27.01.2010

Ask og svineinfluensa

Det var en mørk og stormfull natt...

Joda, det ulte rundt vinduene i niende etasje på SAS Radisson Hotel i Tromsø i natt. Jeg måtte ty til sov-i-ro i ørene for å få nattefred. Men Ask var ikke verre i bygatene at dette tapre villmarksmennesket (noble savage i følge polarforskerne) fikk kjempet seg fram til en koselig restaurant i går kveld. Jeg bestemte meg til og med for å leve farlig, og tok snarveien langs brygga, og det gikk helt fint, blåste ikke på sjøen.

Den største konsekvensen av stormen Ask som vederfartes meg, var at tvn på hotellrommet fungerte dårlig, bildet og lyden ble brutt eller frosset flere ganger i minuttet. Jeg besøkte Gunn-Britt på Rica, men der var bildet helt fint, og det samme rapporterte pappa fra Bryggen. (Samesirkuset turnerer igjen...) Konklusjonen er at SAS-hotellet har en usikret parabol som står utsatt til for vinden, og altså er et dårlig valg når man vil se på tv i stormkastene. Heldigvis er jeg urfolk, og kan tilpasse meg klimatiske endringer, og det fins alltid noen annet å gjøre i Tromsø enn å se på tv.

Ask minner meg litt om svineinfluensaen, den levde ikke helt opp til forhåndsomtalen... Jeg ble litt syk med feber og hodepine før jul. I går ble jeg litt våt, luggen blåste seg til høyreskill, og det så litt rart ut. Kanskje jeg bare er flink til å søkre dekning...

25.01.2010

Våre egne polarhelter

Den første som nevnte den norske polarhelten Nansen på Arctic Frontiers i går var faktisk en urfolksrepresentant, nemlig lederen av Raipon. Han fikk øyeblikkelig respons fra polarforskerhold. Norges stolte polarforskningshistorie ble ytterligere markert når UD tok ordet på slutten av dagen. Statssekretær Erik Lahnstein trakk fram Nansens kryssing av Grønlandsisen, men var ikke helt sikker på om Nansen greidde dette helt alene... Vi som er mer enn normalt opptatt av samisk historie vet jo godt at Samuel Balto og Ole Ravna var med Nansen over isen. I grunnen er vi ganske sikre på at de slepte med seg den stakkars dážaen, mens de bannet over hva som egentlig var vitsen med ekspedisjonen?

Nesten samtidig som Nansen ble tema på konferansen leser jeg på nett at forlaget ČálliidLágádusonsdag vil markere våre egne polarhelter, samene som etter oppfordringer fra amerikanske myndigheter dro til Alaska på slutten av 1800-tallet for å lære inuittene å drive tamreindrift. Før jul utga forlaget en bok som inneholdt brev fra Alaska-farerne, som ble publisert i den samiske avisa Nuorttanáste.

Jeg leste boka i romjula, og det var fornøyelig lesning, ikke minst fordi oldefaren min, Rihtta-Issát, Isaac J. Hætta, var en av dem som oppholdt seg i mange tiår i Alaska. Jeg husker fortellingene jeg hørte som barn om denne oldefaren vår som hadde vært gullgraver i Alaska. Jeg skjønte ikke da hvilken utrolig historie dette var, om de mange familiene som brøt opp fra alt det de kjente, og dro over Atlanteren med alt det de eide, inkludert rein... Noen kom tilbake etter at myndighetene i Alaska gjorde vanskeligere for samer å drive reindrift i Alaska, men mange ble der for alltid, og har etterkommere som fortsatt oppfatter seg som samer, og holder kontakten med sine slektninger i Sápmi.

En annen av Alaska-farerne var faktisk Samuel Balto, vår egen polarhelt!

Stikkord: dialog!

I år som i fjor deltar jeg på Arctic Frontiers, en internasjonal konferanse om nordområdene som arrangeres årlig i Tromsø. Begynner å bli sånn passe kjent med opplegget, og noterer meg endringene fra år til år. Spesielt av året er at de aller fleste innlederne føler behov for å vektlegge behovet for dialog med urfolk. Før lunsj ble jeg riktig oppløftet av innledningene til USAs ambassadør og statssekretæren fra Russland. Nå har også EUs ambassadør med erklært EUs uttrykkelige vilje til å være i dialog med urfolk og urfolkssamfunn, og spesielt europeiske urfolk.

Så ble jeg litt svett. I denne salen registrerer jeg sånn omtrent fem koftekledde blant mange grådresser. Jeg vet at det er minst like mange samer uten kofte, så da er vi kanskje opp i ti blant flere hundre. Hmm... Hvordan skal vi rekke over alle de som vil drive dialog med oss? Vet at det finnes urfolk også utenfor denne salen, men her er det veldig tydelig at urfolk som regel også innebærer en minoritetssituasjon... Vår egen kapasitet - og kompetanse på f.eks. energipolitikk kommer til å være den største begrensingen på muligheten til å influere på de beslutningene som vil ha konsekvenser for vår framtid. Hjelp!

Da ble det nesten litt befriende at Kinas ambassadør hittil har vært den eneste som ikke har understreket betydningen av dialog med urfolk... Kina trenger vi altså ikke stresse med. Puh! Det er kanskje litt bekymringsverdig at han virket helt uforstående når det ble stilt spørsmål om hvordan Kina med sin ønskede observatørstatus i Arktisk råd vil "contribute to the cooperation with Indigenous Peoples". Det kunne kanskje virke som om begrepet "Indigenous Peoples" var helt ukjent for ham.

På den måten var det rene ord for pengene fra Kina. Den samiske paranoiaen sier meg nemlig at talene vi i dag har hørt fra flere stater om viktigheten av dialog med urfolk bærer preg av festtaler og ikke er forankret i virkeligheten. Med Kina vet vi i det minste hva vi får. Dialog er det ikke....

Sår i naturen eller kulturlandskap?

Regjeringen har endelig motet seg opp til å ta fatt i den ene politiske saken i Nord-Norge som skaper sterkere følelser enn samiske rettigheter, nemlig de varslede endringene i Motorferdselsloven. Statssekretær Heidi Sørensen er riktig tapper der hun på vegne at sitt parti SV fronter det mange nordpå oppfatter som urbane og romantiske tanker om natur og naturbruk.

Mine aktiviteter utenfor stueveggene begrenser seg til litt bærplukking, noen fisketurer, og kaffebål med ungene. Jeg har ikke bruk for noen ATV til dette. Men jeg mener at den tradisjonelle naturbruken som er en del av husholdsøkonomien for veldig mange av oss som bor nordpå må kunne innebære moderne hjelpemidler, som motorkjøretøyer. Noe annet ville være bakstreversk og virkelighetsfjernt. Jeg er på ingen måte for fri motorferdsel, men det må vel kunne finnes fornuftige løsninger?

Er det slik at spor etter menneskers bruk av naturen alltid er sår i naturen? Kan ikke sporene etter mennesker bruk være vakre og nyttige? En sti eller ett kjørespor, slik dette bildet NRK Sámi Radio bruker? En gamme, en bålplass eller spor etter hogst? Slike spor forteller noen om at det bor folk her, og at de ferdes ute og bruker sine omgivelser, ikke bare observerer dem. Det er ikke bare naturlandskapet som er vakkert, men også kulturlandskapet.

22.01.2010

Å se lyset...

Har hatt en veldig myk start på dagen. Julegaven fra familien var en vekke-lampe, og jeg blir bare mer og mer glad for den. Den vekker meg vet at lyset skrur seg på langsomt, og blir gradvis sterkere fram til det tidspunktet jeg har satt vekkerklokka på. Og da, hvis jeg ikke allerede har våknet av lyset, vekkes jeg forsiktig av mildt fuglekvitter... Jeg åpner øynene og det er lyst i rommet - men ikke noe sterkt ubehagelig lys - for øynene har allerede vent seg langsomt til lyset. Morning has broken. Genialt!

Og dagen fortsetter: mens jeg ordner til frokost trekker jeg fra alle gardinene for å se morgenrøden på bakkene på den andre siden av elva. Når jeg kjører minsten i barnehagen er det allerede nesten lyst, og når jeg kjører til kontoret blir soloppgangen speilet i vinduene på alle husene på vestsiden av veien.

Ved lunsjtider tar jeg en tur hjem for å se til husets pasient som jeg har smittet med halsbetennelse, og da er dagslyset klart og sterkt. Ved to-kaffen skumrer det litt, og når ungen hentes i barnehagen er det blitt kveld igjen. Men om noen uker vil det fortsatt være dag når jeg kommer hjem fra jobb.

Godt å si farvel til mørketida.

14.01.2010

Monstertorsken - ikke kattemat med konspirasjonsmat

I høst fikk vi se bilder på NRKs nettsider av deformerte torsk fanget i Lyngenfjorden Nord-Troms. Det førte til ny fart i debatten om torskoppdrett i området, og konsekvensen for den lokale torskestammen. Flere erfarne fiskere hevdet at dette var "kongetorsk", og et ikke uvanlig fenomen - i gamle dager ble det regnet som lykkebringende å få en kongetorsk. Andre mente at omfanget var mye større og deformeringene annerledes og "styggere" enn kongetorsken brukte være.

Jeg syns bildene av fisken var uappetittelige, og ikke akkurat salgsfremmende for fiskeribransjen. I dag melder NRK Sámi Radio at ikke engang katta vil spise monstertorsken...

Det jeg stusser mest ved i denne saken er likevel håndteringen fra Fiskeridirektoratet . I følge http://www.sagat.no/ så er det fortsatt uklart om de vil offentliggjøre reslutatene av DNA-tester gjort på monstertorsken. " Det er ingen automatikk i at resultatene blir offentliggjort". Hva i svarte er dette for noe tull? Praktiserer de ikke offentlighetsloven i Fiskeridirektoratet? Hva i alle dager er det som kan forsvare at resultatene av disse testene ikke offentliggjøres? Det vil bare skape enda mere usikkerhet over konsekvensene av oppdrettsvirksomhet i fjordene våre. Det vil framstå som en dekkoperasjon, som om fiskerimyndighetene har noe å skjule.

Det er i alles interesse at det vi kan få vite om monstertorsken blir tilgjengelig for alle, også oppdrettsnæringen. Jeg kan ikke fatte å begripe at ikke Fiskeridirektoratet bare sier det slik: Jo, resultatene av DNA-testene skal selvfølgelig offentliggjøres så snart de er klare! Hva har de å skjule? Dette er bare mat til en masse konspirasjonesteorier, og med en fiskeriminister i hardt vær på grunn av sine interesser i oppdrettsnæringen, så burde noen passe seg litt...

13.01.2010

Drømmehagen og Frp

Kanskje toåringen min blir en Frp-er? Hun er iallfall svært misfornøyd over at Drømmehagen ikke lenger er en del av NRK Supers ettermiddagstilbud. Flere ganger har hun stått foran tven, og forlangt "Eará tv! Eará tv!" Hadde det vært valg i morgen, og hun hadde hatt stemmerett, så hadde det ikke vært tvil om hvor hun sendte sin stemme. Mor er litt lettet over at to-åringer ikke har stemmerett, og ganske begrenset konsentrasjonsspenn, men stusser over at partiet mot statlig intervensjon enda en gang ønsker å sette NRKs programtilbud på Stortingets dagsorden. (Husker ikke helt hvilket program det dreide seg om sist, men dette har skjedd før!)

Jeg har blogget om Drømmehagen tidligere, og syns det er et utmerket program hvis man ønsker å gjøre ungene til tv-slaver så tidlig som mulig. (Og tro meg - det er øyeblikk i en mors liv da dette er et SVÆRT sterkt ønske! "Se litt på tv, gullet, og la mamma sove litt til...") Nå tror jeg det finnes et liv etter Drømmehagen også, så jeg har ikke hevet meg på noen form for aksjonisme i denne saken. (Må vel innrømme at jeg har deltatt på noen nettavstemninger da.)

Syns ofte det er provoserende når politikere er så inkonsekvente som Frp er i denne saken. En slik styring av NRK kan da ikke være liberalistisk politikk? Men NRK-systemet er vel ikke liberalistisk politkk, det heller? Denne gangen ble jeg ikke særlig provosert, syns denne saken ble nesten litt festlig. Både jeg og toåringen min føler oss litt som "folk flest" i dag...

12.01.2010

Nyttårsforsetter - i år igjen!

Jeg startet det nye året med et langt sofaopphold med streptokokkene mine. I feberørska syns jeg nyhets-og debattprogrammene fokuserte litt vel mye på samfunnets kostnader ved sykefravær, så jeg måtte ty til søppel-tv i stedet. Det ble rett og slett ubehagelig "close to home", på toppen av sykdommen følte jeg meg ubrukelig som arbeidstaker og samfunnsborger. Derfor oppdaterte jeg meg på The Hills og The City i stedet - akkurat i tide for at den nye sesongen begynte. I tillegg har jeg utviklet en skummel fascinasjon for Judge Judy... Ha! Det hadde vi trengt i Sápmi! En streng áhkku med makt til å dømme! Privat skittentøyvask på tv, med en streng áhkku som sier akkurat det jeg tenker: "You're lying!" "You are an idiot!" "I don't believe you!" det er nesten som å se på Nanny 911 - man føler seg veldig vellykket i kontrast...

Men nyttårsforsettene, i tillegg til de vanlige som å spise sunnere og trimme mer (klassiker), er å avvenne meg fra søple-tv, gradvis nedtrapping med samtidig opptrapping av nyhetssendinger og debattprogrammer - (hjelp - mere sykelønnsordning!).

Det største nyttårsforsettet er at jeg skal lære finsk! I morgen begynner jeg på begynnerkurs i finsk (fortsatt ledige plasser, ta kontakt med sol@nsr.no).

Med et finsk etternavn, og forfedre fra finsk side av grensen er det mange som tar det som en selvfølge at jeg kan finsk. men jeg kan pinlig lite finsk - det jeg kan deduserer jeg ut fra samisk. Min bestefar var trespråklig, men de kunnskapene har gått tapt generasjon for generasjon med mangel på vedlikehold. Selv valgte jeg tysk på ungdomsskolen og i videregående skole - jeg skulle jo ut i verden! (det har blitt med en tur med Kielferga og noen tyske drikkeviser). Jeg har måttet innse at finsk er mer brukandes i mitt liv...

Hvorfor det? Kommunikasjon med slektninger, venner og samepolitikere på finsk side ville bli mye lettere med større finskkunnskaper. Finland er vårt nærmeste ferieland - det blir noen ski- og badeturer til Levi i løpet av året. jeg vil gjerne kunne lese menyer og avisoverskrifter på finsk - skjønne litt mer av det som skjer i samfunnet man besøker. Jeg opplever ofte når jeg driver politisk research om samiske forhold på finsk side, at jeg plutselig er på en finskspråklig hjemmeside, og ikke greier å navigere videre...

Og sist men ikke minst: jeg har en del venner og slektninger på Facebook som ofte skriver statusoppdateringer på finsk - og jeg er rett og slett nysgjerrig av natur... Hva er det de styrer med? Hva går jeg glipp av? man skal ikke undervurdere nysgjerrigheten som en drivkraft for å lære!

Godt nytt år!