25.02.2011

Reiseregningsmarerittet - atter en gang...

Når jeg begynner å bli blakk sånn en uke før lønningsdagen blir det prekært å ordne opp i tilgodehavende. Det er som regel en del. Jeg regner med at jeg til enhver tid har opp til en halv månedslønn til gode hos diverse oppdragsgivere og offentlige etater. Hvis jeg da ikke er nøye med å sende inn reiseregninger etterhvert så kollapser privatøkonomien. Alle har ikke råd til å vente tre år med å sende inn reiseregninger, som Willy Ørnebakk fra Arbeiderpartiet... Det er greitt å kunne si til ungene at de ikke kan få nye sko før lønningsdagen, men melk og brød kan du liksom ikke være så kjip på.

For tiden venter jeg på en STOR reiserrefusjon fra Sametinget, og en mindre en fra NSR. Og så har jeg en bunke med billetter og kvitteringer som må sorteres. NSR har sitt eget reiseregningsskjema, men godtar statens. Sametinget bruker SSØ sitt, og godtar ikke noe annet. Du kan ikke bruke statens nettversjon til sametinget av en eller annen grunn. Og Sametingets/SSØs elektroniske versjon maser om noen makroer, slik at jeg må fylle det ut manuelt.

I tillegg gjennomfører jeg jevnlig pasientreiser, noe som involverer Pasientreiser Finnmark, og Helseforetakenes reiseregningsskjema. Og jeg har to barn til behandling hos kjeveortopeden, og skulle sikkert brukt et eget regningskjema til det også, men der har jeg sviktet totalt, og ikke sendt et eneste refusjonskrav på ett år. Her er det visst 6 måneders foreldelsesfrist, så der gikk det noen kroner. Jeg får trøste meg med at jeg har spart det offentlige for noen utgifter. (Kanskje ikke lite i årenes løp...) Jeg har også begynt på logopedbehandling. Jeg måtte saumfare brevet om henvisning, Helseøkonomiforvaltningens nettsider, og enda måtte det to saksbehandlere på telefon til for å rettlede meg om at reisen skulle bestilles gjennom Pasientreiser Finnmark! (Hurra - det systemet kjenner jeg jo - for en lettelse!) Skjønner ikke hvordan ordentlig syke folk berges...

Jeg er oppdratt som en lovlydig dame, og har også, som alle politikere burde ha, en sunn redsel for å bli hengt ut i media som juksemaker pipelort. Derfor prøver jeg å være nøye på bilagene, og aldri kreve mer, heller mindre enn jeg kanskje har rett til. Det betyr at reiseregningene ikke kkan være hastverksarbeid - og ofte bare blir liggende. Helt til jeg er blakk... Som nå. I kveld er det kjeveortopedturene som skal salderes. Da var det bare å finne fram bilagene. Hvor er de mon tro?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar