26.02.2009

Små gryter har også ører

Noen ganger overhører man ting man ikke skulle ha hørt. Og noen ganger sier man ting i andres påhør man helst skulle ha holdt kjeft om. Akkurat det siste kan være et problem når ungene vokser til, og skjønner stadig mer av verden og livet. Da blir mammas flåsete kommentarer plukket opp på en helt annen måte enn tidligere. Og så kommer spørsmålene - og de nødvendige bortforklaringene...

På Sametinget sitter jeg ved siden av min store politiske konkurrent, Egil Olli. I fred og fordragelighet deler vi benk, og gir journalistene mange anledninger til blinkskudd av oss begge to sammen. Noen ganger retter de kameraene mot oss i evigheter, og bare venter på det rette øyeblikket der vi smiler eller skuler mot hverandre. Det kan være krevende å holde maska en lang møtedag - enten det er fordi man blir så engasjert - eller fordi det er temmelig kjedelig...

Min sidekamerat har fullt innsyn i hva som foregår på min pult, og jeg til hans. Det kan være vanskelig å ikke sende lange blikk over til venstre, og det kan være vanskelig å ikke høre hva hans partikamerater hvisker til han i forbifarten. Da får man plutselig vite mer enn man burde eller mer enn man egentlig har lyst til. Slik informasjon er jo helt ubrukelig, bare irriterende. På samme måte er det sikkert for han, og for de alle de andre som sitter nesten oppå hverandre i denne salen.

Kanskje vi noen ganger benytter oss av det som hersketeknikk? - Hvisker litt høyere til våre sidekamerater det vi egentlig kunne ha lyst til å si fra talerstolen, men ikke kan fordi det er uparlamentarisk... Tiden på talerstolen er veldig begrenset, man får jo ikke sagt alt man har på hjertet.

25.02.2009

FeFo-fighters

I dag har FeFo hatt seminar på Sametinget, og nå er vi i ferd med å avslutte den påfølgende debatten. En etter en går sametingsrepresentantene opp på talerstolen og uttrykker at seminaret og informasjonen om FeFos virksomhet har vært veldig nyttig. Mange sier seg også fornøyde med styrets arbeid. Jeg for min del syns styret har gjort en god jobb, mot alle odds. Noe har nok manglet på kommunikasjonssiden - men jeg kjenner til hvor utfordrende det kan være...

Kan ikke dy meg. Jeg har fått den tvilsomme ære å inspirere til et kunstverk som faktisk har blitt forsidebilde på katalogen til Nordnorsken 2009, den nord-norske kunstutstillingen. Kunstverket heter Fefo-fighters, og begrunnelsen er at jeg visstnok har hatt en viktig rolle i Finnmarkslovsprosessen, og den påfølgende opphetede samfunnsdebatten. Kunstverket kan nok tolkes som et kritisk debattinnlegg...

Samer for dummies - link til blogg...

Etter tips fra Gunn-Britt bringer jeg videre det glade budskapet at det finnes mye kunnskap om samer og samiske saker på nettet. Spesielt opplyst ble jeg av denne oversikten over hva en same er på svensk side.

Jeg håper noen lar seg inspirere til en lignende oversikt for oss på norsk side... Det kunne vært fornøyelig, selv om jeg regner med noen spark i min retning også...

24.02.2009

Arkivert bort


I dag har jeg fremmet en sak på Sametinget om styrking av Sámi Arkiiva og overføring av arkivmateriale fra samiske institusjoner til Sámi Arkiiva. Så var det noen som spurte meg om hvorfor jeg fremmer en så kjedelig sak - finner jeg ikke saker med mer futt og fres en støvete akrivmapper? Jeg ble litt svar skyldig, for hvis man tenker populistisk i et valgkampår, så virker det kanskje litt baktungt...

Men vet dere hva jeg også tenkte? Jeg tenkt faktisk på bombingen i Gaza, og tidligere bombing på Vestbredden, og hvordan palestinske selvstyremyndigheter stadig mister sine institusjoner, sine arkiver og sin administrative kapasitet. Dette kommer i tillegg til de menneskelige lidelsene og de materielle skadene det palestinske samfunnet opplever. Det må sette store spor og ha konsekvenser for det vi ønsker av et byråkrati og et rettssamfunn: likebehandling, rettferdighet, profesjonalitet, fagkunnskap...

Hva skulle vi gjort her på Sametinget hvis vi måtte begynne fra grunnen hver dag? Hvordan skulle vi ivareta den utviklingen vi tross alt har i samiske saker hvis vi ikke visste hva vi gjorde i går, i fjor, for ti år siden? Arkivmappene fra de samiske institusjonene representerer den kunnskapen og erfaringen vi etterhvert har fått i å administrere oss selv og de sakene vi syns er viktige. Og denne kunnskapen og erfaringen bør ivaretas av oss selv i en samisk intitusjon, og stilles til rådighet for forskere og andre som ønsker å lære.

Sámi Arkiiva flytter snart inn i Diehtosiida, og får de lokalene de trenger for å ivareta det som faktisk er deres ansvar. Nå må vi bruke anledningen til å løfte arkivet også på andre måter, slik som bemanning. De samiske institusjonenes arkiver skal ikke sendes til Statsarkivets filialer, men til Sámi Arkiiva. Det handler om å forvalte vår egen historie.

Vi skal ikke la oss arkivere bort i Statsarkivet, men blåse støv av mappene og frakte dem til Sámi arkiiva!

Multi-tasking igjen

Jeg opplever ofte å ikke ha tid til alt jeg skulle ha gjort, og har ofte prioriteringsproblemer. Derfor eksperimenterer jeg stadig for å finne at av oppgaver som kan utføres samtidig - med varierende resultat... Helst skal en lystbetont oppgave utligne en mere arbeidsrelatert. To kjedelige ting kan ikke utilgne hverandre, og passer derfor ikke til multitasking.

Mine favoritter er følgende:
- klesbretting og tv-seeing. Daglig foreteelse. Jeg ser mange dårlige programmer mens jeg bretter rene klær. Det må være underholdningsprogrammer. Nyhetssendinger teller som jobb - og da trenger jeg ikke brette klær...
- barnebæring og telefonsnakking. Minsten tolererer ikke at jeg arbeider med pceen, men finner seg i at jeg snakker i telefonen på høyre side, hvis jeg bærer henne på venstre side. Fram og tilbake i stua under lange telefonsamtaler. Funker helt fint.
- bleieskift og I-podlytting. Husvask og podcasting.
- lydbøker og bilkjøring. Men ikke rett etter et møte der du har blitt litt engasjert - da har man litt fokusproblemer
- telefonmøte og Facebook-oppdatering. OBS! funker best hvis du IKKE leder møtet selv...

Ikke alle eksperimentene er like vellykkede. Lydbøker og avislesing samtidig, ga ingen mening, for eksempel. Fokuskræsj. Lydbok og lystgass under fødsel ga heller ingen god leseopplevelse. Husker ingenting fra boka... Tv-seing og internettoppdatering er vanskelig, men internett og radio er en god kombinasjon.

23.02.2009

Blåmandag

Det er faktisk blåmandag i dag. Altså: det opprinnelige opphavet til uttrykket blåmandag, som nå har betydningen en tung start på uka etter en hyggelig helg... Dagen i dag - mandagen etter fastelavensfeiringen heter Blåmandag.

Syns det var en passe tittel etter den helga jeg har hatt. Jeg har tatt ut villskapen på Villkvinneseminar i Hattfjelldal, vært på en fantastisk konsert med Mari Boine og Brita Pollan i Hattfjelldal kirke, vært på medlemsmøte i Maadtoej Sijte-NSR og Hemnes sameforening. Med villskap både dag og natt var jeg ikke helt klar for avgang fra Mosjøen i dag morges kl 06.20. Og jeg tror jeg trenger enda en natts søvn før jeg kan fordøye alle inntrykkene fra helga..

I mellomtiden prøver jeg med de vanlige kraftige koffeininntakene, mens jeg sakte men sikkert beveger meg nordover fra Helgeland via Bodø via Tromsø via Lakselv og når kanskje Karasjok i løpet av ettermiddagen hvis gudinnene vil meg vel... Og da er det: hurra - et nytt møte!

Blåmandag...

20.02.2009

Barnevognmafiaen på formannskapsmøte!

På formannskapsmøtet i Kautokeino i dag møtte barnevognmafiaen opp og oppfordret kommunepolitikerne til å prioritere nye barnehageplasser. Ordfører Klemet Erland Hætta kunne fortelle at kommunen samme dag hadde godkjent en ny barnehageavdeling i Nuorttamielli barnehage, og det betyr sju nye barnehageplasser!

Vi får vel ikke plass i denne omgangen, men rykker framover i køen, og jeg er kjempeglad for det! Takk til dere som aksjonerte, og til ordføreren som har tatt fatt i saken!

Fødselsoverskudd - igjen...

Den årlige befolkningsstatistikken er offentliggjort fra Statistisk sentralbyrå. Ikke uvanlig er den gledelig lesestoff for oss i Kautokeino, den bekrefter igjen at vi er ivrige på å reprodusere oss, og at vi fortsatt har en ung befolkning. Fødselsoverskuddet i 2008 stemmer omtrent med barnehagekøen, forøvrig. Kan det ha en sammenheng?

For noen uker siden lovte oppvekstsjefen i Kautokeino kommune ti nye barnehageplasser. I følge jungeltelegrafen ble det to. Hva skjedde med de andre åtte? For oss som står langt bak i køen, så ville det være en stor trøst at vi rykket litt framover!

