17.06.2010

Kontrastene i Barents

Mine første oppdrag nå når jeg har begynt å jobbe igjen var møter i regi av Barents-samarbeidet. Jeg representer urfolkene i Barentsregionen i Barents regionråd, som er det politiske styret for det regionale nivået i Barentssamarbeidet. Det er tre urfolk som deltar i Barentssamarbeidet, vi samer, nenetsere og vepsere. Vi har en (1) representant i regionrådet, som altså skal representere tre urfolk i fire ulike stater, eller tretten regioner. Er det rart vi ønsker bedre representasjon?

For å ha en mulighet til å holde meg oppdatert om hva som skjer med urfolk i Barentssamarbeidet, så følger jeg møtene til WGIP, Arbeidsgruppa for urfolk. Det første møtet jeg fulgte ble arrangert i Kirkenes denne uka, på Barentssekretariatet. Der fikk jeg anledning til å bli kjent med representanter for de andre urfolkene i Barents. Det internasjonale urfolkssamarbeidet er alltid en liten reality-check for oss norske samer. Vi har utmerkede levekår, representative organer og ytringsfrihet. Når vi mener noe er galt - og det gjør vi ofte - så har vi både muligheter og rett til å si i fra - og det gjør vi sannelig også.

Ikke for å bagatellisere våre egne utfordringer, men det gir litt perspektiver at ett av de store prosjektene i Barentssamarbeidet handler om rent drikkevann. Noen som husker hvor sure vi var i fjor høst da vi måtte koke drikkevannet her i Kautokeino? Jeg var litt bekymret for om akvariefiskene mine ville tåle ukokt - og senere kloret vann. (Det gjorde de faktisk.)

Nåja, jeg faller ikke for argumentasjonen om at man ikke skal klage fordi noen alltid har det verre. Som feminist har jeg ofte hørt at kvinner i andre deler av verden har det mye verre enn oss i Norge. Det stemmer nok, men hjelper det kvinner i andre deler av verden at vi holder kjeft i skam over hvor godt vi har det? Solidaritet er viktig, men drivkraften for å forbedre egen situasjon er jo et sunnhetstegn! Eller hva mener dere? Skal vi drite i skilting av samiske stedsnavn og andre samiske kampsaker fordi andre urfolk har det verre?

2 kommentarer:

  1. Anonym22.6.10

    Aibbas duohta!

    SvarSlett
  2. Vi trenger ikke drite i noe, men vi kan være bevisste på å holde blikket løftet! :-)

    SvarSlett