07.06.2010

Som toåringer ser det - og sier det!

Jeg er tenåringsmor og toåringsmor, og det er en stadig kilde til frustrasjon, ny livsinnsikt og mye moro. Småtten snakker mer og mer, og hennes observasjoner gir nye perspektiver på smått og stort.

Våren har kommet, og det har blitt registrert. Det finnes ikke lenger snø i bygda, men inntil noen uker siden kunne vi fortsatt se snø på fjelltoppene lengre borte. Toåringen ser selvfølgelig dette, og tolker det på sin måte: "Muohta lea mannan meahccái!" ( fritt oversatt: snøen er dratt til fjells..) Og det har den jo...

I gangen på barnehagen møter vi en barnehagevenninne. Hun har med seg en barbie-dukke, og viser den fram litt beskjedent. Pappaen ber henne fortelle hva dukka heter, og hun mumler fram noen som høres ut som "livju". Dukka heter Rivgu, viser det seg, og det navnet har hun funnet på helt av seg selv. Veldig passende, for barbie-dukka er vel så langt fra det tradisjonelle samiske skjønnhetsidealet som man kan komme...

I utlandet (syden) er det mange nordmenn, og på ferie i forrige uke ble toåringen hele tiden spurt av hyggelige nordmenn om hva hun het. Vi fikk skjenn av den ene tenåringen for at toåringen ikke kunne norsk, for hun svarte konsekvent alle spørsmål eller tiltaler på denne måten: "Mun lean stuorra nieida!" Jeg syns det vitner om et kommunikasjonsgeni som kan bli gull verdt i framtiden. Få budskapet ditt fram uansett hva journalister spør om! Gjenta det i det uendelige! Skal kanskje teste det ut når jeg snart skal i ilden igjen:

Mun lean stuorra nieida!

4 kommentarer:

  1. Savnet nesten en "liker-knapp" her, for jeg holdt på å le meg i hjel! :)

    SvarSlett
  2. Marina7.6.10

    Ja jag håller med föregående talare. *liker*

    SvarSlett
  3. Anonym7.6.10

    Liker også. Så befriende å lese slikt.
    ImO

    SvarSlett
  4. Anonym12.6.10

    Herlig! :-D

    SvarSlett