I mellomtiden sies det at vi må fylle ut nye søknadsskjemaer for neste barnehageår - det holder ikke med de søknadene vi har inne i systemet.

I dag er det formannskapsmøte i Kautokeino kommune. Håper at barnehagedekningen blir tema!

19.02.2009

Fugletitting

Nå begynner hjemmelivet å bli litt vel ensformig... Jeg og pia har måttet finne på nye aktiviteter vi kan gjøre sammen innendørs i vinterkulda. For tia har vi stor glede av fugletitting...

Far i huset har hengt opp en frøautomat utenfor det store stuevinduet, og fylt den med solsikkefrø. Da kan jeg og minsten henholdsvis sitte og stå i sofaen og se på at småfuglene koser seg. Jeg peker på fuglene og sier cihci, og hun hopper opp og ned og gjør sitt beste for å skremme dem bort. Vi leker også gjemsel med fuglene. De småfuglene som ikke får plass på automaten, de må plukke nedfallsfrø fra den snøkledte bakken. Da dukker de hodet ned først, og så popper de opp igjen. Akkurat slik at jeg kan si: Gos cihci lea? Die lea cihci! Begeistringen er stor når fuglen gir seg til kjenne igjen.

Jeg med mine multitasking-tendenser må jo prøve å gjøre noe mer ut av dette. Derfor er Lottit luonddus plassert på stuebordet, og jeg lærer meg de norske og de samiske navnene på de fuglene jeg greier å identifisere. Det går fint med kjøttmeis/fiskesgáccet og grønnfink/ruonabeibboš, for de er lett gjenkjennelige, men de fleste fuglene er ærlig talt veldig like, grå-brun-svart-spraglete som de er. Kartet stemmer ikke helt med terrenget, heller. Jeg mener jeg har identifisert polarsisik, men den er veldig liten i forhold til gråspurven/šilljucizáš. I følge boka er de begge 13 cm. Hmm? Er det den buskete fjærdrakten til gråspurven som får den til å se ut som en forvokst gjøkunge? Kanskje det rett og slett er en gjøkunge?

Litt rart også at det for noen fuglearter er så stor forskjell på de nordsamiske og de lulesamiske navnene. Ellers pleier jo ordene knyttet til naturen å være veldig gamle ord som er lett gjenkjennelig mellom de samiske språkene og dialektene. Kan det være fugler som innvandret sent til Sapmi? Slik som linerle/beštor/sjvatjik? Det er jo en helt vanlig småfugl, ikke om vinteren, vel og merke. Hva skjedde her, sånn helt språkhistorisk? Interessant!

Sånn går nu dagan. Å gi småfuglene mat en kald vinterdag kan være veldig intellektuelt utfordrende.

17.02.2009

På pulsen


For noen år siden var jeg noen turer på Kalaallit Nunaat/Grønland, og der var pulsvarmere veldig trendy. Det var temmelig nytt for meg, og jeg ble litt fascinert at de mange lekre variantene som fantes, i ulike garnkvaliteter, farger og mønstre. Noen mer tradisjonelt utformet enn andre, noen i pastellfarget angoragarn med perlepynt, noen i røft naturfarget ullgarn, andre i knallfarger og sterke mønstre. Jeg hadde planer om å strikke meg noen selv, og fikk husverten min til å hjelpe meg med et lekkert mønster, med små blanke glassperler tredd på det koksgrå garnet.

Nå har denne trenden nådd Sápmi, og jeg har skaffet meg to forskjellige varianter, et par av reinskinn med pyntebånd fra Karin Vasara i Kiruna, og et par strikket i ullgarn med Kautokeino-mønster fra Ávži Design i Kautokeino. Jeg syns det er kjempeartig med ny samisk design, og nye duodjiprodukter, og tar gjerne i mot tips om nye produkter!

Det jeg har oppdaget ved bruk av disse pulsvantene - det er at de virkelig har en funksjon! De er utrolig effektive for å øke kroppsvarmen. Noen ganger må jeg rett og slett ta dem av for at det blir for hett... Hot stuff, med andre ord!

Men mine egne strikkede pulsvarmere er foreløpig et ufullendt verk...

16.02.2009

Buffy til Riddu Riđđu!

Nu ble æ først da glad! Buffy Sainte-Marie kommer til Riddu Riđđu! Og æ dit!

Har vært fan av Buffy så lenge at jeg kan huske. Hørte Starwalker på begynnelsen av 80-tallet, og det var stort. Kassetten kunne man ikke få tak i her i Kauto, men jeg hadde jo radio/kassettspiller med opptaksmulighet, som jeg hadde fått i 13-årsgave... Det krevde tålmodighet ved siden av radioen, men det var jo bare en radiokanal og ikke så mange fritidstilbud generelt... Til slutt fikk jeg Starwalker på tape, iallfall bortsett fra de første strofene.

Og så kranglet jeg med ei venninne. Jeg mente at teksten var sånn: Starwalker is a friend of mine. Hun mente at det ikke gikk an å si det sånn på engelsk, det heter jo my friend. Husker du det, Kirsten? ( Hva er det med meg som ikke kan glemme de gangene jeg hadde rett, men ikke fikk rett, selv etter nesten 30 år...)

Kunne godt tenke meg å ta med fjortisen min for å høre på Buffy. Men vi prøvde det for noen år siden med Mari Boine. Selvfølgelig sparte Riddu den største artisten til slutt, og det betydde at de hadde ryddet sletta for yngre ungdom flere timer tidligere. Håper den policyen har endret seg, slik at også de nye generasjonene får høre de største trekkplastrene, det er min oppfordring til produsentene!

15.02.2009

Samisk på liv og død

Ja, nu diskutere vi om samisk er døende, nesten døende eller bare truet. Det minner meg om noe Harald Gaski sa på seminaret Sametinget arrangerte om Samefolkets fond for et par år siden, om akkurat den samme diskusjonen: - Jeg skulle ønske mitt folk sluttet å snakke så mye om døden, og begynte å snakke mer om å leve...

Áistton Haralda... Ja Nils Øyvind Hellander. Ja dieđán bures ahte galggašin blogget sámegillii. Vuoi dan heajus oamedovdu...

14.02.2009

Hijab

Jeg har fundert litt over dette med hijab i politiet - det er visst den heteste politiske debatten for tia - utenom innholdet i krisepakkene, da. Jeg har prøvd å tenke på det i et minoritetsperspektiv, men saken har ikke blitt noe tydeligere av den grunn.

Hvorfor stritter jeg sånn i mot? Hvorfor syns jeg ikke det er ok med hijab i politiet? Skulle jeg ikke innta et romslig samisk perspektiv, og innrømme alle retten til å ikle seg sine etniske eller religiøse symboler hvor og når som helst. Gi alle retten til å synliggjøre sin annerledeshet?

Det må være det at hijaben for meg symboliserer kvinnens plikt til å skjule seg for mannens øyne, og mannens ønske om å kontrollere kvinnens seksualitet. Jeg syns ikke det er ok. Jeg syns det er trist å se hijab på ungjenter som så vidt har nådd puberteten. Og jeg liker ikke at hijaben er ment å skulle signalisere jentas dydighet - og dermed indirekte sier at de jentene - også de mulimske - som IKKE går med hijab, ikke er dydige, men det motsatte.

Jeg legger altså det motsatte prinsippet til grunn. Å gi noen jenter friheten til å velge å gå med hijab på ungdomsskolen, begrenser valgfriheten for andre. Det gjør det vanskeligere for andre jenter å si nei til hijab. Skolen burde derfor være hijab-fri. Og nå ble det straks enda vanskeligere: konsekvensen må jo da være å gjøre skolen fri for alle religiøse symbolene, også de kristne. Slik har de gjort i den offentlige franske grunnskolen, og det har ført til at mange muslimske jenter velger å gå på private katolske skoler, der de kan bruke hijab. Blir de mer eller mindre integrerte der? Eller handler det ikke om integrasjon i det hele tatt?

Nå var det vel egentlig hijab som en del av politiuniformen som var den hete saken. Jeg syns ikke noe om det. Har selv jobbet med uniform, uten å ha sett noe behov for å demonstrere noen religiøs eller etnisk tilhørighet gjennom uniformen. Poenget med uniformen er jo at de du skal hjelpe skal kunne kjenne deg igjen med det samme, og vite hvilke oppgaver du har, at du er der for å gjøre en jobb. Det bør være totalt uinteressant for dem hvilken religion du har.

Motivet for å åpne opp for hijab var vel å rekruttere flere kvinnelige muslimer til politiet. Sikker på at det er uniformen som er den største terskelen, Knut Storberget? Noen andre som har en formening om dette?

13.02.2009

Kø på polet?

I Finnmark er det visst god plass på Vinmonopolets utsalg. Urimelig god plass kan det virke som i følge denne artikkelen. Sånn kan det gå med statistikk, den gir et bilde av et fenomen, men man trenger bakgrunnskunnskap for å kunne tolke fenomenet. I Finnmark bor vi spredt, det er store avstander mellom tettstedene - og dermed mellom ulike typer offentlige serviceorganer - slik som Vinmonopol-utsalg. Det gir utslag i et høyt antall kvadrameter pr kunde. Med andre ord: det er ikke bare antall kvadratmeter innenfor polveggene som er interessant - antallet kilometer mellom polveggene har også betydning.

