27.09.2011

Reisebrev fra Kalaallit Nunaat

Denne gangen har jobben min som reisende i samesaker tatt meg over havet til et etterlengtet gjensyn med Nuuk. Jeg deltar på workshops om industrialisering og samfunnsutvikling i regi av Fagforbundet, og blir som før slått over likhetene i ufordringer mellom Kalaallit Nunaat og Sápmi.

Jeg har ikke vært i Nuuk siden 2004, og mye har forandret seg her. Flere at de beryktede boligblokkene bygd på 60-tallet er revet og erstattet av moderne bygg. Byggevirksomheten er imponerende, men deler av sentrum ser ut som Alta, hvis dere skjønner hva jeg mener... Omgivelsene rundt byen er likevel så storslåtte at helheten blir riktig vakker.

I likhet med Nord-Norge er optimismen når det gjelder mineral- og petroleumsutvinning betydelig, men også her finnes det kritiske røster. Et av de mest omtalte prosjektene er Alcoas planer om et aluminiums-smelteverk i Maniitsoq. Dette vil bringe massive endringer i et lite lokalsamfunn, i anleggsperioden er det snakk om 3000 årsverk, og i driftsperioden 6-700. Hva skjer med samfunnet da, både positivt og negativt? Paralellen til Nussirs planer i Kvalsund er slående. Dette har konsekvenser for ikke bare sysselsetting og verdiskapning, men også for sosiale strukturer og samfunnsmessig infrastruktur. I tillegg kommer de miljømessige utfordringene. Samtidig er det disse ikke-fornybare ressursene som eventuelt skal finansiere ambisjonene om større økonomisk uavhengighet fra Danmark og økt velferd for Kalaallit Nunaats befolkning.

Man kan bli både glad og bekymret over å høre Norge her bli dratt fram som det gode eksemplet når det gjelder forvaltning av naturressurser og miljøkrav. Glad, fordi Norge har noe å bidra med i internasjonal kontekst, men også bekymret fordi ikke alt er helt på stell her heller.

Oljelobbyen er en betydelig maktfaktor som utvilsomt påvirker tilsynelatende demokratiske prosesser. Og beredskapen for oljeutslipp utenfor kysten av Nord-Norge står ikke i forhold til de værharde forholdene vi kan oppleve. Da blir man ikke beroliget av å høre Statoil karakterisere norsk råolje som “et rent naturprodukt”, slik de gjorde på konferansen Arctic Frontiers i januar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar