27.10.2009

Alternative karrierer

Jeg registrerer stor debatt om Bjarne-Håkon Hanssens direkterute fra toppen i norsk politikk, og rett inn i kommunikasjonsbransjens varme favn. Denne overgangen har så store etiske slagsider at jeg ikke gidder å argumentere mot det en gang. Han burde vite bedre. Men dette har da skjedd før?

Nå hender det jo - spesielt i det siste - at jeg får spørsmål om hva jeg skal gjøre nå? Slike spørsmål kommer gjerne fra mennesker som ikke helt forstår hvor spennende livet som opposisjonpolitiker kan være... Ikke alltid like spennende som livet som posisjonspolitiker, riktignok. Men det har sine sider! Uansett: alle folkevalgte har et ansvar overfor sine egne velgere, og overfor det organet de deltar i. Uavhengig av hvor de sitter ved bordet.

Tanken har likevel slått meg: hva kunne jeg eventuelt bruke mine erfaringer til? Ingen kommunikasjonsbyråer har forsøkt å rekruttere meg - ennå jeg syns jeg har opplevd mange mediestormer! Det kan jo kanskje tyde på at samepolitikken sees på som smal - og at en samepolitikers erfaringer ikke er relevante? Eller at en samepolitiker ikke opparbeider seg det attraktive nettverket en rikspolitiker får? Og det er sikkert riktig. Det finnes foreløpig ikke noe samisk kommunikasjonsbyrå der erfaringene mine ville være relevante, og nettverket mitt brennaktuelt. Kanskje jeg må starte et selv?

Keski Communication? Guovdageainnu Gulahallan? Sámi Public Relations? Det kunne kanskje vært noe? Kanskje jeg kunne fått etableringsstipend fra Sametinget, til og med. Jeg kjenner jo folk og systemet... Men hvem skulle kjøpt tjenestene mine? Samepolitikere? Selskaper som vil lobbe Sametinget?

Kanskje ikke helt det store markedet, nei. Jeg får bli i denne bransjen noen år til, tenker jeg! Til tross for at jeg stadig får konstruktive karriereråd fra norske politikere. Hvis det er flere som har karrieretips til politikere det ikke er bruk for, så tar jeg i mot dem med (ganske) behersket interesse...

26.10.2009

Reiseregninger som renselse

Det er tid for den store opprydningen i lommebok og vesker: hvor er alle kvitteringene fra reisene de siste (10) ukene? Det første tegnet på at jeg ligger på etterskudd med reiseregnskapet, er at lommeboka er så stappfull av kvitteringer at den ikke lar seg lukke. Det andre tegnet er at bankkontoen begynner å si i fra. Når far i huset begynner å stille ubehagelige spørsmål er det på tide å trø til. Det er nemlig som regel han som fyller tanken på bilen - og innimellom så demrer det for han at det er en temmelig ugunstig løsning. Han har utgiftene. Jeg har inntektene. Hvis de kommer da, det er jo avhengig av disse reiseregningene.

I dag har jeg gjort en virkelig innsats, og brukt noen gode timer på å rekonstruere valgkampturneen og det som fulgte etterpå. Jeg er kvitt alle kvitteringer, men som vanlig var det jo ikke til å unngå at noen kvitteringer ikke lar seg lokalisere. Da er det min filosofi at det er bedre å å refundert noe enn ingenting, så regningene blir levert.

Nå sitter jeg igjen som om jeg har gjennomgått en renselse... Rett og slett en zen-opplevelse av sjelelig ro og kontroll over tilværelsen. Det kan anbefales som alternativ til aromaterapi eller detox. Jeg er sikker på at jeg ser yngre og mer uthvilt ut. Veska og lommeboka er lettere. Skuldrene har falt tilbake og kolsetrolet har garantert senket seg. Jeg ser resultatet foran meg som en liten bunke grønne skjemaer, som skal ekspederes til ulike adressater i nabolaget. Og snart, om noe få uker, kan jeg kanskje til og med fylle tanken selv!

07.10.2009

Sjølaksen inn under Sametinget?

Dette foreslår sjølaksefiskere i Øst-Finnmark etter forgjeves å ha arbeidet for å få gehør hos dem som forvalter sjølaksefisket i dag, Direktoratet for Naturforvaltning. Det kan virke som om DN lenge har prøvd å desimere det tradisjonelle sjølaksefisket som har vært en viktig del av ressursgrunnlaget for sjøsamene gjennom historien. Bl.a. har man foreslått en konsesjonsordning for å begrense og regulere fisket.

Jeg er glad for at sjølaksefiskerne ser Sametinget som en alliert, men er svært bekymret for framtiden til sjølaksefisket - spesielt når vi hører at storebror Russland ønsker stans i all sjølaksefiske. Hva blir igjen av forsvaret for denne kombinasjonsnæringen, når utgangspunktet for norsk fiskeripolitikk nå har blitt at det ikke finnes særskilte rettigheter for sjøsamer og andre kystbeboere? Hvordan skal Norge da makte å forsvare dette fisket?

Kanskje man egentlig ikke har noe ønske om det...