Jeg lurer likevel på hvordan dette kan være tilfelle - etter å ha besøkt Vinmonopolets utsalg i Kautokeino. Dette må være Finnmarks og Norges minste pol. Det er imponerende hvor mange hyllerader og flasker de har greidd å presse inn på et lite antall kvadratmeter. Man er liksom lite granne bekymret for å rive med seg noen flasker hvis man snur seg mellom hylleradene. Har de vært der og målt kvadrameterne, spør nå jeg!

12.02.2009

Den nye sameretten - hurra for sørsamisk samling!

Endelig har den samiske opinionen våknet og begynt å diskutere NOU 2007:13 Den nye sameretten. Innstillingen fra Samerettsutvalget ble levert for over ett år siden, og debatten har mest konsentrert seg om hvor mange styremedlemmer Sametinget og fylkestingene skal ha i framtidige forvaltningsorganer. Ellers har engasjementet vært begrenset - også fra samiske organisasjoner og lokalsamfunn - og ikke minst fra Sametingets side. Sametinget har ikke arrangert et eneste offentlig møte, seminar eller konferanse om innstillingen. Sametingsrådet har bare deltatt på konferanser i andres regi.

Når det gjelder NSRs engasjement i saken, så finnes det på http://www.nsr.no/ . Her vil jeg i stedet bruke plass på å framheve den innsatsen som er gjort av sørsamiske institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Her har man gjennomført en prosess som ser ut til å sikre entydige signaler fra sørsamisk område. Dette er kjempeviktig, fordi nettopp de sørsamiske interessene kommer dårligst ut når man vurderer utvalgets forslag.

Slike tydelige signaler fra dem forslagene gjelder er veldig nyttige for oss som skal arbeide med saken framover. Høringsfristen for NOU 2007:13 går ut om noen dager (15.02.08), men dette er nok en sak vi skal høre mer om framover, iallfall langt inn i neste sametings- og stortingsperiode. I neste uke skal jeg til Hattfjelldal, og regner med å få høre mer om sørsamenes oppfatning om hvordan deres rettigheter skal sikres for framtiden.

Det gleder jeg meg til.

11.02.2009

Samepolitisk historie og historieløshet

Til stor glede for oss sametingsrepresentanter så byttes innholdet i utstillingsmontrene i vandrehallen ut jevnlig. Vi får glede oss over samisk kunst og duodji, ofte innkjøpt over Sametingets innkjøpsordning for kunst og duodji. Andre ganger har vi mer tematiserte utstillinger.

Nå i forbindelse med februarmøtene, så markeres Alta-Kautokeino-saken, og den samepolitiske mobiliseringen som fikk historiske konsekvenser. Det aktualiserer NSRs landsmøtevedtak, og vårt forslag på Sametinget, om å etablere et dokumentasjonssenter for denne kampen, i Máze.

Behovet for dokumentasjon og formidling av historien som ledet fram til opprettelsen av Samerettsutvalget - og senere etableringen av Sametinget - er veldig stort.

Kjennskapen til disse viktige historiske hendelsene og prosessene er ikke allmennkunnskap i Norge. Heller ikke blant regjeringsmedlemmene. Det viser seg når Aps nestleder Helga Pedersen gir Arbeiderpartiet æren for all samepolitisk utvikling i dette landet. Tidligere Sametingspresident - og NSR-leder under Alta-aksjonen - Ole Henrik Magga - kaller henne historieløs, og viser til både de enkeltpersoner og organisasjoner som har gjort en innsats gjennom tidene. Magga påpeker at Finnmarkslov-saken faktisk ble fremmet av en borgerlig regjering. Også en annen av de store samepolitiske nyvinningene kom i stand under Bondevik II-regjeringen - nemlig konsultasjonsavtalen. Den ble skrevet under av tidligere sameminister Erna Solberg og tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø i mai 2005.

Nei, oppgrader de nasjonale læreplanene i historie, og gi lærere - og sentrale politikere et etterutdanningskurs i samisk historie. Og la oss etablere et dokumentasjonssenter slik at kunnskap dïsse historiske hendelsene kan samles og formidles på en god måte til både samer og andre.

10.02.2009

Arbeiderpartiet og selvbestemmelse

Nå har jeg fått refs fra både Arbeiderpartiets partisekretær og nestleder for å blande meg inn i saker jeg ikke har noe med og heller ikke skjønner noe om. Jaja, jeg er vel både tungnem og geskjeftig på en gang, sånn går nu dagan.

Den oppklaringen som Martin Kolberg kom med var likevel nyttig. Han var veldig tydelig på følgende: Arbeiderpartiets regelverk blir besluttet på Arbeiderpartiets landsmøte, og det må alle finne seg i å innrette seg etter, også innenfor den sametingsrelaterte virksomheten. Han uttrykte også glede over at deres samepolitiske forum i Ávjovárre valgkrets (endelig) skjønte dette, og vil arrangere en ny nominasjon. Så flott at det er avklart. Arbeiderpartiets samepolitiske program og prioriteringer må kanskje også besluttes på Arbeiderpartiets landsmøte?

En av rådsmedlem Hilde Nyvolls store kampsaker er jo løsrivelsen av NRK Sámi Radio fra statens klamme grep, med begrunnelse i behovet for samisk selvbestemmelse og FNs Urfolksdeklarasjon. Forslaget er omstridt, her på lederplass i Nordlys. NSRs tidligere leder, Silje Muotka, bemerket dette i sin landsmøtetale i oktober - og spurte om Ap hadde vurdert sin egen organisering opp mot samisk selvbestemmelse og FNs urfolksdeklarasjon...

Det spørsmålet har vel kanskje aktualisert seg igjen?

Å kjøre bil med kofte

Kofta er et veldig funksjonelt plagg. Den gir stor bevegelsesfrihet, og kan tilpasses alle kroppsfasonger og størrelser. I motsetning til standard business-antrekk for damer: smale skjørt og høye hæler, så kan samedamer i business virkelig skritte ut i vide skjørt og myke komagføtter. Når en samedame skritter ut så bølger koftekantene ( eller vipper hvis det er en Kautokeino-kofte), og de små sølvbladene på søljene ringler. Det er noe av det vakreste som fins. Jeg er godt gift, så jeg skal ikke begynne å beskrive den koftekledde samemannen in motion... Men også han gir noen løfterike signaler...

Men: kofta er ikke utformet for bilkjøring. Iallfall ikke Kautokeino-damekofta - og da snakker jeg om om full pakke: staskofte i klede med dampet holbi og skjørt, bellinger og skaller og lue. Ikke noen light-variant, med andre ord. Prøv å få plass bak rattet i en gjennomsnitts familebil, og finn en komfortabel sittestilling som ikke potensielt ødelegger stasen.

Kautokeino-damelua er i følge trenden lavere enn den har vært på flere år, men den har en pull som stikker ut, og kommer i konflikt med nakkestøtten på bilen. En av årsakene til dette er at bilsetene er konstruert for sjåfører med høyere gjennomsnittshøyde enn samer. Jeg må iallfall ta av meg lua på lengre kjøreturer for ikke å få kink i nakken.

Det å lene seg godt tilbake i bilsetet og strekke bilbeltet over skulder og bryst kan potensielt forskyve silketørklet og rote til frynser. Det må man være oppmerksom på. Derfor vil du aldri se en samedame gå ut av en bil uten å å sjekke om tørklet er rett. Holbien på kofta mi er vel rundt 30 meter, iallfall den nederste kanten. Den er plassbesparende plissert, men tar likevel en del plass når jeg skal lukke bildøra. Derfor må den danderes slik at den ikke er ubehagelig å sitte på, og kofta ikke krølles unødig, og den ikke kommer i veien for ratt eller girspake.

Hvite pynteskaller skal man være litt forsiktig med - smeltevannet på bilgulvet kan være skittent. Avispapir for å suge opp smeltevann frarådes på grunn av trykksverten. Jeg har sett noen forsøke seg på små blå plasthetter med strikk - slike som du får i sikkerhetskontrollen på flyplassene når du må ta av deg skoene. Du må også tenke på hvordan du holder føttene på pedalene, slik at du ikke "brekker" hælstykket på skallene, det ser ikke noe pent ut.

Å bli fraktet rundt i passasjersetet er dermed å foretrekke. Det er kanskje en av grunnene til at det som regel er mannen min som sitter bak rattet?

07.02.2009

Ikea-hylla, del 3

Tenkte presentere resultatet av flere timers hardt arbeid, nemlig Ikea-hylla. Type Billy med glassdører, hvit foliert. Ikke akkurat banebrytende skandinavisk design, men jeg vedder på at det er ganske mange andre der ute som har den samme hylla i en eller annen form... Iallfall hvis man skal tro på salgstatistikkene.

Det gjenstår ennå litt arbeid med å fylle hyllene, foreløpig er det rom for å flytte ting unna. Det er liksom greitt, for selv om knøttet ikke har skjønt hvordan man åpner skapdørene ennå, så er det bare et tidsspørsmål. Hun er jo veldig begavet for alderen..

06.02.2009

Et folk av monarkister?

Vi oversvømmes av vakre bilder fra vinter-Sápmi og kronprinsparet i pesk og på snøskuter. Kongehuset blir mottatt med stor varme i Kautokeino og Karasjok - som ellers i Sápmi. Det er stas med kongelig glamour på våre kanter! Debattene omkring monarki eller republikk tar sjelden helt av her oppe. Hvorfor ikke?

Jeg funderer litt over dette (mens jeg spiser pasta med kjøttsaus av elgkjøttdeig). Kan det være minoritetssituasjonen som gjør at vi ikke helt engasjerer oss i saken? Hva ville det bety for oss å ha en president som velges av majoritetssamfunnet, og som skal gjenvelges med jevne mellomrom? Kongehuset symboliserer derimot noe trygt, uforanderlig og stabilt, tilsynelatende uavhengig av det politiske systemet der vi oftest opplever å ikke nå fram.

Fra gammelt av har det kanskje vært en trøst i det at det fantes et menneske på toppen av maktpyramiden, som det gikk an å appellere til. Systemet var ikke ugjennomtrengelig - Kongens nåde fantes. Hvor reelt dette var for det jevne same kan vel diskuteres... Men Kongehuset personifiserer øvrigheta, og det at Kongen ikke trenger å velges av en majoritet av norske velgere ved jevne mellomrom - det kan vel i et samisk perspektiv kanskje være positivt?

Tilbake til nåtiden: dagens representanter for Kongehuset har vist en åpenhet, nysgjerrighet og respekt for den samiske kulturen og for Sametinget som vi ikke alltid har møtt fra de ulike nivåene i det politiske systemet. Dermed har de tatt på seg en rolle som brobyggere eller døråpnere mellom oss som bor her i landet. Dette gjør at jeg personlig føler at Kongehuset representerer meg, og jeg tror mange andre også føler det slik. Ja, monarkiet er en anakronisme, men den norske varianten føles ikke slik... Derfor sier jeg som tanta til mannen min sa til Kongen: "Takk for at du også er samenes Konge". Nei, det ble litt feil - man skal ikke si du til Kongen: "Takk for at Kongen også er samenes Konge", sa hun visst...

05.02.2009

Barnevognmafiaen og private barnehager

I Kautokeino er det 20 barn i barnehagekø, 20 foreldrepar som må trikse og mikse for å får hverdagen til å gå opp. Etter å ha sittet og bitchet om dette adskillige timer fant vi ut at det var like greitt å bruke den energien til å gjøre noe med saken selv. En times rådsslaging på kafe, og dermed har barnevognmafiaen etablert seg - coming soon til et politisk møte nær deg...

Det var forbausende lett å mobilisere oss foreldre via Facebook og sms, vi er tydeligvis mange som har en del energi å bidra med til denne saken. Det er klart, frustrasjonen over å ikke få gjort det du burde, ville, kunne må jo kanaliseres en plass. En liten grasrotaksjon, for eksempel.

Kommunen forsikrer om at de arbeider med både kort- og langsiktige løsninger. De bør arbeide rakst, for om 7 måneder har alle de 20 barna i barnehagekø - og flere til - lovfestet rett til barnehageplass. Kan hende vi alle berger oss på skolestarten - hvis de som går over i skolen er et veldig stort kull. I mellomtiden har noe skjedd, for en privat barnehage makter å ta unna noe av den køen de kommunale barnehagene ikke makter.

Jeg mener egentlig at barnehager bør være et offentlig ansvar, men jeg er sjeleglad for at det finnes private løsninger når det offentlige svikter. Samiske barnehager har ofte blitt etablert som private løsninger - rett og slett fordi kommunene ikke har sett det som sin oppgave å gi et godt tilbud til samiske barn - selv om de også er innbyggere i kommunen. Nå er ikke det problemet her i Kautokeino, her er det den totale kapasiteten som ikke er dimensjonert i forhold til behovet. Kall meg bortskjemt, men med alt snakket om full barnehagedekning, så har jeg faktisk begynt å ta det som en selvfølge at det finnes et tilbud når jeg trenger det. Men dette minner begredelig mye om hvordan det var i 1995...

Kabelkrøll

Slik så det ut etter at fiberkabelen kom i hus. Skal det være sånn? Trådløst samfunn, liksom. Jada, jada, jada!

Det neste blir å bestille elektriker hit for å få en orden på dette, irriterer meg grønn over at det ikke er nok stikk-kontakter der vi trenger det - og så er det samtidig stikkkontakter på de mest ukurante steder sånn som helt oppunder taket... Sånn er det når man ikke har bygd og planlagt selv (for da hadde jo alt vært på stell).

04.02.2009

Er samiske barn rettsløse?

Tre mediesaker på samme morgen - tre helt separate saker, som jeg bare kjenner via media - har opprørt meg og river meg ut av morgendvalen. Er samiske barn fullstendig rettsløse? Har vi skapt et samfunn der regler og lover som gjelder for barns beste - ikke gjelder for samiske barn?

I Karasjok ruller den såkalt barnevernssaken videre. Til tross for at det foreligger en rettskraftig dom om at barnet skal tilbakeføres til slekta, så har det ikke skjedd. Er det en bevisst handling for å hindre at denne dommen noen gang skal virkeliggjøres? Jo lenger barnet er borte fra familien, jo vanskeligere vil tilbakeføringen bli. Tiden går, og snart blir den en faktor som kan brukes som argument for å løfte saken igjen.

Også i Karasjok: elevene i avgangsklassen har ikke fått den undervisningen de har krav på, og foreldre mistenker skolen for å saldere budsjettet med manglende vikarer. Det viser seg at det i dagens revisjons- og rapporteringssamfunn ikke er noen rapportering på om elevene får den undervisningen de har krav på. Elevene bekymrer seg for hvordan dette vil slå ut når de skal opp til eksamen - for ikke å snakke om at undervisningen på videregående skole bygger på den undervisningen de skulle fått.

I Tysfjord: kommunen vil legge ned skolen i Musken, og foreldrene holder ungene hjemme fra skolen, fordi de ikke aksepterer løsningen med skoleskyss med båt og buss til Drag skole. Hva gjør kommunen for å løse konflikten? Jo, de truer med tvangstiltak, og vil pusse barnevernet på familiene i Musken. Virkelig konstruktivt tiltak for å bedre kommunikasjon og samarbeid. Og det smaker av gamle dagers offentlige overgrep i fornorskningens ånd. Skal de hente barna med tvang? Sette dem i forsterhjem? Hva man enn måtte mene om foreldrenes handlingsmåte, så er ikke tvangstiltak i barnas interesse.

Er samiske barn rettsløse?

03.02.2009

Fiber og fjernkontroll

Det har vært mye snakk om fiberkabelens velsignelse. Mens mange i vår omgangskrets har fått fiber i løpet av høsten og vinteren, så har montørgutta latt vente på seg her i hotellbakken. De var en tur på senhøsten og kikket og vurderte, og kom fram til at vi måtte ha en midlertidig løsning som involverte naboen. Og så spurte de hvordan det sto til med naboskapet... Det står etter vårt skjønn godt til, så vi regnet med at dette skulle gå greitt.

Vi hørte ingenting på flere måneder, og ungene begynte å mase om når "familiepakken" (med 25 tv-kanaler) skulle komme. Ekstra ille ble det da TV-Norge forsvant fra skjermene våre i begynnelsen av januar, sammen med TV-Nord. Vi hadde en krise i forbindelse med sesongstart på Ugly Betty, helt til 12-åringen bestilte fast tv-tid hos muossá. Ellers ventet vi. Jeg ventet mest på en mer stabil internett-forbindelse, for jeg har bannet og sverget over den løsningen vi har, som vilkårlig kan stenge meg ute fra nettet når minstemann sover, og jeg faktisk har tid til å gjøre noe.

I går kom montørene. Først en kar som forklarte at det lureste var å ta kabelen inn gjennom loftet, og så ut i andre enden av huset, og så inn gjennom ytterveggen igjen. Jaja, du ser nu sjøl, tenkte jeg. Og plutselig stakk det en kabel inn gjennom stueveggen. Så kom montør nr 2. og rigget opp bokser, ba om skjøtekabler, flyttet trådløs-greia, og dermed hadde vi både tv m familiepakke og trådløst nett igjen. Riktignok må det strekkes noen kabler og kjøpes noen bokser til før vi kan zappe på alle tre tvr i huset, men det ordner seg nok. Og nettverket funker foreløpig bare på de bærbare pcene, ikke på den stasjonære, for det skal strekkes enda en kabel osv. Dette gjør arbeidsprosessene noe kompliserte, fordi skriveren selvfølgelig er koblet til den stasjonære pcn...

Det som ikke er helt optimalt, er den omstendelig prosessen for å slå på tvn. Det minner mistenkelig om å bo på hotell, og måtte klikke seg gjennom hundrevis av menyer for å finne fram til NRK1. I dag måtte jeg omstarte en av boksene for å få det til. Og så er det fjernkontrollene, da. Vi trenger fortsatt den gamle til å slå av og på tvn og justere volum. Og så trenger vi den nye til å skifte kanaler. Fra å være avhengig av en, er vi blitt avhengige av to. Det er ille, når minstemann er en ekte fjernkontrolldödare. De må gjemmes bort, eller så knuser hun dem. Vi er alle blitt eksperter på å sette på plass gummiknotter og teipe sammen fjernkontrollen... At vi også trenger en til dvd-spilleren er vel unødvendig å si.

Har du hørt om multifjernkontroller, som skal kunne programmeres til å brukes på mange apparater? Vi har prøvd en sånn. Vi måtte trykke på volumkontrollen for å få fram tekst-tv, og hvis vi trykket på tekst-tv-knappen så åpnet garasjeporten seg. HELT SANT! Oppskrytt, med andre ord.

Jeg mener at alt dette med fordel kunne vært overlatt til Apple-konsernet, for hvis alle elektroniske apparater hadde vært så idiotsikre som i-poden min, så hadde jeg kanskje fått gjort noe om dagen. I tillegg til å blogge, da...