07.03.2011

Med politisk korrekt diagnose

Jeg har kreft, men det er tydeligvis en politisk korrekt type kreft, som ikke er kommet på grunn av min usunne og utsvevende livsførsel. Derfor kan jeg regne med å beholde min plass i helsekøen for de fortjent trengende, i motsetning til de som har vært så uheldig å få lungekreft, eller kanskje kols. I følge nesten halvparten av legene her i landet, så burde de nedprioriteres til fordel for sånne som meg, der diagnosen ikke kan forklares som en livsstilsskade. (Iallfall ikke på grunnlag av det vi vet nå) Kreft i skjolbruskkjertelen, som er min diagnose, kan f.eks. komme av stråleskader. Jeg har mobiltelefonbruken min som første mistenkte, men det finnes ingen indikasjoner i dag for at det er noen sammenheng.

Min livsførsel har vel ikke vært sunnere enn gjennomsnittet, jeg har ambisjoner om å spise sunnere og trene mer, som de aller fleste andre. Det er kanskje bare tilfeldig at jeg ikke har fått en krefttype som kan knyttes opp til livsstilen i større grad enn den jeg har. Jeg syns derfor det er skremmende å høre om en holdning blant leger om at noen liksom har fortjent de sykdommene de har, og burde nedprioriteres i helsekøen.

Det finnes forskning som viser at helse og hvordan folk behandles i helsevesenet kan knyttes mot utdanningsnivå og sosial status. Kanskje er jeg priviligiert som pasient, ikke bare på grunn av diagnose, men med en mastergrad i offentlig administrasjon og en politisk rolle? Likevel har jeg kjent til tider kjent meg maktesløs, usikker og dårlig informert. Hva med alle de andre? Kjenner de seg også slik? Hva med samiske pasienter, barn og eldre, som må kommunisere med leger som slenger om seg med latinske begreper og har dårlig tid?

Denne uka behandler forresten Sametinget Sametingsrådets redegjørelse for arbeidet med Samhandlingsreformen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar