31.03.2009

Fisk og samer

Kystfiskeutvalgets forslag har fått mange lovord i samepolitiske kretser, og fikk enstemmig oppslutning i Sametinget. Ære være utvalgsmedlemmene, og først og fremst Carsten Smith, som maktet å samle utvalget omkring ganske drastiske skritt for å reetablere samiske fiskerirettigheter. Jeg hadde den store glede å bidra til at dette utvalget fikk den riktige ledelsen, en ganske god sammensetning og et mandat vi kunne leve med. Det var noen viktige punkter vi ikke fikk inn i mandatet, men det har vi fulgt opp både i NSRs høringsuttalelse fra landsmøtet i høst og i Sametingets vedtak.

Derfor syns jeg det blir historieløst når det hevdes at samepolitikere er fraværende når det gjelder fiskeripolitikk. Vi får likevel svelge det så lenge det er tillit til Carsten Smith. Lurer litt på hvor de samiske fiskerne blir av når Fiskarlaget kan være så entydig negative til Kystfiskeutvalgets forslag? For at Fiskarlaget er en viktig premissleverandør når det gjelder fiskeripolitikken er det vel ingen som er uenig i. De har langt større innflytelse enn samepolitikere når det gjelder utforming av fiskeripolitikk. Og i Fiskarlaget er alle enige om at Kystfiskeutvalgets forslag er tull og tøys! Eller? Hørte ikke?

De sakene vi jobbet med på Sametinget i min presidentperiode foruten Kystfiskeutvalget var Havressursloven, strukturmeldinga og rekrutteringstiltak. Etter det har det kanskje vært stille fra Sametinget? Syns at jeg har hørt noe om sjølaksefiske, men der tabbet Sametinget seg litt ut ved først å godta konsesjonskrav. Er det fordi vi har fiskerminister fra Ap at det er så stille? Kanskje alt ordnes inne på kontoret. I så fall gleder jeg meg til at Kystfiskeutvalgets forslag plutselig presenteres som udiskutabelt! Før valget! Det var det Aps sametingsgruppe gikk til valg på sist - fiskerirettigheter. Men det er kanskje for mye å håpe på?

26.03.2009

Nesten i mål med nominasjonene!

Så langt har NSR gjennomført nominasjonene i fem valgkretser. Mer om disse her. I dag gjennomfører vi de to siste nominasjonsmøtene, i min egen valgkrets Ávjovárre, og i Valgkrets 4. Gáisi. Jeg er godt fornøyd med nominasjonene så langt. Det ser ut til at min bekymring om gjenvalgsprosenten blant våre kvinnelige representanter ikke slår til. NSR-damene fortsetter løpet - og vi har solide kandidater på herresiden, også.

Samtidig har vi gode sjanser for å få inn noen nye representanter som kan ha mye å bidra med i arbeidet på Sametinget. På andre- og tredjeplassene har vi lovende kandidater, som ikke har fått prøvde seg far Sametingets talerstol ennå - men som vi med godt arbeid kan få med oss inn på tinget.

Nå sitter jeg bøyd over medlemslister og manntallsregister, og studerer tallene fra 2005-valget. Den nye valgordningen gjør det ikke mulig for alle bygder og grender å bli representert. I vår krets kan vi ha maks 18 navn på lista, og da blir det trangt - ikke bare på toppen. Vi må tenke på en annen måte - og av og til er ikke det så greitt. Det er også utfordrende at Sametinget utfra representant- og varalista oppnevner eller foreslår til andre organer - slik som rovviltnemndene og helseforetakene. Da skal man helst ha folk på listene som har interesse for denne typen arbeid, noen som har noe å bidra med.

Ære være alle NSR-erne som har tatt på seg ansvar gjennom valgarbeidet! Og da tenker jeg ikke bare på de som sier ja til å stå på listene. I valgstyrene rundt omkring strever de for å få disse kabalene til å gå opp, og står på for å engasjere andre i valgarbeidet. Hurra for bakkemannskapet!

22.03.2009

Nominasjonene innledes

Etter at de aller fleste er ferdige med sine nominasjoner, så begynner vår organisasjon i dag. Sørsamekretsen og Østkretsen er først ute, og nominerer i dag. Så følger Nordre krets på tirsdag, og i løpet av en ukes tid skulle det meste være unnagjort.

Med til denne intense perioden hører diskusjonene om hva som er de viktigste dimensjonene for våre medlemmer og for de samiske velgerne. Bryr de seg mest om geografisk tilhørighet, og kjønn, om bosted, om alder eller næringstilknytning? Til tross for at valgkretsene er blitt større, opplever jeg at geografi fortsatt er vikitg. Er det bare et overgangsfenomen, til vi blir vant til å blir representert av noen som tidligere representerte velgerne i nabokretsen? Eller blir geografien enda viktigere for å kjenne tilhørighet til lista?

Dette og mer til skal det forskes på, for Norut og Samisk høgskole har fått finansiering til et valgforskningsprogram. Endelig skal kunnskapen om det samiske demokratiet omfate litt mer enn tekniske data om hvem som sto på hvilken lista, det totale stemmetall og valgdeltakelse.

I mellomtiden får vi som er politikere gjøre det som er jobben vår: i første omgang bli nominert. Jeg ønsker lokallagene, valgstyrene og kandidatene lykke til med nominasjonene framover! Gleder meg til å få vite hvem jeg skal samarbeide med på Sametinget fra høsten av!

21.03.2009

Seire og nederlag ved kjøkkenbenken

Før syntes jeg ikke det gjorde noe at jeg ikke kunne bake kaker. Det var aldri noe mas i forbindelse med bursdager, og jeg sparte jo en del kalorier på alle de kakene jeg hverken bakte eller spiste. Jeg liker kaker, bevares, men helst sånne mørke mystiske mektige sjokoladekaker, som sjelden er noen vinnere ved kakebordet. Sånne kaker som skal synke sammen på midten, og være fuktige og rå innerst, sånne kaker liker jeg - og jaggu kan jeg bake dem også!

Men det repertoiret holder ikke ved store feiringer. Derfor har jeg trent i ett års tid på å lære meg noen andre kaker. Det er sannelig ikke greitt, for i familien min er det lillesøster som er kakeeksperten. Det betyr at INGEN spør meg om jeg kan bake til spesielle anledninger. Jeg får likevel lov hvis jeg insisterer, har jeg oppdaget. Så jeg insisterer på å bruke slekta som prøvekaniner for mine eksperimenter ved kjøkkenbenken.

I løpet av det siste året har jeg lært meg Suksessterte. Den er idiotsikker nå. Jeg kan ingrediensene utenat, og glemmer ikke å kjøpe inn noe. Og jeg vet inderlig godt hva som kan gå galt. Eggekremen kan svi seg, for eksempel. Smøret må være romtemperert. Jeg vet også at den venninna som prøvde å innbille meg at mandlene males med kvern, og eggekremen vispes for hånd, hun tok feil! Mandlene kan hakkes i blenderen, og kremen blir like fin i mikseren. HA-HA!

Akkurat nå sitter jeg og nistirrer på et sukkerbrød i stekeovnen. Jeg er hellig overbevist om at hvis jeg bare holder øye med det hele tiden, så kommer det ikke til å falle sammen. Jeg tabbet meg nemlig ut med Tropisk aromaen. Den falt sammen. Jeg trodde først at det kom av at eggene ikke var i romtemperatur. Eller at ungene hadde kommet borti komfyren. Prøvde igjen. Tropisk aromaen falt sammen på nytt. Jeg er i ferd med å erklære oppskriften for en drittoppskrift (mye lureri på internett). Det er bare det at jeg fikk den til i fjor til alle barnedåpene vi hadde. Hva kan jeg ha gjort feil? Skulle den ha vært på nederste rille? Ble ordentlig deppa.

Vår åpne kjøkkenløsning er ikke helt ideell for denne situasjonen. Jeg får spesielt kort lunte i forbindelse med kakebaking, det er nemlig et hårfint skille mellom seier og nederlag. Ingen bør stå i veien for meg, for da blir bakemester harepus til et kjøkkenmonster med mange farlige redskaper tilgjengelig. Mannen min holder seg langt unna, men ungene har ikke lært seg det ennå...

Typisk - nå glemte jeg tida, og sukkerbrødet ble kanskje litt mørkere enn det kunne vært. Det har nesten ikke sunket sammen i det hele tatt... kanskje det kan brukes? Tropisk aromaen dere ser på bildet, den duger nok ikke til konfirmasjonsselskapet, den får familien spise i kveld.

Men jeg kan bake suksessterte, det er helt sant! Bare si i fra!

15.03.2009

10 grunner til ikke å gå på ski

Det er en fordel å like vinteren når man bor i Sápmi. Når man bor i Kautokeino, så bør man helst like vinteren veldig godt, siden den dekker store deler av året, både den hvite og den grønne... Og så bør man like vinteraktiviteter, sånn som skuterkjøring, skigåing, lage engler i snøen...

Skigåing er helt ok. Jeg er ikke så fryktelig glad i å gå på ski, men det kan være skikkelig fint en godværsdag i mars/april. I dag klarte mannen min å lure meg med på årets første skitur. Et lett lag med nysnø oppå velpreparerte løyper ga silkeføre, vindstille - ikke sol riktignok - men akkurat passe mildt. Fantastisk.

Årets første skitur i midten av mars er jo ikke akkurat imponerende. Dørstokkmila er ganske lang for meg, og jeg har et godt utvalg av grunner for å ikke gå på ski. Disse er årsakene til at det gikk to måneder uti 2009 før jeg staket i vei:

1. Mangler barnevakt/barnehageplass
2. Er forkjølet/kvalm/hodepine/bakrus
3. Ungen er forkjølet/har feber
4. Det er for kaldt/for mørkt/for mye vind
5. Jeg finner ikke skiskoene/skiene/stavene/skismurningen
6. Må skrive leserinnlegg/kronikk/pressemelding
7. Må lese mail/blogge/se på et viktig tv-program
8. Må bestille kofte/tørkle/sølje/koldtbord til konfirmasjonen
9. Må bake kaker/boller/rundstykker til konfirmasjonen
10. Må på Sámiid Searvi/foreldremøte

Men altså: en gang uti mars var alle unnskyldningene relativt oppbrukt, og min egen motivasjon hadde bygd seg opp til et akseptabelt nivå. Mannen min trengte ikke foreslå det mer enn en gang, og jeg fant alt jeg trengte på første forsøk. Ski og staver var i garasjen, skiskoene i boden. Det eneste jeg ikke fant var buffen min - tro hvor den har tatt veien? Plutselig var vi bare i løypa, og skiene som sist ble preparert i april i fjor en gang, var nesten ikke bakglatte i det hele tatt. Jeg kunne som vanlig ikke skjønne hvorfor jeg ikke går på ski oftere, og tok den årvisse beslutningen at dette må vi gjøre mer av!

Må bare finne solbrillene mine først.

13.03.2009

Konfirmasjonsforberedelser


Jeg syns jeg nærmer meg ildprøven som voksen; familiens første konfirmant skal feires om noen uker. Hun går fra å være nieiddáš til nieida, og jeg er vel parkert i áhkku-kategorien, jeg, da... Har trent på dette en stund, vi har hatt noen barnedåper i familien, men det var bare for generalprøver å regne...

Det er ikke det at arrangementet vårt er så stort, det er bare det at det skal innfløkt koordinering og logistikk til for å få det til å gå i hop. Noe må gjøres på forhånd, noen kan gjøres på forhånd, og andre ting må gjøres der og da! Kunsten er å vite forskjellen.

Utstyret til konfirmanten er jo sånt som må gjøres ferdig på forhånd. Det krever en del planlegging, også hvis du ikke syr selv. For noen må sy, og denne eller disse må man gjøre avtale med i god tid. Konfirmanten skal også ha et ord med i laget, for konfirmasjonssøndagen er en catwalk av nye koftetrender, og ungdommen er som regel best oppdatert. Konfirmasjonen foregår over to dager, og antrekket skal varieres, minimum med ulikt tørkle de to dagene. Puh!

