22.09.2010

Med business-telefon i bærskogen

Mine forsøk på multi-tasking når nye høyder. Etter å ha gått glipp av fjorårets bærsesonger på grunn av valget, så prøver jeg å ta litt igjen denne høsten. Iallfall såpass at minstejenta skal kjenne sammenhengen mellom det vi finner i lyngen, og det vi spiser på brødskiva. Problemet er at høstdagene er korte, og stadig blir oppstykket av reiser og møter og andre triviliateter.

Denne uka skulle far i huset i vedskogen og det var en nydelig høstettermiddag med solskinn som fristet både mor og minsten. Vi ville gjerne bli med for å se etter bær. Alt lå til rette for en koselig dag, bortsett fra to ting: brøddeigen og telefonmøtet...

Brøddeigen lot seg out-source til tenåringen, selv om hun påsto at min instruksjoner fikk det til å virke mye vanskeligere enn på skolekjøkkenet. (Jeg måtte pedagogisk forklare henne at min måte er arbeidsbesparende i lengden, fordi den er proaktiv i forhold til sånt som at brødene kan vokse sammen, skorpen kan sprekke, skorpen kan tørke og falle av etter frysing osv.)

Telefonmøtet var det verre med, men jeg satset på god dekning fra vedteigen vår. (FeFo-avgiften betalt såvidt jeg vet det. Hvis ikke må det betraktes som en politisk statement...)

Vel fremme trillet både mor og småtten rundt i lyngen. Tyttebærene var mange, kanskje ikke så store, men mer enn nok til trollkrem og litt syltetøy. Litt blåbær som ennå ikke var frosset fant vi også. Mistet bare mobiltelefonen ( business-modell) i lyngen en gang, og den ble ikke våt. Gjennomførte telefonmøtet på 20 minutter i veikanten, mens ungen ble underholdt av far og áhkku og kvikklunsj.

Da slo det meg at en samisk businesstelefon egentlig burde sett helt annerledes ut. Hva slags business har vi? Ikke helt som annen business... Jeg har allerede hatt to telefondödare-opplevelser: en i myrlendt terreng halvveis opp Ivar-veien i Hellmobotn, og en annen da både telefonen og bil-laderen ble med meg ut av bilen på tur inn på en bensinstasjon. Vurderer å bytte ut denne ømtålelige saken. Neppe noe med touch-screen, for å si det sånn.

Den perfekte samiske business-telefon må tåle ymse samisk business, turer i vedskogen og på myra, harde klimatiske forhold og noen byturer med kaffelatte og steingulv i ny og ne. Den må ha god antenne og lang batterilevetid, for vi ferdes stadig på grensen av dekningsområdene og borte fra lademulighetene. Den bør kunne håndtere samisk tegnsett, og kunne brukes til å oppdatere Facebook. Kamera hadde også vært fint!

Jeg visste det var gode grunner til at jeg ikke heiv meg på i-phone-bølgen!

4 kommentarer:

  1. Ja, jeg har hatt flere telefondödare opplevelser, blant annet en med touch screen som tok kvelden sensasjonelt tidlig i livsløpet - selv til meg å være. Derfor har jeg tidligere hatt en viss suksess med det som i telefonsjappa kaltes for "taxisjåfør" telefonen som tålte alt omtrent, god batteritid, men kjempestor minus for usexy design. Kan du ikke melde oss som ekstremtestere for nye modeller til fabrikantene. Den telefon som greier seg et år hos oss - går vi god for:)

    SvarSlett
  2. Æ har for lite telefondödare- opplevelsa. For vil liksom ikke kjøp ny telefon når den æ har funke. Og mine telefona e som regel evigvarende... Da passe det fint å ha bursdag.

    SvarSlett
  3. Nu e æ kjempefrustrert igjen. Nokia E75 begynte å gi mæ følgende beskjed: ikke nok minne i C:, slett eller flytt data. Lydig som æ e begynte æ å slette data, og fikk beskjed om at det ikke var nok minne til å gjennomføre operasjonen. En etter en kuttet funksjonene ut, kontakter, mail, sms, kalender, helt til det eneste som lot sø gjøre var å slå den av og på og få samme idiotbeskjed: slett eller flytt data. Aargh!

    SvarSlett
  4. Anonym7.10.10

    Det man finner i Lyngen, eller det man finner i lynget?

    MH

    SvarSlett