10.12.2010

Mitt liv som "Tause-Birgitte"

Tilstår at jeg har latt bloggen hvile altfor lenge. Inspirasjonstørke av et eller annet slag. Når jeg nå bestemmer meg for å gjenopplive kanalen, så er det fordi skriftlig kommunikasjon plutselig ble så mye viktigere for meg. Da jeg mistet stemmen...

Komplikasjoner i forbindelse med en operasjon har gjort at det ene stemmebåndet mitt er lammet, og det setter store begrensinger for hva jeg greier å prestere muntlig. Forhåpentligvis er dette bare midlertidig, men hvor midlertidig er uklart. La oss si det sånn: det blir neppe noe julesang på meg i år.

Da jeg var liten fantaserte jeg over hvilke sanser eller funksjoner jeg ville klare å leve uten, hvis jeg fikk "velge" funksjonshemming. Stemmen var aldri et førstevalg, av en eller annen grunn. Bare i mitt eget hjem opplever jeg hvor begrensende stemmesvikten er. Prøv å uttrykke autoritet overfor dine barn når de knapt kan høre deg. Prøv å svare på et rop om assistanse et annet sted i huset, når du er opptatt med noe. Prøv å fange oppmerksomheten i en samtale med flere enn to deltakere. Prøv å snakke i en bil med motoren i gang. Uten stemme. Det krever mye av deg selv, og dem du prøver å kommunisere med. Og hvis de ikke vil høre...

Foreløpig utforsker jeg mitt nye liv som Tause-Birgitte hjemmefra. Det må jo være noe å plukke når det gjelder ikke-verbal kommunikasjon, kroppsspråk, dramaturgi, å fange oppmerksomheten, noe som kan avhjelpe mitt akutte kommunikasjonsproblem - og kanskje komme til nytte senere også? Jeg kan jo hente inspirasjon fra to-åringen jeg har i huset? Når hun ikke får oppmerksomheten, så slår hun i bordet, eller tramper i gulvet. Hun flytter seg til hun oppnår øyenkontakt med den hun ønsker å snakke med, kommer gjerne helt opp i fanget til deg hvis du f.eks. leser avisa. Det kan være noe å lære der... Kanskje kan stemmesvikten også brukes som en hersketeknikk? Talende, trykkende taushet kan skape usikkerhet hos den du snakker med. (" Hvorfor sier hun ingenting? Er det fordi hun ikke kan? Eller er det fordi hun er uenig? Eller lader hun opp til ett eller annet?) Dette har jeg allerede testet ut på en turnuskandidat på sykehuset. Det funker, men jeg vet ikke helt hva det kan brukes til.

To-åringen har forsøkt å hjelpe meg, ved å demonstrere hvordan man kan harke og hoste litt for å klarne stemmen. Da det ikke ga noe resultat informerte hun faren sin: "Eadni ii gullo nu bearehaga". Og det stemmer i grunn...

4 kommentarer:

  1. Rita_Alise10.12.10

    Kor flott Aili at du har evnen til å sjekke ut kallas form for kommunikasjon du nu kan bruke ... eller ikke bruke. Det e bra du har sjølironi og humor .... men det visste æ jo fra før av ..... Håper du har tatt i bruk de "hjeleperan" som finnes .... eller trenger du kanskje hjelp til å kommunisere via tld? Si bare i fra .... så skal æ hjelpe dæ så godt æ kan.

    SvarSlett
  2. Anonym10.12.10

    Tror Nils Jørgen hadde blitt veldig fornøyd om du krøp opp i fanget hans mens han leser avisen:D God bedring! Og bra er det at vi får nyte godt av bloggen din igjen!

    SvarSlett
  3. Ha ha ha, eadni ii gullo nu bearehaga! Ha ha, diet lei veaháš somás kommentára :D

    SvarSlett
  4. Anonym12.1.11

    barna med sine gullkorn gjør dagen lysere.. Ønsker deg god bedring!

    SvarSlett