15.12.2010

Ute på prøve

Dere som har familie har sikkert også registrert at det ikke nytter å sykemelde seg fra familieforpliktelsene. Iallfall ikke de som dreier seg om ungene dine. Mamma er mamma, uansett hvor skrøpelig man føler seg. Jeg gjør så godt jeg kan for å henge med, men de store jentene resonnerte seg raskt fram til følgende: 1. Mamma er lett å trette ut i en diskusjon, fordi stemmen ikke holder. 2. Mamma er midlertidig arbeidsufør, men ikke fratatt hverken sertifikat eller visakort.

Juleshopping i Alta for mamma og de store jentene virket dermed som en god ide.

Jeg gikk med på dette av to årsaker, for det første var det en anledning til å teste ut shoppingformen, kjøreformen og prateformen. For det andre var dette noe jeg kunne gjøre som mannen i huset ville være veldig takknemlig for å slippe unna.

Etter desemberlønnas ankomst bar det derfor avgårde på tur med jentene. Jentene ble droppet i sentrum med sin tilmålte sum til julegaver, og selv tok jeg med meg smultringer for å få kaffe hos en venninne. Stemmen fungerte helt fint i en setting med lite bakgrunnsstøy, og bare en person å snakke med. Mye verre ble det da jeg forsøkte å snakke med ei kusine og mannen hennes på en kafe rett ved rulletrappa i Nord-Norges største shoppingsenter. Det ble mye "Hæ?" og "Ka?" før hun medfølende først spurte meg (og seg selv?) - "Hvordan skal du klare deg i familien vår nå?", så forklarer hun til mannen sin (som sikkert skjønte hva hun mente allerede): -"I slekta vår klarer man seg fint uten armer og bein, men stemme, det må man ha!"

Gleden over å være ute på prøve flatet litt ut, mens jeg tenkte på det hun hadde sagt resten av shoppingturen. Jo, jeg kommer kanskje til å klare meg blant den sindige og velmodulerte (men akk så tunghørte) farsslekta, men det spøker for meg når det gjelder den høylydte, rappkjefta og snartenkte morsslekta. Jeg som allerede blir beskyldt for å være stille og rolig...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar