28.08.2009

Sametingsåpning på svensk side

Denne uka ble det nye svenske Sametinget "invigdt" i Kiruna. Tre ting som er verdt å merke seg ved denne innvigningen (ikke sortert etter viktighet):

1. Kronprinsesse Victoria overvar åpningen, ikledt sørsamekofte. Jeg tror det har stor symbolverdi, og håper at det er blitt bredt kringkastet i Sverige. Jeg velger å tolke det som en støtteerklæring til sørsamene for deres strev med å opprettholde sin kultur. På svensk side er det spesielt tøft på grunn av alle rettssakene grunneiere har anlagt mot sørsamiske reineiere. Vet ikke hvor engasjert kronprinsessen er, men her er det jo lov å legge godviljen til...

2. Det nye svenske Sametinget består av 15 kvinner og 16 menn, så nær en 50% kjønnsfordeling som vi kan komme. Dette lover bra, og jeg syns det er spesielt artig siden jeg har deltatt i et mobiliseringsarbeid, som innleder på "tjeihelgen" det svenske Sametinget arrangerte i fjor høst.

3. Krøll med konstitueringen. Det svenske Sametingets møteordning tar tydeligvis ikke høyde for den parlamentariske situasjonen. Da jeg var på nettet onsdag ettermiddag, var Guovssonástis Per-Mikael Utsi valgt som styreleder (president). I går var jeg ikke online, men i dag ser jeg at Min Geaidnus Sara Larsson er styreleder. Rakk ikke engang å gratulere Per-Mikael...

Jaja, syns det er flott at de kvinnelige politikerne på svensk side endelig skal synes! Så gratulerer, Sara!!

18.08.2009

Debatt-blues

Etter en nok en lang valgkampdag satte jeg meg ned foran tvn for å se på - ja hva tror dere - en valgkampsending! Denne gangen var varianten mediekommentatorer som kommenterer medias iscenesetting av politikere. Det er vel bare sånne som jeg som er passe interesserte i sånt stoff, jeg hørte bare etter med et halvt øre. Poenget var: I Norge få ikke politikere briljere og resonnere slik som Obama får - (og det forklarer vel hvorfor vi ikke har noen Obama?). Men løsningen ble også presentert: hvis du er frustrert over ikke å få sagt det du skulle i en debatt - blogg om det!

Som sagt så gjort: i dag møtte jeg Per Sandberg (FrP) på Dagsnytt 18 på NRK p2 til debatt om deres samepolitikk. Under introen innrømmet programlederen hvor lite hun kunne om saken - i hvilke andre saker skjer dette? Under utannonseringen siterte hun ukritisk fra FrPs program uten å åpne for kommentarer på det. Hun ble et sannhetsvitne for FrP.

Det jeg ville sagt om jeg hadde fått kommentert sitatet fra FrPs program var følgende:

- Ja, FrP presenterer i programmet sitt noen floskler om at samisk språk og kultur skal leve. Men det skal ikke koste noe. Det viser deres forslag til statsbudsjett i 2009, i 2008 og tidligere år, der de bl.a. vil kutte støtten til samiske barnehager, til samisk i grunnopplæringen og til samiske aviser. Det er FrPs politikk i praksis. Strupetak på samisk språk. La dere ikke lure!

Så det så. Der fikk jeg det ut. Lurer på om det funker. Og om noen som hørte Dagsnytt 18 leser det.

17.08.2009

Hardt arbeid gjenstår fortsatt!

På mange måter har jeg valgt minste motstands vei som samemamma. Jeg oppdrar ungene mine i en bygd der samisk fortsatt er hverdagsspråket, og der jeg slipper å stå på barrikadene for et samisk skoletilbud. Ikke det at jeg alltid har vært fornøyd med barnehage- eller skoletilbudet, men jeg slipper iallfall å argumentere for at samisk språk er viktig.

Dette gjelder ikke flertallet av samiske foreldre. Saken om samiskklassen i Alta er ett eksempel på at samiske foreldre må være over gjennomsnittet engasjerte, motiverte og kapable for å sikre barnas rett til opplæring i og på samisk. De må selv ha et genuint ønske om samiskopplæring for sine barn, de må være bedre informert enn skoleledelse og kommune om barnas rettigheter, og de må ofte selv rekruttere lærere.

Jeg spør meg om hvor mange samiske barn som ikke får et tilbud fordi foreldrene ikke makter å stange hodet mot skolebyråkratiet, eller fordi foreldrene ikke vet om barnas rettigheter? Hadde jeg selv hatt krefter til dette, ved siden av jobb og andre hverdagsutfordringer?

Hva kan vi gjøre bedre? Samisk skole er som et mangehodet troll der alt henger sammen, men du likevel ikke får has på udyret fordi det vokser ut nye hoder for hvert du kutter av.

- styrking av lovverket: Alta-saken viser at ti elevers-grensen for opplæring på samisk kan være en bremsekloss. Opplæringsloven bør forbedres til individuell rett til opplæring på samisk, evt. med lavere krav til elevantall. Sametinget og Kunnskapsdepartementet må ta jobben.

- styrking av informasjonsarbeidet. Altfor få skoleeiere, skoleledere eller foreldre kjenner samiske barns rettigheter. Sametinget bør konsentrere seg om å nå foreldrene, så kan Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet ta de andre

- styrking av tilsynet. Fylkesmennene har ansvar for tilsyn også når det gjelder samiske barn. Samiske barn har rett til tilpasset opplæring. Trenger vi et eget Språktilsyn for å få en bedre vaktbikkje enn det Sametinget greier å være?

- rekruttering til lærerutdanning. Det nytter lite med rettigheter, tilsyn eller informasjon hvis ikke det er praktisk mulig å gjennomføre opplæringen. Rekruttering til læreryrkene er spesielt viktig hvis man ønsker å styrke samisk språk. Det er hard konkurranse om studenter med kvalifikasjoner i samisk. Jeg ser to veier: desentraliserte studietilbud for å nå voksne studenter, og spesielle rekrutteringstiltak som stipender. Men: styrker vi rekrutteringstiltakene her, så må vi også godta at det blir færre søkere til andre viktige studier... (vi er tross alt et lite folk)

- rekruttering til læreryrket. Ikke nok med å rekruttere til læreryrket, de ferdige kandidatene må faktisk ut i skolen - og her er det igjen knallhard konkurranse om arbeidskraften fra samisk media, samisk institusjoner og offentlig forvaltning. Har ingen andre svar enn at virket som samisk lærer må være konkurransedyktig både mht lønn og andre vilkår.

- og da kommer vi over på læremidlene. I motsetning til Ap så mener jeg at denne saken ikke er løst, og heller ikke vil bli løst med ensidig fokus på gratis læremidler.

- hva kan løses med ny teknologi? Teknologien har ikke bare gitt oss vansker med samisk tegnsett osv. Noen ganger gir den oss løsninger også. Ny teknologi åpner muligheter for fjernundervisning og digitale læremidler. Fjernundervisning gjennomført på en god måte, og med det riktig utstyret kan være en viktig del av et desentralisert samisktilbud, men må suppleres med språkbad, samiskleir, hospitering eller andre tiltak som lar elevene møte andre samiske elever og lære sammen med dem. Digitale læremidler kan raskere og billigere fornyes, men krever riktig utstyr og kompetanse hos både elev og lærer.

Den foreløpige konklusjonen er at det finnes et hav av utfordringer, og ikke ett enkelt svar på noen av dem. Men ingen kan være nærmere problemstillingen enn Sametinget. Ingen bør ha bedre kompetanse enn Sametinget på området. Har Sametinget de rette verktøyene, partnerne, ressursene, myndigheten for jobben? Har vi som samepolitikere nok politisk vilje?

Noe annet svar enn JA på det siste spørsmålet burde få oss alle til å stemme FrP...

11.08.2009

Hva med hverdagspolitikken?

Det er litt av et paradoks at samme dagen som den rødgrønne regjeringen fronter sine samepolitiske milepæler, så får vi vite at den samiske klassen som skulle opprettes i Alta fortsatt ikke er avklart. Paradoks fordi man fra Ap sin side har argumentert med at "hverdagspolitikken" skal utvikles til fordel for ubehagelige og kontroversielle rettighetssaker slik som Kystfiskeutvalget og Mineralloven.

Skole, språk, kultur - det må jo være ukontroversielt? Men, nei, ikke i Alta, der en foreldregruppe har krevd undervisning på samisk for sine barn fra høstens skolestart. Kommunen ble gjort kjent med dette kravet i november, og nå, 8 dager før skolestart er det fortsatt uklart om det blir noe tilbud.

Det er også litt vittig hvordan sametingsrådet forsøker å bagatellisere de sakene de har vært på kollisjonskurs med regjeringen i . Hvor troverdig er det av Egil Olli å være fornøyd med utviklingen av sametingsbudsjettet nå - når han ikke var det i fjor høst? I pressemeldingen fra AID om de gode lovkonsultasjonene med Sametinget har de "glemt" å nevne kontroversene om mineralloven. Det må jo være fordi det er en liten fillesak, eller hva?