Vi har valgt å legge mest mulig arbeid ut, vi har jo allerede utfordringer med å håndtere hverdagslivet her i huset. Det er ikke den billigste løsningen, men den er helt klart stressreduserende. Men mens jeg styrer med bestillinger og planlegging av kakebord og invitasjoner ( Har du for eksempel prøvd å få "svar utbes" til å fungere blant samer? Håpløst prosjekt, men på hotellet er de såpass fornorska at de forventer å få et tall på middagsjestene på forhånd...), så konstaterer jeg at det finnes betydelig arrangementskompetanse blant samedamer. Hvem er det som koordinerer brylluper med 1000 gjester? Store konfirmasjoner og barnedåper? Bursdagsselskaper? ( vi tok en sjekk for noen uker siden: hvor mange plastglass trengs i et bryllup med 500 gjester. Sendt ut på sms til en gruppe testpersoner, vi fikk mange kvalifiserte svar!)

Kanskje derfor NSR-landsmøter og sametingsplenum blir rene bagateller... Godt å vite, for det blir flere festlige anledninger i familien framover!

12.03.2009

Tøff dame vinner Finnmarksløpet!

Jeg hadde æren av å åpne Finnmarksløpet i 2007, og siden da har jeg fulgt litt ekstra godt med på både de idrettslige prestasjonene og den folkefesten som løpet har blitt. I kveld passerte Inger-Marie Haaland målstreken som vinner av årets 1000 kilometer, og beviste en gang for alle at dette ikke bare er en mannfolkarena! Ikke verst for en som deltar i Finnmarksløpet for første gang - gratulerer Inger-Marie!

Jeg syns ofte det er på sin plass å minne om at hundekjøring med slede er det uttrykk for hvor avenserte urfolkskulturene er i nord. For en effektiv måte å bevege seg over lange strekninger på! Og oss har de kalt primitive... Det skal ganske avanserte kulturer til for å overleve i det barske klimaet i nord, og drive innovasjon som har gitt ulike sledetyper og hunderaser.

Det er en ganske annen opplevelse å flytte seg gjennom naturen på en hundeslede. Overraskende stille i forhold til farten, liksom... Stillheten kjenner man fra skigåing, men det går altså en del raskere. ( Kanskje ikke for alle, men for meg iallfall) Og det med å bevege seg så raskt over snøen, det er jeg jo mest vant til å gjøre med motorlyd. Og så er det den følelsen av å være alene, men ikke alene likevel - hundene er jo der.

Nå er jeg egentlig ganske skeptisk til polarhunder, etter at lillesøstra mi ble skambitt som toåring. Men sibirske huskyer har jeg faktisk stor tillit til, etter å ha gått inn og ut av et hundekjørerhjem gjennom barndom og ungdom. De ser liksom så ærlige og oppriktige ut, med fine tegninger rundt øynene... Kurerte nesten hundeskrekken min, men ikke helt! Alle løshundene på skoleveien min gjennom Bohtaldievva er fortsatt ikke glemt.

10.03.2009

For intelligente til å være urfolk?

I flere dager har vi moret oss over uttalelsene Rørøs Skogeierlag har kommet med i sin høring til Den nye sameretten, NOU 2007:13. De forlanger gentesting av Røros-samene, fordi de er langt på høyde med sine sambygdinger når det gjelde intelligens og utdanningsnivå. Dette må være feil! De kan ikke være urfolk! Alarmen går!

Det er jo naturlig å spørre seg hvilket bilde av urfolk skogeierne i Røros går rundt med i hodet. De forutsetter at urfolk er mindre intelligente enn "andre folk", og at de ikke kan tilegne seg utdannelse og heller ikke utvikle sine næringer. Logikken er: vi kvalifiserer bare som urfolk hvis vi er for dumme til å skjønne opp og ned på lovparagrafene - begynner vi å lese jus - for å kunne bruke de samme paragrafene - da slutter vi å være urfolk.

Disse holdningene er dessverre en del av den samepolitiske hverdagen, og det illustrerer på hvilket nivå vi ofte må føre debatten. Men det er sjelden vi får det demonstrert så tydelig som fra skogeierne i Røros. Takk for det, det bidrar til å få samerettsdebatten inn i riksmedia, iallfall!

Men en ting stusser jeg litt på: Røros-samene blir i høringsuttalelsen sågar sammenlignet med Thor Heyerdahl... Hvor er relevansen til den sammenligningen? Han var vel ikke fra Røros? Kom den sammenligningen rekende på en bastflåte over verdenshavene? Kanskje sammen med samenes forfedre? For vi må jo ha kommet noen steds i fra, når vi ikke er urfolk...

Nordmenn derimot, har jo bodd i Norge siden tidenes morgen. Det er jo en kjent sak. Ingen krever gentesting av dem.

08.03.2009

Den internasjonale kvinnedagen og FrP

I dag markeres 8.mars på forskjellig vis rundt om i verden.

Også FrP benytter kvinnedagen til å fremme sitt politiske budskap. I 2006 ønsket FrP å avskaffe kvinnedagen, mens formann Siv Jensen i 2009 benytter anledningen til å refse venstresidens kvinneaktivister for å falle den afghanske kvinnekampen i ryggen, ved å gå i mot krigen i Afghanistan.

Forsøker FrP på denne måten å erobre nye arenaer for å få oppmerksomhet omkring sin politikk? De har jo inntatt 1. mai - som tradisjonelt er arbeidebevegelsens dag. Nå kvinnebevegelsens dag. Hva blir det neste? Samenes nasjonaldag 6. februar? Jeg venter i åndeløs spenning ...

I mens markeres kvinnedagen helt privat hjemme hos oss med kaffe og vafler og høytlesning fra Feministhåndboka!

Til lykke med dagen!

07.03.2009

Barnehage-epidimien

For oss som fortsatt ikke har fått barnehageplass kan det jo være en trøst å lese i Aftenposten hvilken risikosport det er å plassere ett-åringen i barnehage. Ett-åringen har det best hjemme, barnehage kan gi utrygghet og psykososiale senskader som ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser.

Når jeg tenker meg om, så har de aller fleste barna i vår omgangskrets begynt i barnehage som ett-åringer. Våre to eldste også. Og siden barnehagedekningen alle andre steder enn i Kautokeino er ganske god, og fødselspengeordningen legger opp til det, så skulle man nesten tro dette gjelder en majoritet av norske barn. Det må jo bety at vi står overfor en epidimi av potensielt depressive mennesker i dette landet. Hjelp! Er samfunnet og helsevesenet i det hele tatt dimensjonerte for å møte denne bølgen? Er det noen som planlegger i forhold til det? Samordningsutvalget til Helse-Hanssen? Barne- og familiedepartementet? Er den rød-grønne regjeringen klar over hva de legger opp til med sin offensive barnehagepolitikk?

Ett-åringen har det best hjemme, det prøver både jeg og hun å overbevise oss om. La gå at det blir kjedelig med mamma, i hvert fall når mamma prøver å gjøre andre ting, som å rydde, blogge, lage mat... Det er jo så mye man kan gjøre SAMMEN med en ett-åring! Det er bare det at det da må gjøres om igjen etterpå... Men trygge blir de iallfall, uten psykiske senskader... (nå lurer jeg på om det egentlig finnes noen garanti for det, da...)

05.03.2009

Hijab igjen...

Det er med en viss fascinasjon jeg følger hijab-sakens utvikling. Som politiker er det jo litt skrekkelig å se hvordan en sak som kunne vært lagt død for lenge siden utvikler seg til et gjentagende mareritt, det det blir helt avgjørende hvem som visste, mente og sa hva i en viss kronologisk rekkefølge. Man kan si at hijab-saken er en fillesak - men det er en fillesak som har engasjert til samfunnsdebatt relativt mye mer enn - la oss si - pensjonsreformen! Pensjonsreformen er en kjempesak som kommer til å bety alt for min og din pengebok om en 20-30 år, men engasjerer vi oss? Nei!

Altså: kjernen i hijab-saken har blitt om regjeringen har gjort en faktisk snuoperasjon uten å ville innrømme det, og har latt sykmeldte Storberget bli syndebukk for dårlig saksbehandling. Det dreier seg om regjeringens og statsministerens troverdighet, i følge de politiske kommentatorene, og de hører vi jo på. Vi som er politikere, iallfall...

Apropos troverdighet: Sameradioen prøver å presse rådsmedlem Vibeke Larsen opp i et lignende hjørne. Hittil har de lyktes ganske bra. Til tross for at det finnes bildebevis, og flere enn ett, så benekter hun å ha spilt pc-spill i sametingssalen. Hun skylder på tastefeil, men lover å ikke taste feil igjen, og beklager hvis noen føler seg støtt over noe hun ikke gjorde. Dette burde være en fillesak i enda større grad enn hijab-saken. Til tross for at Sametingsrådet har en høytlønnet medierådgiver, så gjør hun det motsatte av hva alle kommunikasjonsrådsgivere sikkert ville ha rådet henne til: lagt seg flat og lagt det bak seg. Snart husker vel noen at det var noe med henne og Face-book tidligere i år?

Blir det mer hijab? Og pc-spill? Kjør debatt!

04.03.2009

De store nasjonale sannhetene

I forbindelse med terrorangrepet på cricketlaget fra Sri Lanka i Pakistan fikk vi presentert følgende fakta fra NRK: Cricket er verdens nest største sport! Hæ? Er ikke det langrenn? Sjokket var ikke like stort som det kunne ha vært, jeg har jo vært utenfor rikets grenser noen ganger, og denne sannheten kunne jeg jo egentlig ha resonnert meg fram til. Cricket, som fotball i betydningen soccer, er en en anglo-sport, og hvem har vært flinkere til å kolonisere verden enn Rule Britannia?

Hvis noen hadde prøvd å servere denne sannheten til meg som ungdomsskoleelev, oppfostret på NRK-monopolets sportssendinger, så hadde jeg nektet å tro det. Jeg håper at medieverdenen har utvidet våre horisonter siden da...

Det finnes noen andre store nasjonale "sannheter" som står for fall. Vi er alle oppvokst med at poteter og melk er sunt. Fedon har fyrt løs mot poteten, og melkefettet har man litt problemer med å omsette nå ... Har dette vært ernæringspolitikk eller landbrukspolitikk, eller kanskje begge deler?

Og så er det dette med hvalfangsten. Vi er jo alle her til lands overbevist om at norsk hvalfangst ikke er noen trussel mot arten, og at den foregår på human måte. Likevel har vi verdensopinionen mot oss. Er dette bare føleri og ondsinnet propaganda, eller er det vi som har vært utsatt for nasjonal propaganda?

Verden ser tydeligvis litt annerledes ut fra utlandet...

03.03.2009

Hersketeknikker - live from Karasjok!

I går hadde jeg gleden av å delta på et arrangement i Karasjok, i anledning Berit Ås' jubileumsturne. For første gang fikk jeg høre henne "live", og jeg skjønner godt at hun har klart å inspirere mange mange kvinner til politisk deltakelse og aktivisme. Selv i en alder av 80 år var hun knivskarp i sine karakteristikker - og kom med veldig praktiske råd om hvordan nå fram i mannsdominerte arenaer.

Sámi Nissonforum sto for initiativet, og bidro også med et tilbakeblikk til det første sametingsvalget - med en utfordring til dagens politikere om noe har forandret seg siden da. Ingen politisk debatt helt uten hersketeknikker - heller ikke denne... Men med Berit Ås' ferske repetisjon i minne, ble det mest underholdende.

Mer om Berit Ås på nettstedet http://www.hersketeknikker.no/ . Selv dro jeg hjem med en av hennes bøker , samt Feministhåndboka.
Passelig oppvarming til 8.mars...