22.09.2011

Samisk språk fra talerstolen

Ha-ha! Bare vent til jeg blir ferska: blogger om samisk språk på NORSK! Kjenner allerede angsten for å bli rammet av språkmoralismen... Altfor blir man sittende igjen etter debatter om samisk språkbruk med en følelse av utilstrekkelighet og dårlig samvittighet over alt man ikke får til; slik som f.eks. å blogge på samisk.

Slike tanker satt jeg igjen med etter den store språkdebatten vi hadde på Sametinget i vår, og som Silje Karine Muotka har blogget så bra om. Hvordan skal vi gjøre samisk språkbruk til noe positivt, noen som er vits i å kunne, noe som er en fordel, noe å strekke seg etter? Hvordan skal vi gjøre Sametinget til et språkforbilde? For det vi ikke får til på Sametinget, blir enda vanskelig andre steder.

For meg er det krevende å gi uttrykk for mine meninger på samisk, fordi det ikke er mitt førstespråk. Det enkleste for meg ville være å velge norsk. Det er et vesentlig handicap for meg som førstespråklig norsktalende politiker å debattere med førstespråklige samisktalende politikere, men jeg har både en personlig og en politisk agenda om å fremme samisk språk, så jeg gjør så godt jeg kan. Det er ikke alltid jeg lykkes, noen ganger må jeg ty til norsk. Vanskeligst er det når de aller fleste sametingsrepresentantene debatterer på norsk, det farger meg, og det blir vanskeligere å ta ordet på samisk.

Det er ikke sikkert alle syns det betyr noe hvilket språk som dominerer på Sametinget, men Sametinget selv gjør det, iallfall på papiret.

Jeg forstår at det er ulike sider ved dette forslaget som kan provosere eller forundre. Spesielt hvis man tar for gitt at samisk og norsk i utgangspunktet er likestilte språk. Sånn er det ikke, heller ikke på Sametinget. Likebehandling gir ikke likhet, og de som bruker samisk fra talerstolen henvender seg til en stor del av tilhørerne via tolk. Den samisk uttrykksmåten er kanskje også mer omstendelig og indirekte enn den norske. Det er derfor slett ikke sikkert at den ordningen vi har i dag er så "rettferdig". I tillegg kommer det faktum at samisk er et minoritetsspråk på nesten alle arenaer.

Noen ganger er det behov positive språktiltak. Det kan hende Sametingets plenumssal ikke skal være en arena for språktiltak, men det gir noen signaler når møtespråket stort sett er norsk. Det blir ofte påtalt av tilhørere og av media, og også av sametingsrepresentantene selv. Skal vi akseptere det som et speilbilde av den reelle språksitusjonen i de samiske samfunnene? Er det diskriminerende mot norsktalende å gi samiskspråklige mer taletid, eller er det utjevning? Er der motiverende eller er demotiverende?

Noe av den samme debatten kjenner vi igjen fra motiveringsstipendet elever i videregående skoler med samisk som fag får. Stipendet har en høyere sats for de med samisk som førstespråk, enn for de med samisk som andre- eller fremmedspråk. Dette har vi hatt store diskusjoner om i NSR. Betyr dette at noen elever er mere "verdt"? Det vi iallfall vet at stipendet virker motiverende for de som har anledning til å "velge" mellom samisk som første- eller andrespråk. Alle kan ikke ta det valget. Er stipendet diskriminering av dem?

Jeg har ikke fasiten her, men ønsker en debatt om hvordan vi reelt kan bidra til flere aktive språkbrukere på flere språkarenaer i hverdagen. Det gjør jeg fra mitt ståsted som andrespråklig same, og som samepolitiker.

Hva syns du?

8 kommentarer:

  1. Er barnehager diskriminering av de barn og foreldre som velger å være hjemme med sine barn? Ja, det var faktisk en del av argumentasjonen for innføring av kontantstøtten i sin tid. Det kan synes slik, dersom man ikke holder tunga rett i munnen.

    I så fall er også sykehusbehandling en diskriminering av friske folk, ettersom de da ikke mottar offentlige tjenester eller goder tilsvarende tilfellet er for feks. kronisk eller alvorlig syke. Kreftbehandling, er det diskriminering av folk hvis lidelse ikke er mer alvorlig enn liktær?

    Tilskudd og andre virkemidler er tiltak for virkeliggjøring av ønsket politikk. Det som ikke prioriteres med tiltak, feks. taletid er per definisjon politikk som ikke er prioritert. I dette tilfellet: norsk språk i Sametinget.

    Utmerket forslag altså, Aili. Det har noen demokratiske utfordringer selvsagt, men ikke verre enn vi må kunne leve med.

