08.02.2011

Arven fra fornorskningstiden nyttig i integreringspolitikken?

Arbeiderpartiets integreringsutvalg legger i morgen fram sine forslag, og prøver dermed å fylle debattvakuumet etter Marie Amelie-saken. Utvalget - og forslagene - er et forsøk på å sette agendaen for en debatt som Fremskrittspartiet har dominert i årevis. Nå skal Ap ta debatten tilbake, og det virker som om erfaringene fra den aktive fornorskningspolitikken overfor samene endelig skal komme til nytte (eller kanskje ikke?)

Av de forslagene som ble referert i dagens morgensending på radio, bet jeg meg merke i to: begge dreide seg om barn og språkopplæring. Barn skal språktestes i fire-årsalderen, og hvis norsk-kunnskapene er for dårlige, så skal de sendes i barnehage enten foreldrene vil det eller ikke. Hvis de i skolealder viser seg å kunne godt nok norsk til å følge med i norsktimene, så mister de retten til morsmålsopplæring.

Språkbeherskelse er nøkkelen til integrering, sier utvalget i følge forhåndslekkasjene. Det merkelige er at veien inn i den norske integreringshimmelen er enspråklig norsk. I stedet for å anerkjenne barns formidable evne til å tilegne seg flere språk, og i stedet for å anerkjenne viktigheten av morsmålsopplæring som en viktig del av barns kognitive utvikling, så virker det som om den endelige løsningen er at andre språk skal erstattes av norsk. Da blir det bra. Er det slik vi skal forme et mangfoldig (og ikke minst konkurransedyktig) framtidig samfunn. Vi skal alle bli enspråklig norske - er det målsetningen?

Dette minner ikke så rent lite om den tidligere offisielle politikken overfor samene. Norsk språk var veien til opplysning og utvikling, samisk språk kunne til nød være et redskap på veien til erkjennelsen, ikke et mål i seg selv. Jeg trodde vi var kommet lenger i kunnskapssamfunnet vårt, at vi både anerkjente barns rettigheter til sitt eget språk, men også forsto at morsmålsopplæring er viktig og verdifullt for barns utvikling. Behøver det være en motsetning mellom morsmålsopplæring og norskopplæring i den norske skolen? Er det timebruken og ressursene det står på? Barns evner til å tilegne seg flere språk kan det iallfall ikke være!

Denne rapporten fra Høgskolen i Oslo er bare ett av mange eksempler på at flerspråklighet og morsmålsopplæring bidrar positivt til samfunnet, fremmer kreativitet og innovasjon. I forsøket på å erobre dette politikkområdet fra FrP, lanserer Arbeiderpartiet tiltak som virker uverdige, gammeldagse og fordummende. La oss håpe de får motstand. Har vi ikke lært noen fra det samepolitiske feltet?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar