21.09.2009

Om å stole på offisiell informasjon

Vel, vel... Valgdeltakelsen i Ávjovárri valgkrets var visst ikke 89,9% likevel. Akkurat nå er jeg litt flau over at jeg trodde det. De første beskjedene om valgdeltakelsen i Kautokeino var nemlig på 81,1%. Hvis summen av alle tre kommuner da skulle blitt 89,9, så skulle det vært nærmere 100% valgdeltakelse i Karasjok og Porsanger for å få summen til å bli 89,9%. Kanskje litt usannsynlig? Så viser det seg at kommunene hadde rapportert inn noen hundre flere stemmer enn dem som faktisk ble avgitt, og at tallene på KRD sine offisielle valgsider derfor var helt hinsides...

Når denne feilrapporteringen fikk konsekvensen at Samefolkets parti mistet sitt mandat i Ávjovárri til Høyre, så ble jeg litt usikker på om man i det hele tatt skal feste så stor lit til de offisielle tallene. Hva hvis også andre kommuner har rapportert litt sånn i hytt og pine? Både i Gáisi og Sør-Norge er sistemandatet avgjort av henholdsvis åtte og ti stemmer, og det skal ikke mye feilrapportering til før dette endrer seg.

I tillegg vet vi at velgerne hadde anledning til å endre rekkefølgen på listekandidatene. I Kautokeino har vi stor tradisjon for å bruke slike muligheter - opptelling av kommunestyrevalget er ingen liten utfordring... Ingen kandidater er foreløpig kåret, det skal gjøres av Sametinget en gang etter at de har fått inn (de korrekte og kontrolltellede) tallene fra kommunene. Derfor sitter jeg med den ugne følelsen av at den nye valgordningen ikke helt har svart til forventningene om et raskt valgresultat...

17.09.2009

Sofapartiet i motgang og medgang

Noen dager etter valget begynner livet å vende tilbake til det normale. Søvnunderskuddet er nesten banket ned, og det er liksom ingen som stresser med å diskutere politiske saker ennå. Vi diskuterer valgresultatet. Og for dem som ikke er drittleie ennå så har jeg noen betraktninger - om valgdeltakelsen i min valgkrets Ávjovárri.

Sofapartiet må se seg grundig slått - Ávjovárri hadde en deltakelse til Sametingsvalget på nesten 90%! Snakker om engasjement! Alle partier må ha mobilisert godt, og mange tidligere hjemmesittere må ha reist seg fra sofaen. Om jeg ikke er strålende fornøyd med våre egne resultater, så er jeg stolt over engasjementet i valgkretsen - velgerne bryr seg om Sametinget og sametingsvalget. Noen i den grad at de vil legge ned Sametinget, riktignok...

Men til stortingsvalget slo sofapartiet knock-out på de andre partiene. I følge Altaposten hadde Kautokeino, min hjemkommune, en valgdeltakelse på bare 59%... For en kontrast. Det betyr at mange av dem som møtte opp i stemmelokalene for å stemme, valgte bort stortingsvalget. Et aktivt valg - det var ikke bare det at de "ikke ble" å stemme. Hvorfor?

Når Sametinget opplever lav valgdeltakelse, så blir Sametinget utsatt for kritikk. Det blir snakket om tillitskrise, liten representativitet, informasjonssvikt, at partiene ikke greier å engasjere, at det der vanskelig å se forskjell på partiene. Lurer på om det er noen politiske kommentatorer som drister seg til å si at det norske demokratiet er inne i en tillitskrise i Kautokeino? At Stortinget oppleves som fjernt fra folket? At Stortinget ikke bryr seg om Kautokeino? At stortingspartiene snakker om saker som ikke engasjerer oss? Tør vedde på at ingen sier noe sånt, tvert i mot. Det er nok velgerne i Kautokeino det er noe galt med...

For min egen del syns jeg det var veldig vanskelig å avgi min stemme til stortingsvalget. Jeg syns ikke at noen av partiene hadde noen overbevisende politikk på samiske saker, som er veldig viktige for meg. Og ellers er jo partiene ganske like etter pensjonsforlik, rovdyrforlik, klimaforlik og så videre. Ja, jeg er opptatt av barnehagedekning, skoletilbud, helsetilbud, men det jeg brenner for er jo det samiske barnehagetilbudet, det samiske skoletilbudet, helsetilbudet til samer. Og det er jo ikke akkurat i fokus hos noen av partiene. Og når det samepolitiske alternativet ikke greide å stille liste, så ble jeg litt hjemløs.

Jeg stemte ikke på sofapartiet, men syns ikke det er så vanskelig å skjønne at noen gjorde det. Stortingspartiene har ikke brydd seg så mye med Kautokeino, og det er tydeligvis gjensidig. Vi får håpe på større valgdeltakelse neste stortingsvalg, hvis vi alle skjerper oss...

09.09.2009

Bekjennelser i høstmørket

Ikke mange dager igjen til valget nå. På søndag kl 15.00 åpner stemmelokalene her i Kautokeino, og da går jeg over fra valgkampmodus til valgfunksjonær. Jeg skal sitte og ta i mot stemmer, og se til at alt går riktig for seg under Stortings- og sametingsvalget her i bygda. Og, en gang natt til tirsdag vil vi ha fått stemmetallene i Ávjovárre valgkrets. Sannhetens time. Eller noe sånt.

Valgkampen har hatt noen uforventede forløp. Jeg hørte på Katri Sombys morgenkåseri på NRK Sámi Radio i morges. Hun delte ut prisen for valgkampens mest debatterte sak: Catwalken som tenderte til catfight. Hvis all PR er god PR skulle jeg ligge godt an, men jeg er jammen ikke sikker på at det er tilfellet. Derfor må jeg bekjenne hva jeg egentlig gjorde mens den beryktede debatten jeg ikke var invitert på en gang foregikk på Samisk Hus i Oslo. Ikke fest. Ikke moteshow.

Jeg lagde middag til mann og barn. Jeg dro fra Oslo tidlig lørdags morgen for å tilbringe lørdag kveld og søndag sammen med familien. Så mens noen samepolitikere (ingen presidentkandidater) debatterte bypolitikk, så sto jeg hjemme på kjøkkenet og lagde mat som var så begivenhetsløs at jeg ikke husker hva det var en gang. Uansvarlig og useriøs som jeg er... Lite glamorøst spør du meg.

Har jeg flere bekjennelser på lager? Tja... Har lagt meg til en dårlig vane: kaffelatte og sjokoladebolle på Statoil når jeg skal på en lang biltur - og dem har det vært mange av i høst... Det er selvfølgelig en av grunnene til at modellkarrieren ble heller kortvarig.

Ellers kan jeg avsløre at jeg er temmelig mett på valgdebatter, og svitsjer over til FEM hver gang Jens, Erna eller Siv dukker opp på skjermen. Når jeg blir lei av interiørprogrammer så følger jeg med på National Geographys serie om 2. verdenskrig. Vi kan aldri lære for mye om 2. verdenskrig. Problemet er at skulkingen av valgdebatter har gjort at jeg fortsatt ikke vet hva jeg skal stemme til Stortingsvalget.

Kanskje noen vil gi meg noen råd om dette? Hva bør en 40-årig trebarns-mamma over middels intressert i samepolitikk stemme til Stortingsvalget i Finnmark?

03.09.2009

Kvotekjøp eller gratiskvoter?

Stusset litt i dag da visepresident Balto gikk ut med brask og bram og lovte millioner i tilskudd til kvotekjøp for fjordfiskere. Dette går på tvers av det som Smith-utvalget har foreslått: nemlig at fjordfiskere skal ha rett til kvote - og at de ikke skal være omsettelige. Sametinget - også Ap - har støttet Smith-utvalget forslag. Hvis Smith-utvalgets forslag blir virkelighet, så kan Sametinget bruke disse midlene på helt andre formål. Spørsmålet blir: hva vet Balto om framtiden for Smith-utvalgets forslag, siden hun kommer med dette utspillet? Er det tilfelle at Ap har begravet disse forslagene så dypt at de aldri vil dukke opp igjen, og prøver Balto seg på en avledningsmanøver? Lanserer hun plan B fordi plan A er lagt død?

Det blir enda underligere når vi tenker tilbake på behandlingen av Sametingets budsjett 2009 i novenber i fjor. Da sto NSR m. flere bak et forslag om å sette av en avgrenset sum til kvotekjøp, som en avhjelping mens vi venter på finnmarksfiskeloven. Men dette stemte Ap på Sametinget i mot. Hva har skjedd internt i Ap i mellomtiden med denne saken som er så viktig for bosetningen langs kysten og sjøsamisk framtid? Jeg er ikke optimistisk etter signalene vi har fått fra Kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen, og blir enda mer skeptisk etter Baltos forsøk på avledningsmanøver!