28.06.2011

Hva er opplevd diskriminering?

I løpet av de siste dagene har en fersk doktoravhandling fått en del presseoppslag i samiske media. Ketil Lennert Hansen, UiTø, Samisk helseforskning, kan dokumentere at hele 35% av samisktalende samer føler seg diskriminert. Dette er svær store tall i forhold til hva den norske majoritetsbefolkningen opplever. Hansen viser også til konsekvenser for den opplevde helsestatusen.

Oppsiktsvekkende tall? Det burde det være, fordi det sier mye om forholdet mellom majoritet og minoritet i dette landet - fra minoritetenes ståsted. Opplevelsen av diskriminering er selvsagt subjektiv, og kan bare måles av den som faktisk opplever det. Det betyr også at den er vanskelig å bortforklare med at samer ikke burde føle seg diskriminert, burde tåle mer, ikke være hårsåre og selvhøytidelige, ha mer humor og selvironi, fokusere på det positive, ikke henge seg opp i bagateller og alle de andre tilsvarene man kan få hvis diskrimineringskortet dras. Opplevd diskriminering er virkelig for den det gjelder.

Jeg tror at mange samer er forsiktige med å dra diskrimineringskortet i tide og utide, nettopp fordi offerrollen ikke er noe hyggelig sted å være. Jeg har selv tenkt litt på dette med opplevd diskriminering i det siste. Jeg lever for tiden med en funksjonshemming. Etter en operasjon har jeg lav, hes og luftfylt stemme. Siden det har vært slik i snart 8 måneder, så vet omgivelsene mine godt hva som er årsaken til dette. Utfordringen er å treffe fremmede, som naturlig nok spør seg selv, og noen ganger meg direkte, hvorfor jeg er så hes? Det er ikke i alle situasjoner man har så lyst til å dra hele historien, men noen ganger blir det rett og slett nødvendig. Jeg oppfatter det som ganske stigmatiserende å få spørsmål fra nordmenn: "Har du joiket hele natta?" Det ligger farlig nær stereotypien om den fulle joikende samen, og oppleves rent sagt diskriminerende.

Om en same hadde spurt meg om dette, så hadde jeg kanskje tatt det humoristisk? (Det har ikke skjedd så vidt jeg kan huske...) Det betyr noen hvem som sender ut budskapet, og hva konteksten er. Hvis du som samepolitiker i forbindelse med et møte får et slikt spørsmål fra en etnisk norsk nordmann, en politiker, byråkrat eller næringslivsleder så oppleves det både personlig forulempende og diskriminerende. Uansett hvor festlig og ufarlig avsenderen syns det er.

Her skal jeg ikke engang komme inn på nettdebatter og holdninger til samisk språk og skilting, for her er det nok av tematikk å ta av. Men dere lurer kanskje på hva jeg svarer på joikespørsmålet? Jeg har etterhvert funnet ut at det mest effektive er å få avsenderen til å føle det samme ubehaget jeg gjør, så jeg svarer så høyt og tydelig jeg klarer med den dårlige stemmen:

- NEI! JEG HAR KREFT!

3 kommentarer:

  1. Hei. Takk for et flott svar på de siste avisskriveriene.

    SvarSlett
  2. Veldig bra innlegg! Håper vedkommede som stilte deg det frekke spørsmålet virkelig skammer seg! Du er tøff, jeg beundrer deg, Aili.

    SvarSlett