31.08.2010

Anbefaler reinkjøtt til middag i dag!

Nå er det på tide at alle samer og sympatisører går i gang med en massiv reinkjøtt-spise-dugnad! Slaktesesongen er rett rundt hjørnet, og media melder om fulle lagre. Mens vi strever med å plassere skyld og ansvar, samt finne løsninger som forhindrer at dette skjer neste år også, så får vi vel spist en del reinkjøtt!

For min egen del må jeg dessverre si at dette året har jeg spist mindre reinkjøtt enn vanlig. det er grenser for hvor mye reinskav du kan tygge i deg, og kjøttkoking krever litt mere planelgging en det jeg greier å få til på en vanlig hverdag. Frysedisken på Rema byr noen ganger på reinskav fra fem forskjellige produsenter, og det er jo bra, men hvor ofte kan man egentlig servere reinskav? En gang i ny og ned steker vi biff, tenk om man kunne få kjøpt biff av reinkjøtt i ferskvaredisken på Rema i Kautokeino?

Jeg har bestilt nisterein, og det er helt klart det beste alternativet når hele jobben med skjæring, salting, røyking og pakking er gjort. Jeg savner likevel det lettvinte alternativet i tillegg til finnbiffen. Koteletter kanskje, som man nå må over grensen for å få tak i.

Jeg skal gjøre mitt bidrag i reinspisedugnaden, selv om det blir reinskav og kokt kjøtt annenhver dag. Hvis noen har noen forslag til variasjon på reinskavet, så kom med tips!

30.08.2010

Plasteret som røyk -

Heisan, hva skjedde med sjøsamekvota? Det 3000 tonnene som eks-fiskeriminister Helga Pedersen lovte på sin siste dag på jobben? Ooops, det var visst ingen sjøsamekvote likevel, den er pent blir fordelt til alle andre trengende, og det er jo rettferdig, iallfall ifølge FKD.

Helga-kvoten, som også er blitt referert til som judas-kvoten eller Helga Pedersens sjøsamiske testamente, ble av meg karakteristert som "ett lite plaster på såret", da den ble lansert på samme dag som filmen "Kasta på land" av filmskaperne Harry Johansen og Toril Olsen hadde pressevisning, en fredag i oktober 2009. På visningen på kommunehuset i Tana bru, prøvde flere trofaste Ap-ere å redde ansikt ved å hausse opp kvoten med kommentarer som : "fiskerne bryr seg vel ikke om rettigheter, bare de får fiske. Det er jo det som betyr noe". Vi ikke-ap-ere hisset oss mer opp av det andre Helga sa: nemlig at regjeringen ikke anerkjente samiske fiskerirettigheter. Forsøket på å sukre denne pillen med skarve 3000 tonn, funket ikke helt på oss, av en eller annen grunn...

Regjeringen har prøvd å legge dette kjøttbeinet på bordet for å begrave andre problemstillinger i forhold til Kystfiskeutvalgets forslag. Siden hverken Sametinget eller samiske organisasjoner har vært villige til å betrakte dette som noen annet enn et mulig påslag ETTER at fiskerirettighetene er anekjent, så er forslaget tydeligvis begravet. Sametinget skal sikkert ha skylda, hvis da ikke FKDs spin-doctor lykkes i å forklare sinte fiskere og andre at Helga ikke mente det hun sa...

Jeg mener å huske at argumentasjonen for Helga-kvota var som følger: Det finnes ikke sjøsamiske rettigheter, men ulike reguleringer har slått spesielt dårlig ut i sjøsamiske områder, og dette vil vi rette på med 3000 tonn. Hvordan skal man tolke at dette ikke ble fulgt opp? Finnes rettighetene likevel eller er det ikke lenger behov for å kompensere for tidligere reguleringer?

( Forøvrig må jeg visst lære meg noen fiskeri-metaforer. Har karakerisert kvota som både "sukret pille" og "kjøttbein" i dette innlegget. Innlandsame, vet du... AGN er selvfølgelig rette metaforen!)

24.08.2010

FeFos forretningskåthet

Jeg føler meg nesten som en gammelkommunist som skriver under denne headingen, men jeg syns at FeFo legger mer og mer vekt på utvikling av nye forretningsområder. Det er sikkert mye mer moro enn å drive med kjedelig forvaltning, og det er vel det det blir penger av. Forvaltningen av utmarka tjener man for lite på, det fikk vi høre om i går på TV-ođđasat. Der må prisene økes.

Det siste er nøkkelferdige hytter. Greier du å henge med i svingene når FeFo lanserer nye inntjeningsmuligheter? For maksimering av et overskudd vi ikke har bestemt hvordan vi skal bruke ennå? Som Sametinget ikke en gang er helt sikker på at de vil ha?

Jeg kommer ikke over paradokset som ligger i at både inntjeningen er for lav og overskuddet for stort samtidig. Hørt om kryss-subsidiering av tjenester, FeFo? Vedhogst-avgiften, som de fleste nå er enige om var mere bråk enn ull, bli sannsynligvis betalt av akkurat de samme menneskene som betaler festeavgift. Festeavgift er om jeg ikke tar feil et vesentlig bidrag til driften av FeFo, et forretningsområde med overskudd. Hva med litt kryss-subsidiering?

Mitt bidrag til utvikling av FeFos strategier er følgende: ro ned ett gir på utvikling av nye forretningsområder, og gjør det til jobb nr.1 å tilby gode tjenester til lave priser for Finnmarks befolkning. Det kan hende det tar lenger tid å bygge opp et overskudd, men vi vet jo foreløpig ikke hvordan vi vil benytte dette overskuddet. Hva med å pløye det inn i en konsolidering av virksomheten, og la innbyggerne få fordøye de nye forretningsmulighetene en stund?

Er disse tankene mine et resultat av lavt stoffskifte eller sunn fornuft, det er spørsmålet...

23.08.2010

Potensielle vannskader

Toppoppslaget på NRK Sámi Radio just this moment: Vannet i Kautokeino er friskmeldt! Jeg er ikke så sikker på at hele Sápmi gleder seg over denne meldingen, men for oss Kautoværinger er det en gladsak av dimensjoner. Eller?

For meg blir det en ikke-nyhet. Vi kom hjem fra sommerferie, og lesket oss med deilig Kautokeino-vann i en ukes tid før kokevarslet kom. Det vil si, sammen med kokevarslet kom beskjeden at UV-renseanlegget mest sannsynlig hadde vært ute av drift en stund allerede. E-coli-bakteriene var derfor godt distribuert til også våre tarmsystemer. Det virket rett og slett litt rart å plutselig begynne å koke det vannet vi hadde drukket med god appetitt i en uke og vel så det.

Det er klart det går litt ut over vannforbruket. Ungene får servert juice og melk og sikkert en del brus også. Vi voksne finner alltids noe å erstatte vannet med. Men ett glass i ny og ne ser ikke ut til å ha gått utover allmenntilstanden i vår husstand. Jeg tror egentlig at vi har blitt immune, for det er jo et etterslep i vannkontrollene. Det tar tid før prøvene analyseres, og vannet ligger vel en stund i rørene også. Det vil si at vann du tror er friskt, bare ennå ikke er analysert, eller vann du driver og koker, egentlig er friskt.

Bedre føre var osv. sier vel du. Jeg har kapitulert i forhold til kokevarslene. Det er mer enn hva en dobbeltarbeidende husmor skal behøve å forholde seg til. Koke eller ikke koke, kjøpe eller ikke kjøpe, jeg drikker det som kommer fra springen og håper det beste. Får litt den samme følelsen som med søppelsortering. Hvor blir det av den møysommelig sorterte søpla? Brennes alt opp på samme sted likevel? Eller kjøres det tusenvis av kilometer for å gjenvinnes? Spiller det noen rolle om jeg koker vannet eller ikke?

