17.02.2011

Men har du hjemmel til dette da, Olli?

I neste uke behandler Sametingets komiteer et forslag til reviderte retningslinjer for tildeling av tospråklighetstilskudd til kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Og hva er nå dette for noe? Jo, det er dette som populært kalles "samiske kommuner". Så nå når skiltdebatten ruller i Romsa og Bådåddjå, og når Áltá og Romsa vurderer å "bli samiske kommuner" så er det forvaltningsområdet for samisk språk det dreier seg om.

Rekkefølgen av navn på et skilt kan virke som en fillesak i den store sammenhengen. Vi skal likevel huske på at det dreier seg om synliggjøring av et minoritetsspråk, og en erkjennelse av en historisk samisk tilstedeværelse som dessverre alt for få vet om. Jeg har ikke tidligere hørt at Ap eller Olli har vært opptatt av å endre stedsnavnsloven slik at den svekker statusen til samiske stedsnavn. Vil ikke det være å kaste barnet ut med badevannet?

I iveren etter å senke terskelen og urfarliggjøre de praktiske konsekvensene av å bli "en samisk kommune", så snubler vi samepolitikere over hverandre i iveren etter å si at "rekkefølgen er ikke viktig". Hvis den ikke er viktig, hvorfor ble stedsnavnsloven slik den ble? Jeg syns det er viktig at det står Guovdageainnu suohkan først. Mener Olli at det skal stå Karasjok kommune først? Det kan jo bli konsekvensen av en endring av stedsnavnloven. Eller skal vi ha samiske A og B kommuner, der rekkefølgen er viktig bare noen steder? Kanskje er det heller ikke viktig at de samiske læreplanene brukes i de samiske kommunene. Vi har hørt før at dette har vært et problem for rekruttering av nye kommuner inn i forvaltningsområdet... Det å bli en samisk kommune skal altså innebære mindre og mindre?

Er det erkjennelsen av et å være en samisk kommune har en del praktiske konsekvenser og medfører forpliktelser som kjennes ubehagelig, som har gitt Tromsø Ap kalde føtter. Kanskje Tromsø ikke blir noen samisk kommune likevel? Jeg tror egentlig at Tromsø Ap har innsett at samesak sjelden er en valgkampsak i norsk politikk. Rykk tilbake til start, med andre ord. Valgkampen er her snart...

Mener du at rekkefølgen er viktig? Er den mindre viktig noen steder? Er det en politisk målsetning at forvaltningsområdet skal bli så stort som mulig, sel om det innebærer at innholdet svekkes?

6 kommentarer:

  1. Jeg mener at man ikke bør begynne på den veien om at noen regler ikke trenger å følges dersom man ikke vil. Greit nok, det kan synes som om rekkefølgen på navnene er en fillesak, men er faktisk lovfestet. Det er jo lov å skilte på samisk selv om man ikke er med i forvaltningsområdet, dette har jo blant anna Alta gjort. (I allefall på RV93, som jeg husker i farta.) Og Bodø.
    Men tilbake til saken, i neste omgang blir det spørsmål om å senke på kravet om å følge LK06S (Samisk læreplan), slik kommuner i forv.omr. skal gjøre. Og dermed må også kommunene i indre-Finnmark få lov til å bruke norsk læreplan. Dermed slipper man å lage samiske læremidler. Så baller det på seg til man har rykket tilbake til start.

    SvarSlett
  2. Jeg ser den bekymringen. Og jeg kan ikke la være å tenke at det ville være første gang Sametinget arbeidet aktivt for å SVEKKE en lovbestemmelse som skal beskytte og fremme samisk språk... Alt i beste mening, selvfølgelig.

    SvarSlett
  3. Æ har min egen, reint personlige, teori (uten forankring i nokka anna enn følelsan mine), og den går nokka sånt som at stedsnamnloven og regelverket for forvaltningsområdan for samisk språk blei som dem blei fordi ingen trodde at noen andre enn de "ordentlige" samiske kommunan skulle bry sæ om det - det kan gjerne skiltes på samisk først i både Kautokeino og Karasjok, der e det nu akkurat det samme, det bryr ikke "folk flest".

    Og reint personlig, som noen som bor i Tromsø, ser æ heller at det samiske navnet kommer nederst enn at hele innlemmelsen strande fordi folk ikke evne å se forbi følelsan sine, sjøl om æ godt skjønne argumentet om at man risikere en gradvis nedbryting av hele regelverket. Det hadde vært fint om man, i stedet for å ende opp med "skiltkrigen", kan diskutere økonomiske ramme og reelle effekta av det, men da må man rope så høyt for å overdøve alle de sinte byguttan (som jo e et kapittel for sæsjøl).

    I sum e min innstilling som følger: æ vil at unge folk i Tromsø får bedre samiskundervisning - og samiskmuligheta - enn det æ noensinne fikk, og om det må skje på bekostning av et - ganske simpelt - lite skilt, så e æ mer enn villig til å godta akkurat det.

    SvarSlett
  4. Må si det sånn at det var først når det ble så mye bråk at jeg skjønte hvor viktig rekkefølgen er. For noen iallefall. Og de er ikke samer.

    Det kan godt hende du har rett i historiebeskrivelsen din. Og det kan hende du har rett i at dette er en liten pris å betale for et større gode. Det jeg ønsker er det skal være en overveid beslutning fra Sametinget sin side, om man vil ta initiativet til en lovendring. Ikke bare en sånn "e de så nøye"-holdning. En liten konsekvensanalyse på presidentens kontor kanskje?

    Det morsomme i denne litt triste debatten er jo at vi samer (iallfall fra mitt helt personlige synspunkt)i denne debatten framstår som det herrefolket noen mener at vi er. Vi kan visst se stort på det, og mister ikke potensen av å rykke bakover i køen.

    SvarSlett
  5. Hva loven sier mener jeg er mindre interessant, ettersom lover lages av mennesker - og ikke omvendt - ref. Finnmarksloven og reindriftsloven, for å nevne noen aktuelle i de siste år.

    Sånn sett er lover til for å forandres. Spørsmålet må imidlertid være: hva har den samiske kulturen å tjene på at vi gjør plasseringen (først eller sist) av det samiske navnet irrelevant?

    Sett fra et annet ståsted: Det er jo ingenting som hindrer Tromsø kommune i dag å tilby fullgod samiskundervisning, tilstrekkelig samisk barnehagetilbud eller tilbud på samisk i forvaltningen til sine samiskspråklige innbyggere.

    Hva er det Tromsø kommune ønsker med å også kalle kommunen for Romssa suohkan? Det synes jeg fremdeles er uavklart. Og dersom målet er å framstå som "urfolkskommunen", så kunne det kanskje være en idé å fylle ideen med innhold før man krever lovendring for et informasjonsskilt på innfartsveiene.

    SvarSlett
  6. Anonym23.2.11

    Må si at Pål Hivand har en meget god kommentar her! Helt enig med ham.

    SvarSlett