26.05.2010

Vårtegn - nå også som rosablogger!

I mitt frivillige (sofakroken) og ufrivillige (Universitetssykehuset i Nord-Norge) isolat de siste månedene, så har jeg blitt storforbruker av ukeblader. Avishylla har jeg konsekvent valgt bort. Jeg har ikke kunnet lese samiske eller nord-norske aviser, fordi jeg har blitt så stressa av det. Hvis det står noe om samepolitikk, så blir jeg stressa fordi jeg ikke har uttalt meg om saken, og hvis det IKKE står noe om samepolitikk, så har jeg blitt like stressa fordi ingen bryr seg eller arbeidet med viktige samiske saker. Catch 22 eller noe sånt. Riksavisene ( de jeg ikke abonnerer på vel og merke...) har kunnet by på siste oppdateringer om flåttens utbredelse og Paradise hotell, og da var veien til ukebladshyllene ganske kort.

Jeg har lest KK, Kamille, Elle, Henne, i Form og Tara. Siden jeg har tenåringer i huset har jeg også lest Det Nye og Costume. Hos søstra mi har jeg lest Se&Hør, og blitt hekta på Jan Thomas sine kjole-terningkast. Hos mamma har jeg lest Familien og Allers. Jeg har til og med kjøpt noen eksemplarer av Alt om håndarbeid, men har heldigvis mistet mønstrene som fulgte med som bilag.

Etter denne månedlange studien syns jeg at jeg har nok empiri til å erklære at våren er kommet. Jeg har lært alt om hvordan foreta vårpussen av hender, føtter, hår og hud, og til og med av verandakassene. Jeg vet alt om hvordan man skal bygge ut den nye vårgarderoben slik at den passer både på kontoret og på bytur etter kontortid. James Oliver har lært meg om friske vårsalater, og alle de nye oppskriftene jeg kunne tenkes å prøve ut eskorteres av kalori- og næringsinnhold. Jeg syns kanskje jeg hadde lest noe av dette før, i et annet ukeblad, eller kanskje et annet år ( Har tross alt 30 år med ukeblader bak meg...), men det var bra å få bekreftet at det fortsatt er viktig i skrubbe og fukte huden før man påfører selvbruningsprodukter. Ikke så mye nytt på den fronten, nei.

Jeg vurderte å skaffe meg noen av vårens nøkkelplagg, men etter to sesonger syns jeg fortsatt at haremsbuksene er stygge og lite flatterende. Jeg må se dem iallfall tre sesonger til før jeg tar dem på meg. Trenchcoaten har jeg i grunnen fra sist gang den var aktuell ( klassiker sier ukebladene, og det er jo faktisk sant...), jeg må bare slanke meg ti kilo, slik at den sitter som den gjorde da.

Jeg dro faktisk på bytur for å kjøpe meg peep-toe sandaler med spenner og kilehæl fra Bianco, og gråbrun neglelakk fra Chanel, men noen andre hadde lest akkurat de anbefalingene, så alt var utsolgt. Jeg går med andre ord våren i møte like fin som i fjor, bare ett år og noen pasienterfaringer rikere. Vel, noe er nytt av året: jeg har hatt god tid til å drive fotpleie, så hvis jeg noen gang får tak i sandalene fra Bianco, så skal jeg jamen vifte med tærne!

20.05.2010

Bloggtørken over?

Etter to måneders bloggtørke har jeg fått en uimotståelig trang til å revitalisere bloggen min. Jeg vet ikke om det var vårsola i Kautokeino, skriveriene om samepolitisk krise eller riktig medisindose, men for første gang på lenge danser fingrene over tastaturet...

Jeg har hatt lite å fortelle om og enda mindre krefter til å gjøre det i en periode. Denne perioden ser jeg nå en foreløpig ende på, og håper å være i virksomhet i løpet av sommeren. Jeg begynner forsiktig med blogg- og twitter-aktivitet, og øker etterhvert på med møtedeltakelse. I dag deltok jeg på et telefonmøte for første gang på 2,5 måneder - og det var kanskje det som ga meg et adrenalinkick til BÅDE å åpne twitter-kontoen min, OG skrive et blogginnlegg?

To måneder er kort tid i et menneskeliv, men lang tid i politikken. Nåvel, i samepolitikken må vi ofte tenke i generasjonsperspektiv, så ting tyder på at det ikke har skjedd en revolusjon mens jeg var indisponert. For sikkerhets skyld skal jeg stikke innom kontoret i neste uke, og bla gjennom avisene. Har jeg egentlig gått glipp av så mye? Kanskje noen kan oppdatere meg på tingenes tilstand?