20.08.2010

"Vil fungere bra på bygda" - litt rosablogging på en fredag

I storbyer som Oslo (og Fauske) driver de med mye rart. Etter ferien er jeg sånn passe nyhetssugen, men må fortsatt lese mye som ikke helt tilfredsstiller mine nyhetskriterier. Som for eksempel debatten om Pia Haraldsens kolleksjon Oslo Fashion Week. Alle vet jo at jeg er interessert i cat-walken, men det er ikke designinteressen som får denne saken til å fenge...

Et nytt høydepunkt i dag: Lene Alexandra kommenterer Pia Haraldsens kolleksjon. Kortversjon: hun er overrasket over at ikke kolleksjonen gjenspeiler Pias gode stil. (les: kolleksjonen suger), det er ikke hennes (Lene Alexandras) stil. (les: kolleksjonen suger enda mer). Det kan sikkert fungere på bygda. (les: kolleksjonen suger mye, men den kan vel være bra nok på bygda).

Hehe. Jeg er definitivt ikke målgruppen for kolleksjonen, noe slår meg at kjoler med kikkhull er ikke så flatterende på damer over førti. Selv ikke på bygda, der vi ikke er så nøye med stil og sånt. Jeg er veldig spent på om Lene Alexandras trendtips slår til, og vi får se noen kikkhullskjoler på bygda utover høsten. Jeg ferdes mest på bygda, så jeg vil definitivt holde utkikk. På julebord f.eks. kan nok kikkhullskjolene bli en slager.

I metropolen Oslo derimot... Men hei vent, sjekk kommentaren fra en av arrangørene: Oslo- ikke akkurat Paris...

19.08.2010

Tillitsmannen(damen)

Frivillig innsats er fint og nødvendig. Den er ikke alltid like frivillig, noen ganger så "må" noen stille opp og ta sin tørn, fordi alle andre gjorde det i fjor eller året før eller ikke kan før til neste år.

Jeg har tatt mine runder i diverse samiske organisasjoner og andre forsamlinger mer av typen russestyrer. Etterhvert kjenner jeg mange taktikker for unnvikelse, noen ganger fordi jeg har brukt dem selv, eller fordi jeg har observert dem i bruk. Man kan unngå møter med "valg" eller "dugnad" på sakslista, man kan komme for sent, eller måtte gå for tidlig, man kan skynde seg å melde seg frivillig til de enkleste oppgavene, og dermed unngå de mer arbeidskrevende, man kan unngå å komme med forslag, fordi alle vet at de som foreslår noe må gjøre det selv, man kan stirre blindt ut i luften eller få en viktig telefon i strategiske øyeblikk osv.

Frivillig innsats er kjempegøy når man jobber sammen med noen som bryr seg og er villig til å gjøre et arbeidstykke eller to.... Akkurat nå gjør kassereren regnskapet for Guovdageainnu Sámiid Searvi ferdig på kontorplassen lånt her på NSR-sekretariatet, med bistand fra eks-revisoren på SOL-kontoret ved siden av. Så skal regnskapet revideres av den nye revisoren som jobber på kontoret bortenfor. Samtidig venter jeg på at sekretæren i Sámiid Searvi skal hente møteboka for å skrive ferdig årsmeldingen. Alt dette skjer et halvt år på overtid fordi jeg har vært syk, og det blir det kanskje kritikk av på årsmøtet i neste uke (24.08.), men det er sånn en lettelse å få det gjort likevel! Puh!

Jeg håper forresten på avløsning som leder i Guovdageainnu Sámiid Searvi, så kanskje vi til neste år kan får et årsmøte til riktig tid. Noen som melder seg frivillig?

18.08.2010

Skolestart sett fra eneboligen

I dag begynte skolene i Kautokeino, og noen år framover har jeg ingen unger i barneskolen, bare på ungdomsskolen og videregående skole (!) Føler meg veldig voksen... Har alltid likt høst og skolestart, har vel tilbrakt altfor mange år på skolebenken selv - syns det er normaltilstanden. Bøker som er så nye at du brekker opp permen. Timeplanen på en tom oppslagstavle. Studielånet på utbetalingsanmodning i posten. Ny hybel.

Eller kanskje ikke hybel? Avisene melder om boligkrise for studenter i mange byer, og på facebook er det mange kjente som leter etter hybler til sine håpefulle på videregående i f.eks. Alta. Verre en tidligere år, skal man tro media... Jeg har en hukommelse tilbake til sent på 80-tallet når det gjelder studentboliger, og det var pinadø ikke greitt da heller. Private hybler, studentboliger, kollektiv, jeg kjenner stressnivået stige bare av tanken. Hvorfor er dette fortsatt en så stor flaskehals for studerende ungdom?

Det er en sann luksus å eie sitt eget hjem. Etter studietiden var det ikke så mye greiere, det ble leieobjekt etter leieobjekt, med Statsbyggs tidsbegrensninger stadig i bakhodet. og hvor skulle vi slå oss til. Det er en lettelse å ha etablert seg på boligmarkedet med et hus stort nok til familien, til tross for rare planløsinger og stadige vedlikeholdsbehov.

Jeg har den største sympatien for alle studentene og elevene der ute som sliter med å skaffe seg et ok sted å bo. Og så mener jeg at studentsamskipnadene rundt omkring i norske byer skal få et skikkelig løft slik at de er i stand til å investere i de boligene som trenges!

17.08.2010

FeFos overskudd og å leve i kondisjonalis...

I disse dager forbereder vi NSRs landsmøte her på kontoret. Produksjon av landsmøtesakene er i gang for alvor, og noen er allerede ferdigstilte og finnes her. Av og til går jeg litt tørr for inspirasjon, men heldigvis har vi kontorfelleskap med kreative mennesker og fritenkere, og i kaffepausen er det noen ganger veldig fri dressur.

I dag har vi diskutert FeFos overskudd, og hvordan det skal kunne benyttes til beste for Finnmarks befolkning. Det medførte mange tanker om hva som trenges å gjøres i Finnmark og i bygda vår, hva som skulle vært gjort, kunne vært gjort, hvis bare...!

Etter en god halvtime med kaffe og sjokolade nådde blodsukkeret, koffeininnholdet og tankene mange nye høyder. Da konstaterte 1.kontorfilosof: "vi lever i kondisjonalis!", og fikk oss ned på jorda igjen. Det er lenge siden jeg tok forprøven i fonetikk og språkvitenskap, men kondisjonalis husker jeg som noe som skulle ha skjedd hvis....

Men FeFo er kommet, og vil etterhvert bygge seg opp et overskudd. Det er ikke lenger kondisjonalis, ikke en gang potensialis, men kanskje heller futurum... Jeg er ikke så stiv i grammatikken lenger, men poenget mitt er at vi må benytte sjansen til å si i fra hvordan disse midlene skal brukes. FeFo holder åpne møter rundt i Finnmark nå i august, og her er en mulighet til å si noe om FeFos strategier framover.

Dette skal vi diskutere på NSRs landsmøte om noen uker, og jeg tar gjerne i mot innspill om bruk av overskuddet fra FeFo. Har du noen?

16.08.2010

Ferie utenfor allmennhetens interesse

Tilbake på kontoret går jeg gjennom et hav av aviser som har dumpet inn i løpet av ferien. Prøver å bla gjennom alle, i tilfelle jeg har gått glipp av noe, men det er mest vær-reportasjer og festival-rapporter. Jeg har hatt en (nesten) festival-fri sommer, så jeg leser festival-rapportene litt ekstra nøye, hva var bra, hva var ikke så bra. Og sukker kanskje litt over det jeg ikke fikk med meg...

Så slår det meg at sommerens store happeninger for familien vår ikke er omtalt i noen aviser. Vi har lagt opp ferien etter årsmøtet i Vuotnabadá Sijdda/Hellmobotn grunneierlag og storsamling på Drag. Grunneierlagsmøtet foregikk i strålende sol, på Mareno-hytta. Her diskuterte man dugnad og hummeroppdrett, mens grillmaten ble gjort klar utenfor. Møtet samlet nærmere 100 deltakere med stort og smått (inkludert hund og traktor). Jeg satt på dørterskelen, og sa ikke et kløyva ord - believe it or not. Dette er møter med tradisjoner, der jeg sannsynligvis må ha mange flere års ansiennitet og et par barnebarn for å ha noen innflytelse...

Storsamlingen med besøk av utsendte predikanter fra svensk side fylte samlingshuset på Drag til de grader! På søndag ble det servert middag til over fem hundre, og det var vel sitteplasser til omtrent halvparten... Selv satt jeg på barnerommet, toåringen var en fin unnskyldning til å får seg sitteplass der. Etter å ha sett gjennom avisene fra området både før og etter samlingshelga, så konstaterer jeg at det eneste media og allmennheten vet om denne happeningen er en beskjeden annonse som lister opp tid og sted for sommersamlingene i Ofoten-området. All annen informasjon går via annonsering fra predikantbordet, arbeidslister og lokal know-how. Er det i det hele tatt noen utenfor det læstadianske miljøet som vet hva som foregår?

I et gammelt Dagens Næringsliv fra sommeren finnes jeg det jeg leter etter: en reportasje fra "Læstivalen". På finsk side samles 70.000 gammellæstadienere til samling hver sommer. Kan du begripe: 70.000! Har du noen gang hørt om det før? Har dette allmennhetens interesse? Hvilke medieoppslag hadde ikke en festival med 70.000 deltakere fått?

Nå tror jeg ikke at deltakerne på disse samlingene savner eller ser noe som helst behov for medieomtale. De greier fint å få stor oppslutning om sine arrangementer uten det, og slipper innblanding og forstyrrelser utenfra. Jeg lurer likevel på hvor media er? Vet de ikke om at dette er en del av deres lokalsamfunn, eller er de rett og slett innforstått med kodene og kulturen som sier at dette er "vårt" og det vil vi ha i fred? Eller har det rett og slett ikke allmennhetens interesse?

13.08.2010

Mer om monster-master...

Strategien fra monster-mast-tilhengere er visst klar: motstanderne skal skremmes med høye strømregninger... Kan det fungere? Neppe blant hard-core motstandere... RisiKABELt å gjøre monster-mastene til en valgkampssak før neste høst, slik det nå ser ut til å gå...

Også her nordpå henger vi oss på. NRL velger helt riktig strategi: dette åpner for sjøkabel også på strekningene Balsfjord-Kvalsund og Kvalsund-Varangerbotn. Og det bør det gjøre! Nå er sjøkabel på hele strekningen neppe aktuelt, og jordkabel vil uansett medføre anleggsarbeid, varige inngrep og vedlikehold i reinbeiteland, så en kombinasjon av luftsstrekk og sjøkabel hadde vel vært optimalt. Det bør kunne gjennomføres, og må som et minimum utredes i forhold til konsekvensene for reindrifta.

Ett lite aber: hva betyr sjøkabel for fisket i fjordene? Det har vi hørt lite om, kan det være fordi det ikke har noen negative konsekvenser?

Sametinget "jobber med saken", og mener tydeligvis ingenting om det største akltuelle naturinngrepet i reinbeiteland. Noen bidrag til samfunnsdebatt kan man tydeligvis ikke vente fra den kanten. Først når saken er ferdig debattert kanskje...

Tror forresten luftspenn-tilhengerne bør prøve å finne et annet navn til mastene, slik at de ikke høres som forferdelige ut. I stedet for monster-master bør de lansere navn som mini-mast, eller mummi-mast...

Kanskje du har noen forslag på alternative maste-navn?

12.08.2010

"Kvinners ansvar å unngå voldtekt"

Holdt på å få kaffen i vrangstrupen da jeg via dette utmerkede blogginnlegget oppdaget denne flere dager overskriften i VG.

- Asylsøkerkvinne har samme ansvar for å unngå voldtekt som kvinner i vanlige boliger, i følge avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI.

At hun har kunnet uttale dette til Norges største avis uten at det har blitt ramaskrik syns jeg er like sjokkerende som uttalelsen hennes. Jeg har iallfall ikke registrert at hun har måttet stå til rette for disse uttalelsene - men jeg er jo litt i sommermodus fortsatt. Får ikke med meg alt...

Voldtekt blir betraktet som offerets ansvar, det finner vi dessverre mange eksempler på, både fra politiets og rettsvesenets side. Sist ute var sedelighetsavdelingen i Oslo-politiet, som det blogges om her. Som regel dukker det opp litt indirekte, der offerets klesdrakt, oppførsel og moral mistenkeliggjøres. At en offentlig ansatt til de grader plasserer ansvaret for overgrepet på offeret skjer ikke like ofte. Heldigvis. Og så er hun kvinne... Jeg tenker automatisk slik, selv om jeg egentlig er helt i mot at kvinner skal ilegges et spesielt ansvar for å stille seg solidariske med ofre for overgrep. Hvorfor skal man forvente at kvinner er bedre mennesker enn menn?

Vel, når det gjelder voldtekt så er iallfall menn kraftig overrepresentert på overgriperens side. Og det er i følge UDI kvinners ansvar. Hjemme eller ute. Så det så!

Biologisk og språklig mangfold

Tilbake fra ferie i sydligere strøk (Tysfjord) oppdaget vi at "hagen" var blitt ganske overgrodd. Jeg hadde egentlig foretrukket en naturtomt, med lyng og mose, men siden vi bor i et kjøpt hus har vi en slags plen, som må klippes. Iallfall en gang i året.

Det er ikke det at jeg ikke syns det er fint med blomster og gress, men jeg rekker bare ikke over det. Jeg rekker ikke blomsterbilen, i år rakk jeg heller ikke å kjøpe sommerblomster på ASVO, rett ved siden av kontoret vårt. I tillegg er vi oftest bortreist midt på sommeren, og sommeren er som kjent ikke særlig lang her nordpå.

Det er da man bør være glad i det naturlige biologiske mangfoldet, og det har vi iallfall på tomta vår. Opp til flere naturlige blomster jeg til og med vet navnet på, slik som geiterams og reinfann! Og den forrige huseieren etterlot seg noen veldig hardføre valmuer som dukker opp hvert år selv om de må klare seg ganske alene.

Denne uka var det klart for den årlige slåtta, pappas gressklipper ble hentet (når man bare klipper en gang i året, så trenger man ikke egen gressklipper), og min bedre halvdel tok runden rundt huset. Selv satt jeg på verandaen med en venninne og et kaldt glass og tok livet med ro. Det gikk vel litt reinfann og geitrams med i den runden, og samtidig ble mange av trærne på tomta "blinket" for hogst. Vedskogen er også på tomta...

Det var da vi kom opp i diskusjonen om hva som er busker og hva som er trær... Jeg kaller alt trær, og mener at busker det er veldig lave vekster, som einer. Mannen min kaller alt for busker (ei buske-buska), hvis det ikke er snakk om potensielle tømmerstokker. Han er vokst opp et sted der de har furuskog, og jeg er vokst opp i den lave bjørkeskogen på Finnmarksvidda. Snakk om ulikt verdenssyn! Snakk om språklig og biologisk mangfold!

Hva mener du er en busk og hva er et tre?