27.05.2009

Vekker om Barnekonvensjonen

Sitter på seminar om FNs barnekonvensjonen og har nettopp hørt på Redd Barnas innlegg. For meg som politiker er det naturlig å tenke på Barnekonvensjonen som et politisk verktøy som kan brukes for å sikre samiske barns rettigheter - slik som til språkopplæring, medietilbud, helsetjenester som er tilpasset samiske barns behov. Dette er viktig, og det er riktig at konvensjonen - som faktisk har forrang foran norsk lov - kan brukes som et politisk verktøy.

Men konvensjonen er også en kraftig påminnelse til meg som mor, som medmenneske,som politiker om at samiske barn også er utsatt for vold og overgrep. Akkurat som norske barn, og barn i andre land og verdensdeler, må samiske barn beskyttes mot dette. Barnekonvensjonen er ikke bare et verktøy som vi samepolitikere kan bruke overfor norske myndigheter - men også en konvensjon som forplikter OSS SELV til å bry oss om hvordan barn i våre nærmiljøer har det. Den forplikter oss til å høre barnas stemme om hvordan de har det, og ta det på alvor.

Dermed ga jeg meg selv en hjemmelekse: hva kan vi gjøre selv for å sikre at barnekonvensjonen gjelder også for samiske barn? Hva mener du?

Samtidig minner jeg om noe vi har gjort: Sametinget bevilget i sin tid penger til den samiske mannsforeninga Dievddut for å lage et hefte om seksuelle overgrep. Dette ble en bok, som nå er utgitt.

26.05.2009

Politisk verksted på hotellrommet

Sametingets plenumssamlinger kan bli litt vel intense. Da må vi prioritere ned både badstu og andre kveldsaktiviteter til fordel for politisk arbeid. Ofte samles vi inne på trange hotellrom, for ikke å gå glipp av den sosiale siden av politikerlivet- Man tenker bedre ofte bedre sammen.

Det kan være vanskelig å få med seg de riktige dokumentene når man pendler mellom møterommene på Sametinget og hotellrommet. Her er noen av de dokumentene jeg prøver å ha med meg overalt.

25.05.2009

Hotell-livets gleder, del 2

Har i forbindelse med tidligere plenumssamlinger på Sametinget blogget om hotell-livets tvilsomme gleder... Nå er jeg installert på hotell igjen, men denne gangen har jeg forberedt meg kjempegodt!
- Gunn-Britt har lånt meg multikontakt-skjøteledning slik at jeg kan se på tv og lade mobiltelefonen samtidig

- Jeg har tatt med meg fiberbrød slik at savnet etter havregrøten ikke blir for stort

- Jeg har pakket viktig ekstrautstyr som hårføner og i-pod-høyttaler

- Jeg har nektet å flytte inn på det rommet der air-condition-anlegget bråker så innmari. (Det gjenstår å se om jeg har valgt riktig rom)

- Jeg pakket mitt eget badesalt og sysaker i tilfelle jeg ikke fikk oppgradert rom

- Jeg hengte opp koftene og tørklene med en gang i håp om at de glatter seg ut til jeg må pynte meg. Ny rekord når det gjelder medbrakte tørkler: seks stykker. Kunne ikke bestemme meg hvilket som passet til den nye kofta...

Alt bør legge til rette for et vellykket hotellopphold! ( Bortsett for at det er litt vanskelig å gjøre hotellrommet om til et politisk verksted - tørklene tar som dere ser av bildet enten en hel seng eller en hel stol...)

19.05.2009

Har du kjent på den samiske språksmerten?

Forleden var det et leserinnlegg i en Finnmarksavis der en kvinne følte seg diskriminert fordi Sametingets norskspråklige hjemmeside henviste til valginformasjon under den samiske headingen: Válga. Det stemmer, også på den norske versjonen av web-siden kan man se den samiske headingen. Er dette diskriminerende?

Jeg slutter aldri å bli overrasket hvordan bruken av samisk språk kan provosere. Synet av samiske stedsnavn på skilt kan gjøre at folk griper til våpen - for å skyte på skiltene. Samisk stedsnavn på kart. Unge fotballspillere som snakker samisk seg i mellom på fotballbanen. Bare det å se eller høre samisk opprører, gjør at noen føler seg utenfor, synliggjør en samisk forhistorie og nåtid som både på personlig og kollektivt nivå føles truende.

Jeg har selv kjent på denne språksmerten. Jeg vokste opp omtrent som en analfabet i samisk i en bygd der samisk var hovedspråket. Jeg har kjent meg dum, usikker, utrygg, utenfor. Men jeg ble aldri sint. Hvor kommer dette sinnet fra? De følelsene jeg opplevde var min fremste motivasjon til å lære mer og bruke mer samisk.

Jeg syns det er flott at Sametinget bruker litt samisk også på de norskspråklige sidene. Ordene valg - válga bør være gjensidig gjenkjennelige. Jeg syns ikke dette ene ordet bør gi noen grunn til å kjenne seg diskriminert. Jeg er lei for at språksmerten er så stor hos noen at de føler det som et overgrep å lese ett samisk ord på en norskspråklig side. Hva kan vi gjøre med det? Må vi utslette alle spor av samisk - eller kan vi håpe på at noen samiske ord her og der vekker nysgjerrighet og gir motivasjon til å lære mer?

Hva syns du - er ett samisk ord på en norskspråklig webside diskriminerende?

Frp kommer ikke inn på Sametinget?

Ha! Den uformelle spørreundersøkelsen jeg har hatt gående på denne siden de siste dagene viser at et flertall av mine lesere mener Frp har dårlige muligheter for å bli representert på Sametinget (58%).

La oss håpe at leserne representerer et tverrsnitt av de samiske velgerne. Eller - kanskje ikke - for det er jo de som har stemt for at de tror at Frp får mandater på Sametinget. Betyr det at de selv vil stemme Frp? Neppe de som sier at de dessverre tror at Frp kommer inn på tinget (7%) - men kanskje de som mener at Frp kommer til å endre samepolitikken hvis de kommer inn på Sametinget (15%). Men det er vel ingen som stemmer på et parti i håp om at de endre politikken sin?

Vel - opptellingen av stemmer - (kanskje allerede klar 15.09.09!) vil vise hvem som har greidd å overbevise velgerne. I mellomtiden minner jeg om fristen til å registrere seg i Sametingets valgmanntall, 30.juni!

18.05.2009

Holder kroppsspråk i Helse-Norge?

En ny historie fra den samiske virkeligheten opprører - denne gangen er det en slagpasient som møter problemer på Kirkenes sykehus. Avdelingen hun er innlagt på har ikke samisktalende personale. Det har vel de færreste sykehusavdelinger i Nord-Norge, selv ikke de som daglig mottar samiske pasienter. Dette skal i teorien løses med tolk, men tolketilbudet er bare i varierende grad tilgjengelig når pasientene trenger det. Og vet pasientene egentlig om at et slikt tilbud finnes? Noen steder. Noen ganger. Jeg har hørt mange eksempler på at det kan være vanskelig å få tak i tolk også når det gjelder planlagte konsultasjoner innenfor kontortid på Hammerfest sykehus.

Det er for galt at tolketilbudet er så dårlig, men det er også veldig rart at ikke oppegående fagfolk spør seg om fornuften og verdien i å gjennomføre forståelsestester på norsk overfor samisktalende pasienter? Jeg håper heller ikke denne avdelingslederen virkelig mener at kroppsspråk og billedbøker er nok for å få en god kommunikasjon med pasientene. Da er det bare hakket bedre enn det dyrlegen tilbyr, for å bruke et bilde Ole Mathis Hetta fra Sosial- og helsedirektoratet har brukt tidligere. Husk at det er de helt unge, de eldste og de mest sårbare som har det største behovet for et tilbud som ivaretar språk- og kulturtilhørighet.

Detter er ikke nye problemstillinger, og NSR og Sametinget har arbeidet for å få samiske pasienters behov synliggjort i helseforetakenes oppdragsdokumenter, for å få samisk representasjon i Helseforetakenes styre, for å få samisk kultuforståelse inn i de helsefaglige grunnutdannelsene, for å få egne finansieringsordninger for utviklingsprosjekter innenfor helse- og sosialfag, for erfaringsspredning av vellykkede tiltak, for at eldre skal få et mattilbud slik de er vant til hjemmefra. Det er bare det at Helse-Norge om mulig er ennå mer komplekst enn Utdannings-Norge, og et hav av arbeid gjenstår. Her er noen av tiltakene prioritert av Sametingets tilskuddstyre.

Har dere slike opplevelser med egne barn eller eldre slektninger? Del dem med oss, slik at vi kan bruke dem til å gjøre tilbudet bedre!

Har dere forslag til tiltak dere syns Sametinget må ta fatt på? Si i fra!

13.05.2009

I fint selskap

Vår "utenriksminister", NSRs sametingsrepresentant og organisatoriske nestleder Gunn-Britt Retter, er en ivrig blogger. I sitt sivile liv er hun leder for Samerådets arktis- og miljøavdeling - og dette medfører mye reisevirksomhet til alle deler av verden. Gunn-Britt, som trives aller best hjemme i Bergeby, trøster seg på reisene med å få nye venner, noe bildene på bloggen hennes illustrerer...

Gunn-Britt med nye venner 1

Gunn-Britt med nye venner 2

12.05.2009

Snart grunnlovsdag

Om noen dager feirer vi 17.mai. Jeg har holdt 17.mai-tale noen ganger, og passer bestandig på å minne om at det er Grunnloven vi feirer. Og Grunnloven har vi som samer også god grunn til å feire. I Grunnloven er det slått fast at den norske staten har et ansvar for å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er ikke lenger noen motsetning av å være opptatt av samepolitikk, og feire 17.mai - slik det kanskje var for noen tiår siden.

Men det er ikke mer enn et par år siden spørsmålet om bruk av sameflagget i barnetogene i Oslo var et stort stridstema, bl.a. frontet av NSRs sametingsrepresentant Kirsti Guvsám. I dag er denne striden heldigvis lagt død - og ingen lager konflikt over hvilke flagg ungene veiver med.

Derfor blir jeg så glad når jeg ser 17.mai-programmet i Kautokeino, pyntet med det norske og det samiske flagget, side om side. Derfor syns jeg fint at jeg kan sende ungene ut i 17.mai- toget med små sameflagg i hendene. Hører forresten at sameflaggene er mye dyrere enn norske flagg - de lages jo naturlig nok i mindra kvanta. Kanskje på tide med en innkjøpsordning for samiske flagg??

God 17.mai!

11.05.2009

Navnet skjemmer ingen...

Noen ganger opptrer jeg under pseudonym. Det kan være litt tungvint å hete Aili Keskitalo. Prøv å bestille f.eks. frisørtime utenfor Kautokeino med det navnet... Som regel må både fornavn og etternavn staves - og likevel ser det så rart ut at den som eventuelt må rope meg opp blir helt stuss. Derfor har det hendt at jeg bestiller timeavtaler under fiktive navn. Hege Andersen, eller noe annet som nordmenn syns er lett å skrive, lese eller uttale.

Det finnes nemlig veldig mange måter Keskitalo kan forvrenges på. Keskhalo. Keski Talo. Keskadalo. Ksihitalo. Eller denne favoritten: Keskistallo! Etternavnet mitt er finsk for Midtgård, på samisk hadde det blitt Gaskadállu. Ikke så langt unna i grunn.

Noen ganger blir jeg konfrontert med dette finsk-lydende navnet mitt i den samepolitiske debatten. " du er ikke same - du er jo kven". Ikke noe galt i å være kven - men det ene oldeforeldreparet mitt som beveget seg 7 mil over grensa fra Vuottesjávri/Vuontisjärvi i Enontekiö til Kautokeino, de regnet seg ikke for kvener. De hadde finsk som hjemmespråk - ikke kvensk. Og jeg har hørt historier om at denne oldefaren min "egentlig" var same - men det kan hende det bare er skryt... Den norske tradisjonen med at det er farsnavnet som går videre i kirkebøkene har gjort at jeg heter Keskitalo - og ikke Hætta, Guttorm, Vuolab, Utsi som var de andre slektsnavnene til mine oldeforeldre.

Det kunne kanskje vært enklere rent politisk å hatt et genuint samisk etternavn - det finnes jo så mange vakre, klingende samiske slektsnavn. Men etternavnet mitt bærer historien om to av mine oldeforeldre, og hvordan de ble en del av Kautokeino-samfunnet, og hvordan deres barn og barnebarn ble en del av den store Hætta-slekta - Nilut-grenen. Etternavnet forteller iallfall alle i mitt lokalsamfunn hvem jeg er datter til, og barnebarn av. Navnet skjemmer ingen.

Iallfall helt til jeg skal bestille frisørtime utenbys...

08.05.2009

Frp og samisk nødmeldetjeneste

Frp engasjerer seg i samisk nødmeldetjeneste, ifølge NRK sámi radio. Men hvorfor skal samer ha rett til å snakke sitt eget språk når man rapporterer om ulykker? Er ikke det i følge Frp-koden en særrettighet som fører til apartheid og segregering og annet faenskap? Og hvordan skal det gå når pakistanere forlanger nødmeldetjeneste på urdu, somaliere på somalisk. Hvor går grensene? Hvorfor skal en etnisk gruppe komme med slike krav på bekostning av alle de andre? Er ikke dette snik-samifisering?

Men dette med samisk nødmeldetjeneste er uansett bare et midlertidig problem for Frp. Når man endrer Opplæringsloven slik at samiske barns rett til opplæring i eller på samisk fjernes, så vil man nok i løpet av en generasjons tid ha eliminert mulige nødmeldinger på samisk...

Frp og Sametingshotellet

Frp besøkte i går Sametinget med nyskapende tanker om å endre samepolitikken. Sametinget skal nedlegges, og lokaldemokratiet (Karasjok kommune?) skal få bestemme hva bygget skal brukes til. Hotell er et av forslagene. Reiselivssatsning. Det er bare det at samisk kultur er ett av de store trekkplastrene for å får turister til Karasjok og Finnmark. Og hvordan skal det gå med samisk kultur når både samepolitikken og kulturpolitikken skal endres? Samisk språk og kultur skal være en privatsak - som ikke samfunnet skal ha noe som helst ansvar for. Og Frps kultupolitikk er jo at markedet skal vise hvilke kulturuttrykk folk er interesserte i å betale for.

Kan vi stole på at markedet er villige til å betale prisen for samiske kulturuttrykk? Jo, kanskje det nye Sametingshotellet kan ha noen joikeutøvere til å underholde turistene. Men vil det kunne finansiere den organisasjonen som fremmer samisk joik? Sametingets kunstneravtale skal vel legges ned, med de støtte- og stipendordningene som finnes for utøvende kunstnere. Vil det finansiere kulturskolene Frp vil legge ned? Vil det finansiere samiske CD-utgivelser? Kanskje turistene kjøper noen CDer - men vil det være nok? Det samiske markedet har ikke vist seg å være stort nok til å finansiere alle samiske CD-utgivelser - ville man greidd det gjennom turistmarkedet? Og hva betyr det for samisk musikk - hvis man skal tilpasse seg det turistene ønsker?

Har Sametingshotellet noen framtid uten en levende samisk kultur rundt seg? Har samisk kultur noen sjanse til å overleve og utvikle seg uten at også storsamfunnet tar et ansvar? Miella Millo blogger her om Frps samepolitikk. Har Frp funnet løsningen på sameproblemet? Hva syns dere?

03.05.2009

Alternativ 1.mai-feiring

1.mai i Indre-Finnmark er ikke akkurat preget av faner og slagord. Det er fiskekonkurranser og fjellturer på det siste skuterføret som står i sentrum. Ikke noe merkelig for oss som er oppvokst her, men jeg har hørt noen kommentarer om det manglende politiske innholdet i arbeidernes kampdag, fra folk som er bedre vant. Alt til sin tid, tenker jeg og pakker vanligvis sekken for dagstur til hytta ved Vuorášjávri denne dagen. Dette er en av godene ved å bo i Kautokeino. Den politiske brodden blir vel noe nedtonet enten det gjelder 1.mai, 8.mars, 17.mai eller 6.februar, til fordel for det sosiale felleskapet...

I år brukte vi langhelga til en liten familieferie på finsk side. I Levi er både badesesongen og skisesongen kunstig forlenget, og det ligger i passe avstand hjemmefra, akkurat så minstemann får ettermiddagsluren sin i bilen. Jeg blir bestandig motvillig imponert over den store byggevirksomheten i Levi (enda et nytt hotell!), og de store investeringene som gjøres både fra det offentlige og fra næringslivet. Og så blir jeg litt trist over at vi ikke har noe på norsk side som matcher. Selvfølgelig er samiske symboler hyppig plastret på vegger og interiør, og turistkoftene er grelle på postkort og i brosjyrer. Det fortjener et eget blogginnlegg!

På forhånd hadde jeg innbilt meg at Arbeidernes kampdag var stor på finsk side. Finland har jo vært lillebror til Sovjetunionen og nå til Russland. Overraskelsen var stor da jeg så "the traditional May-day parade". Snakker om alternativt 1.mai-tog! Full av nylonparykker, tullehatter og lystige folk... Og paraden var like lang som gågata i Levi! Siden jeg ikke er så god i finsk, så kan jeg ikke utelukke at det var politisk innhold i noen av plakatene som danset forbi, men ser det som ganske tvilsomt. Jeg spør meg - hvor kommer disse skikkene fra? Våre fjellturer har jo noe med årsyklusen å gjøre - isfiskesesong - vårflytting. Men karneval i Nord-Finland? Hmm... Kan dette være noe for en antropolog eller to?

Jeg måtte dempe kultursjokket med en is i solskinnet. Så kjøpte jeg en ballong til jentungen for å passe bedre inn blant parykkene...