22.01.2010

Å se lyset...

Har hatt en veldig myk start på dagen. Julegaven fra familien var en vekke-lampe, og jeg blir bare mer og mer glad for den. Den vekker meg vet at lyset skrur seg på langsomt, og blir gradvis sterkere fram til det tidspunktet jeg har satt vekkerklokka på. Og da, hvis jeg ikke allerede har våknet av lyset, vekkes jeg forsiktig av mildt fuglekvitter... Jeg åpner øynene og det er lyst i rommet - men ikke noe sterkt ubehagelig lys - for øynene har allerede vent seg langsomt til lyset. Morning has broken. Genialt!

Og dagen fortsetter: mens jeg ordner til frokost trekker jeg fra alle gardinene for å se morgenrøden på bakkene på den andre siden av elva. Når jeg kjører minsten i barnehagen er det allerede nesten lyst, og når jeg kjører til kontoret blir soloppgangen speilet i vinduene på alle husene på vestsiden av veien.

Ved lunsjtider tar jeg en tur hjem for å se til husets pasient som jeg har smittet med halsbetennelse, og da er dagslyset klart og sterkt. Ved to-kaffen skumrer det litt, og når ungen hentes i barnehagen er det blitt kveld igjen. Men om noen uker vil det fortsatt være dag når jeg kommer hjem fra jobb.

Godt å si farvel til mørketida.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar