08.08.2011

Etter sommeren. Etter Utøya.

Sommeren er på hell for meg, har første dag tilbake på kontoret, og det mest vettuge jeg har gjort så langt er å hente kaffe-påfyll. Det kjennes ut som jeg trenger en dag til for å gire ut av ferie-giret. I likhet med mange andre konstaterer jeg at ferien ikke ble helt som man trodde. Selv om jeg ikke er direkte berørt av Utøya-massakren, så kjenner jeg flere som er det. Som mor kan man også tenke seg det helvetet foreldrene til ungdommen på Utøya har gått gjennom. Likevel - det har også gjor et stort inntrykk å forestille seg hvordan en politisk organisasjon blir rammet av noe så utenkelig. Jeg leder selv en samisk hovedorganisasjon, og vi har gjennom flere ti-år hatt politisk og sosiale sammenkomster for både ungdom og voksne. Arenaer som skal være komfortable og trygge for alle.

Det er nesten så man ikke tør å tenke seg hvordan det skulle være å lede en organisasjon etter en slik tragedie. Det står respekt av de lederne som dag etter dag i flere uker allerede har tatt inn over seg alle enkeltskjebnene, møtt og trøstet alle de pårørende, deltatt i begravelser og vært tilgjengelige for media. I tillegg bærer de sine egne opplevelser, sin egen personlige sorg, og bekymringen fra sine egne nærmeste. Og på et eller annet tidspunkt er de nødt til å tvinge seg videre. Tilbake til hverdagen.

Det er fortsatt vanskelig å se for seg hvordan valgkampen vil foregå, og jeg er sikker på at en stor og profesjonell organisasjon som Arbeiderpartiet på ingen måte kan slå seg til ro med å seile videre på sympati. Som politiker håper jeg at sympatien gir et utslag i politisk engasjement på mange plan, og som et minimum: jeg håper at valgdeltakelsen er større en noen gang! Anbefaler Elisabeth Skarbø Moens kommentar i dagens VG.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar