23.02.2010

Trusler om tvangsekteskap...

Arbeiderpartiets Helga Pedersen rasler med sablene, og vil at Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark skal finne hverandre - og hvis de ikke gjør det frivillig, så vil regjeringen slå dem sammen med tvang. Et rent direktiv, med andre ord, og ikke fra Forskningsministeren eller fra Kunnskapsministeren, men fra nestlederen i Arbeiderpartiet.

Som tidligere ansatt på Samisk høgskole så kjenner jeg godt til høgskolens historie og kamp for selvstendighet når det gjelder muligheten til å bygge akademisk kompetanse som det samiske samfunnet trenger, og som tar utgangspunkt i samisk kultur og tradisjoner. I tillegg har det gjenom 20 år blitt lagt adskillige menneskelige og faglige ressurser i å kunne tilby høyere utdanning på samisk.

Samisk høgskole er mye mer enn en regional høgskole for Finnmark. Samisk høgskole rekrutterer både studenter og fagansatte fra både norsk, finsk, svensk og russisk side. Samisk høgskole har et ansvar for høyere utdanning og forksning på samisk. Samisk høgskole skal i følge Sametingets egne vedtak, og vedtak i Samisk Parlamentarisk råd og på Samekonferansen utvikles til et samisk universitet. Hva er da fordelene ved å bli et underbruk at Høgskolen i Finnmark? Det kan hende det styrker Høgskolen i Finnmark, men det styrker ikke samisk høyere utdanning.

Etableringen og utviklingen av Samisk høgskole har vært et blodslit for mange, men det har vært et meningsfylt arbeid fordi vi har utviklet en egen samisk kunnskapsinstitusjon, der det undervises og forskes på samisk. Samisk høgskole er ennå ikke blitt helt det vi ønsker - et allsamisk universitet - men veien dit går ikke gjennom en tvangssammenslåing med Høgskolen i Finnmark. Det vil bare forsterke de utfordringene høgskolen allerede har med et bredt allsamisk fokus - også språklig.

Jeg håper Sametinget raskt avviser dette forslaget fra Helga Pedersen, slik at vi kan utvikle samisk høyere utdanning i tråd med høgskolens strategier, og de som Sametinget, Samisk Parlamentarisk råd og Samekonferansen har for utvikling av samisk høyere utdanning og forskning.

19.02.2010

Er selen vegetarianer?

Noen ganger er det veldig langt fra forskernes og fagbyråkratenes skrivebord til hverdagen i de samiske primærnæringene. Det opplevde vi denne uka, da reineiere på Saltfjellet, som har mistet over 100 rein denne vinteren på grunn av togpåkjørsler, ble møtt med følgende uttalelser fra Mattilsynet: "Dere har jo ikke beiterett på jernbanelinja." Så da så. Dermed er dette reinens og reineiernes eget problem, som bare kan løses gjennom sanksjoner mot reineierne. Jeg lurer på om ikke Mattilsynet også skal forklare reinen i Finnmark at den ikke har beiterett på riksvei 92 eller 93? Det virker ikke som om den skjønner det helt av seg sjøl...

Et annet eksempel er selbestanden. Lokale fiskere hevder at selen spiser og skremmer fisk, mens noen forskere og fagbyråkrater ikke er enige at dette har konsekvenser for f.eks. laksebestanden. Selen spiser harr og ikke laks, sier de. Hmm... (Her kan jeg tenke meg at mange ihuga laksefiskere spør seg om dette er troverdig - hvem i alle dager spiser harr når det er laks å få?)

Debatten om forvaltningen av selen fortsetter på Stortinget, der Høyre og Sametinget faktisk viser seg å være enige. Her ser man at politikere og "folk flest" slår sine pjalter sammen mot fagarrogansen. Jeg vet ikke hva selen spiser. (Vittige sjeler i Tana har spurt seg om den kanskje handler på Rema?) Men jeg vet at jernbanelinja er lang og at det ikke nytter å si til reinen at den ikke har beiterett der, iallfall ikke når værforhold og rovdyr også er inne i bildet. Derfor konstaterer jeg ikke likhet med Høyre og Sametinget at selen neppe er vegetarianer, men et rovdyr, og at vi trenger en nye rovdyrpolitikk både til lands og til vanns.

18.02.2010

Den første grønlender?

Surfer litt på nettet mens kaffen traktes en morgentime på kontoret. Som vanlig har jeg øynene åpne for alle nyheter med smak av urfolk eller kvinnesak. Og hva finner jeg på Dagbladets sider? Jo, Magasinet opplyser om at de første grønlenderne hverken var inuitter eller indiandere. Hmm...

Min urfolks ryggmargsrefleks er å være kritisk til genforskning. Den samiske paranoiaen begynner med en gang å røre på seg. Hva er målsetningen ved denne forskningen? Er man ute etter å svekke rettighetene til de som faktisk bor på Kalaallit Nunaat i dag? Er dette en konspirasjon for å bevise at noen andre har mer rett til undergrunnsressursene som blir tilgjengelige når innlandsisen trekker seg tilbake på Grønland, eller til de framtidige åpne havområdene rundt Arktis?

Så ser jeg på "bildet" de presenterer av mannen de kaller Inuk (menneske?). Han ser ut som klisjeen av et urfolkseksemplar. Nå er han så gammel at forskere sannsynligvis ville si oss at urfolksstatusen ikke var aktuell på dette tidspunktet, men ikke engang Carl August Fleischer ville giddet å påstå noen annet enn at dette var en ekte "uran". Og uansett: ikke noen forsker eller politiker ville greie å selge inn budskapet om at denne mannen var dansk! Puh! Grønlendernes rettigheter foreløpig trygge!

Men vent nå litt? Jeg leser artikkelen litt nøyere. Og da ser jeg det som avslører dette som en ondsinnet konspirasjon for å undergrave inuitters og samers og alle andre urfolks rettigheter: Nyheten om denne banebrytende forskningen blir presentert på - ja du leser riktig - ZOOLOGISK MUSEUM i København!

Herrefolket avslører seg selv!

17.02.2010

OL, oppdrett og sinte natives

Jeg syns som regel det er for mye sport på TV, og det blir veldig påfallende i forbindelse med store mesterskap, slik som, ja, VINTER-OL! Nordmenns forhold til vintersport syns jeg er antropologisk interessant, spesielt det at jeg selv (en lite entusiastisk skigåer) trodde at langrenn var en verdenssport nesten fram til voksen alder.

Nå ja, med litt god mat så kan jeg lures til tv-skjermen, og i går så vi Norge-Canada spille curling. Jeg tror curling er min favoritt-vintersport (i tillegg til skiskyting)! Her er det mye strategi, finmotorikk samt god gammeldags muskelkraft med i bildet. Uten at du trenger å føle deg andpusten... Norge tapte, men det var en bra kamp, og et øyeblikk vurderte jeg å stå opp kl 04.00 i natt for å se neste kamp. det slo jeg fort fra meg, da jeg skjønte at Norge ikke kommer til å ta noe OL-gull.

Hvorfor ikke? Ryktene sprer seg på Facebook om at sinte native-americans har gannet Norge på grunn av de norske oppdrettsselskapene som truer forholdene for sjøpattedyr og villaks i området. Det toppet seg da kong Harald sa nei til å spise middag med en høvding når han var i Vancouver.

Her er nettsiden Farmed and dangerous, som argumenterer mot åpen lakseoppdrett. Jeg videreformidler den fordi jeg lurer litt på om lakseoppdrettens fortreffelighet er en nasjonal løgn vi er oppvokst med, i likhet med den om at langrenn er en verdenssport. Jeg konstaterer uansett at urfolks ganning har større kraft enn krutt, og at jeg regner Norges gullkamp for over.

16.02.2010

Nyttelast og andre husmortips

Når man har vært en uke ute på tur, så er det mye som venter hjemme. Mye kos, og noe som ikke er så koselig. Bakkemannskapet hjemme har ikke alltid ambisjoner om å ta unna husarbeidet før mor kommer hjem, men er så greie at de sparer mye til meg, slik at jeg skal slippe å føle meg overflødig eller utafor.

Det betyr at det er en del husarbeid som skal gjøres litt sånn plutselig. Det syns jeg i grunnen er hyggelig, da kjenner jeg liksom at jeg virkelig er HJEMME og ikke UTE.

Hvordan angriper man så et hus som trenger litt omsorg og mye vaskevann? Jeg har identifisert to metoder:

1. Rom-for-rom-metoden. Den går ut på at du tar for deg ett og ett rom som du rydder og vasker helt ferdig før du går videre til neste rom, og slik fortsetter du systematisk til du er ferdig eller lei. Det siste skjer som regel først for mitt vedkommende, og derfor kommer jeg sjelden gjennom hele huset. Fordelen med denne metoden er at hvis du konsentrerer deg om status-rom (stua og gangen) der gjester mest sannsynlig oppholder seg, så kan du skape en illusjon av å ha et ryddig hus uten egentlig å ha det...

2. Litt-over-alt-metoden. Denne metoden går ut på å rydde hele huset samtidig, litt her og der mens du vandrer fra rom til rom, til du er ferdig eller lei. (Gjett hva som skjer først?). Dette er min favoritt-metode. Den kan foregå slik at jeg reier senger og lufter på ett rom, mens jeg plukker opp skittentøy, som jeg så bærer ned i vaskerommet, for å sette på en maskin, der jeg tar med tørt tøy opp sammen med middagen fra fryseboksen, tørker av kjøkkenbenken for å sette f.eks. kjøttet til tining der, tørker av salongbordet for å brette klær mens jeg ser på tv. Hver gang jeg forflytter meg fra ett rom til et annet tar jeg med meg "nyttelast" som hører hjemme i det neste rommet. Dette tar tid, og det er vanskelig å se resultater på kort tid, og betry som regel at det ikke er helt ryddig noe sted noen gang, men er hyggelig og nesten ikke kjedelig i det hele tatt...

Begrepet "nyttelast" er forresten lansert av Arne Brundtland, og var visstnok en viktig metode for å holde orden i det Harlem Brundtlandske hjem. Det burde bevise at det er en metode som passer bra for politikere.

Har dere noen andre metoder? Jeg har hørt om litt-hver-dag-metoden og ett-rom-pr-dag-metoden, men ingen av dem passer en livsstil med mye reising...