18.02.2011

Nu skal vi faen mæ ta dem!

La oss si at jeg hadde hatt (potensialis? kondisjonalis?) en velutviklet fantasi, en anelse paranoia og anlegg for konspirasjonsteorier. ( Noe av dette stemmer, men ikke alt...) Da hadde dagen i dag vært hard å takle!

Hver morgen klokka sju blir jeg vekt av NRK Sápmis første morgensending. Dette er som regel behagelige innslag av "nordiske" nyheter, det vil si at mesteparten foregår langt borte, i Härjedalen eller Anár, og krever ikke at jeg skal ta stilling til så mye. Det passer bra tidlig om morgenen. I dag var det litt annerledes. Hovednyheten var at NRL/NBR har brutt forhandlingene om reindriftsavtalen med staten. For første gang. NRL-leder Nils Henrik Sara uttaler at de ikke så noen annen mulighet. Staten var beinhard.

På dette tidspunktet kunne konspirasjonsangsten min tatt av. Staten setter foten ned for de brysomme samene. De har for mye rein og vil ikke stampe ut kjøttlagrene. Reintallet er plagsomt for regjeringspartene i Stortinget. Reindrifssjefen behøver ikke kunne samisk, og skal ikke ha noen tilknytning til næringa. Behøver kanskje ikke kunne så mye om næringa heller, for kompetanse kan gjøre folk inhabile i samesaker. Det beste valget er nok en bonde fra Trøndelag som er utlært i regjeringens landbrukspolitikk, og kan forvalte reindrifta i tråd med denne. Nå skal samene på plass og inn i rekkene!

Så kommer jeg på kontoret og leser Sametingets årsmelding som skal behandles i Plan- og finanskomiteen i neste uke. Regjeringen mener de ikke har noen plikt til å konsultere Sametinget om budsjettsaker. Tidenes nedtur. Vi vet jo hvordan dagens budsjettprosedyrer fungerer, med Beaivváš-saken som et grelt eksempel. Alle ambisjoner om selvbestemmelse, selv i "ufarlige" kultursaker, skal straffes økonomisk. De samiske institusjonene skal skjønne at det er tryggest hos staten. Sametinget skal ikke få noen mulighet til å prioritere dem. Vi venter fremdeles på regjeringens svar når det gjelder Kystfiskeutvalget. Sametinget har allerede konsultert bort det meste av utvalgets forslag, og det som er igjen er visst fortsatt en for stor fisk å svelge. Nå har Olli innkalt til gruppeledermøte på mandag, for å informere om saken. er det for å begrave den, eller for å si at vi fortsatt må være tålmodige? En gladmelding ville vel gått ut som pressemelding umiddelbart? Samene har jo fått så altfor mye, og de krever stadig mer, og når er det snart valgkamp, så her må de settes på plass!

Sånn kunne man kanskje tenkt, iallfall før morraskaffen, hvis man hadde anlegg for konspirasjoner... Har du?

6 kommentarer:

  1. Jeg har dårlig anlegg for konspirasjoner, men jeg mener det nå er på høy tid at Sametinget velger en åpenhetsstrategi for konsultasjonene.

    Disse forhandlingene bak lukkede dører er en uhyre dårlig strategi. Ikke får kommunisert de samiske synspunktene godt nok til egen befolkning, og vi gir stadig mer ammunisjon til anti-samiske konspirasjonsteoretikere.

    Verst av alt, er at vi lar regjeringen slippe unna ved at de slipper å stå for sin egentlige urfolkspolitikk og sine egentlige standpunkter i samiske saker.

    I alt for stor grad blir Sametinget på denne måten et redskap for regjeringens samepolitikk, og til hinder for en åpen samtale i det samiske samfunnet om de ulike sakene.

    SvarSlett
  2. sunniva Juhls20.2.11

    Så sant så sant Pål Hivand!

    SvarSlett
  3. Jeg er enig med deg, Pål, i at konsultasjonsordningen slik den fungerer i dag er en dreper for samfunnsdebatten og hindrer Sametinget i å få viktig drahjelp fra den samiske (og norske?) opinionen. Til Sametingets forsvar så kan man si at det er Regjeringen som er mest opptatt av denne hemmeligholdelsen.

    Når det er sagt så bekymrer det meg faktisk mer at Sametingsrådet ikke syns at dette er noe problem. De gangene dette har vært diskutert i plenum har man svart: "Jamen, det er ikke noe hemmelighold, alt blir jo offentlig." Og det blir det. Etterpå. Når saken er avgjort. Da tar vi liksom samfunnsdebatten. Kan noe av den dalende interessen for Sametingets plenum forklares her - ettersom antallet konsultasjoner er økende?

    SvarSlett
  4. Aili, det er faktisk verre enn som så. Om en legger sammen konsultasjonsordningene og komitéordningen på Sametinget, så kan det for utenforstående faktisk se ut som om ALT samepolitisk ordnes på bakrommene.

    Komitéene er åpne ja, rent formalistisk. Men ingen andre enn folkevalgte er der. Og når sakene kommer til plenum har alle sakene allerede funnet sin beslutning.

    Og mediene har, etter komitéene ble innført, helt mistet interessen for Sametingets parlamentariske aktivitet og konsentrerer seg nå helt og holdent om spillet, alliansene, personlige forhold og avsløringene.

    Samlet sett er dette kvelende for den offentlige samiske samtalen. For parlamentarikerne er det dessuten paralyserende, når de viktige beslutningene allerede er fattet i et lukket rom mellom råd og regjering.

    Sametingets plenum får mer og mer karakter av å være prosjektets "referansegruppe". Man har talerett og retten til å bli informert, men ingen innflytelse.

    Og det er ikke derfor folk deltar i valg, for at makten de overgir til sin folkevalgte skal pulveriseres i et møterom i regjeringskvartalet.

    SvarSlett
  5. Ja, det er en klar tendens at de reelle politiske beslutningene blir tatt i forbindelse med konsultasjoner. Vi får signaler om at plenum i større og større grad skal behandle meldinger og redegjørelser. På plenum om ti dager skal vi behandle hele tre redegjørelser. Så, ja, følelsen av å fungere som en referansegruppe er påtagelig. Vi skal bidra med "innspill" og "signaler", men ikke ha anledning til å forplikte Sametingsrådet med vedtak, fordi det kan bli vanskelig i konsultasjoner. Ganske komfortable arbeidsvilkår for rådet, vil jeg tro, men lite inspirerende for den jevne representant. Og når vi er uinspirerte, blir vi desto dårligere på å forklare velgerne hvorfor vi skal ha et Sameting, og hva vi gjør på Sametinget.

    Idealet er en Stortingsmodell, med komiteer, meldinger og merknader. Vi kopierer systemet, men uten substansen, som er lovgivende myndighet og muligheten til å initiere egne saker, så blir det litt stusslig.

    Konsultasjonsordningen er et gode, men hvordan kan den utvikles? Jeg oppfatter det som vanskelig å forklare hva Sametinget har oppnådd når det er uklart hva man har konsultert seg til og bort fra. Det blir liksom en jobb for framtidige statsvitere og historikere, som kan analysere protokollene når de frigis.

    SvarSlett
  6. Konsultasjonener bør skje på hjemmebare - på Sametinget. De bør være åpne for medier og publikum. Skal regjeringen først forhandle seg bort fra det de står for i andre folkerettslige sammenhenger, så bør vi alle få vite det.

    Sametingets lojalitet til regjeringens ønske om at det hele skal skje i hemmelighet er nesten rørende.

    Sametinget har ikke bare en forpliktelse til å delta i konsultasjoner med regjeringen, men i høyeste grad også en forpliktelse til å aktivt utvikle det samiske demokratiet. Det er ikke lett når man definerer viktige deler av sin egen virksomhet som "unntatt offentlighet".

    SvarSlett