på linje med mennesker. Og så legger jeg kjøttdeigpakkene i fryseren vår.

Dere lurer kanskje på hva denne samefamilien skal med all kjøttdeigen? Vi skal jo lage pizza, tacos og spagettisaus, så klart!

01.01.2009

Nyttårsdrømmen

Om 20 dager skal en ny president sverges inn i USA. Forventningene til Barack Obama er enorme, han skal ordne opp i finanskrisen, klimakrisen, Irak-krigen, Guantanamo. Han skal rydde opp i Washington og forandre USA og gjerne resten av verden også, når han først er i gang. Jeg har en smule prestasjonsangst på hans vegne... Jeg håper virkelig at han lykkes!

Det er ikke første gang jeg sitter på nyttårsdagen og tenker på den neste amerikanske presidenten... Har nemlig fulgt den lange valgkampen i USA med stor interesse. Heiet på Hillary opprinnelig, men fulgte henne over på Obamas side... Har lært mye om amerikansk politikk av The West Wing-serien... På nyåret i fjor satt jeg og ammet, og fulgte en amerikansk valgkamp på DVD, og en i det virkelige liv... Mange overraskende paralleller - det ble bare tydeligere utover høsten - på DVD fikk vi den første latino-presidenten, i virkeligheten den første afro-amerikanske.

TV-serien sluttet med valget, virkeligheten fortsetter. Jeg merket meg at Obama nevnte mange minoriteter i sin seierstale - også "native americans". Har dette noe annet enn en symbolsk betydning? Vil han bidra til en annen urfolkspolitikk? Vil han bidra til at USA tiltrer FNs urfolkserklæring? USA er en av flere store stater (slik som Canada, Australia, New Zealand) som ikke har sluttet seg til denne erklæringen, som ble vedtatt i FNs generalforsamling høsten 2007. Dette er viktige stater, ikke bare fordi det bor svært mange urfolk i dem... Tenk hvis...

Nå sitter vel Obama og finpusser på talen han skal holde på "Inauguration Day". Han og et stort team av taleskrivere... Mye politikkutvikling skjer i taler av dette formatet, han skal presentere sin politiske ambisjon for det amerikanske samfunnet de neste fire årene. Og dette har betydning og konsekvenser for meg som same og urfolk, for meg som norsk statsborger, for meg som kvinne. Derfor kan jeg ikke la være å håpe på at han har en agenda som vil løse noen av våre felles utfordringer, og at han lykkes. Go Obama!