    SvarSlett
  2. Ser problemet, men "medisinen" kan ikke være å gi mer taletid til folk som kan samisk. Man kan ikke ha et parlament hvor folk har ulike rettigheter til deltagelse i debatten avhengig av hvilken gruppe samer de tilhører.

    For det er dét dette forslaget i store trekk vil munne ut i: det ville vært ei særbehandling av

    (i) folk som har vært så heldige å lære samisk fra barnsben av - der finner du svært få sjøsamer, sørsamer, lulesamer, østsamer...

    (ii) folk som er så heldige å både ha anlegg for å lære fremmedspråk og har TID til det. Det er ingen enkel oppgave å lære seg samisk i voksen alder når man har norsk som morsmål.

    Jeg skjønner at tanken er god, men tenk gjennom hvordan dette forslaget føles for de som ikke kan samisk. Vil en same som ikke kan samisk føle at Sametinget er hennes parlament, når hun vet at hvis hun hadde blitt valgt inn ville hun kun hatt andrerangs tilgang på talerstolen?

    Værsåsnill, tenk om igjen.

    SvarSlett
  3. Det beste hadde kanskje vore å gi ENDÅ meir tid til dei som har samisk som andrespråk. Men sjølvsagt ikkje enkelt å gå opp grensa...

    SvarSlett
  4. Anonym22.9.11

    Don han lávet hui ollu hupmat sámegiela, goit ná dábálaš dilis, jus it nu ollu sárdnestuolus (in dieđe man ollu lávet doppe, go in láve šaddat čuovvut dievasčoahkkimiid), ja mu mielas nuu somá ja buorre go sámástat! Dalle lea munnje, ja eará sámegielagiidda, álkit hupmat duinna. Mun goit gal ražan muhtomin go galggan dárustit. Dál in šat oro oba máhttime ge duinna dárogiela hupmat. :)
    Sárás

    SvarSlett
  5. Anonym22.9.11

    Det spesielle med Sametingets plenum er at det er en del av demokratiet og jeg kan være med på argumentet til Mikkel demokratiteoretisk sett.

    Samtidig er jeg redd for at samisk språk forsvinner i iveren etter å inkludere alle i alle sosiale situasjoner. Som oftest ender det med at vi prater det språket flest forstår, eller som den som ikke snakker samisk forstår. Det bør være et visst ansvar å lære seg samisk - så langt man klarer vel å merke.

    Vidar

    SvarSlett
  6. Anonym22.9.11

    for meg handler dette her om romslighet og raushet -til seg selv og andre - og det har jeg vært så heldig å oppleve, også i de samiske kjerneområdene . Å bruke sin egen stemme, enten man prater eller synger er noe av det mest personlige et menneske utøver,- tenker jeg. Det betyr også at det er veldig sårbart - det handler om ens identitet og personlig mestring og i det ligger det masse følelser som ikke alltid er enkelt å definere.Dette gjelder om man kan begge spåkene eller ikke. Jeg tror ikke at det er "enklerere" å mestre begge språken i sitt møte med noen som mestrer det ene. Det handler også om å legge seg selv ut i det offentlige rom, og det krever sitt mest når en ikke mestrer. Jeg tenker helt klart at det ikke handler om" mobbing" eller at det finnes en skyldfordeling her. Da til Aili sitt innlegg; Det også slik at i et demokrati så tenker en at det folkevalgte organ skal avspeile befolkningen det er satt til å tjene. Jeg tror at også i Sametinget er det i enkelte områder - kanskje mest tydelig mtp språk at det avspeiler befolkningen. Det betyr at politikerne også opplever gapet mellom intensjon og realitet, noe som gjør at jeg er trygg på at Sametinget gjør sitt beste for å ivareta den språklige intensjonen. Jeg mener at Sametinget, som et samisk organ - absolutt kan være en arena for språktiltak - og min hovedargumentasjon er ut fra "eksepmlets makt" som motiveringsfaktor. Det er noe med at en har valgt å være politiker og i dens rolle også et forbilde. Dette forbildet kan også inneholde "språkpolitikk". -kristin-

    SvarSlett
  7. Jeg takker for alle kommentarene, som jeg syns bringer nye nyanser inn i saken. Flere av dere peker på demokratiske utfordringer ved forslaget, og jeg ser at de finnes.

    Det er også en grensegang mellom Sametinget og Sametingets plenum som et instrument, som et speilbilde av folket og som et symbol.

    Mikkel tar opp at forslaget kan føre til at norsktalende føler seg utestengt eller mindreverdige. Jeg ser det, men jeg må også spørre om vi ikke risikerer det samme ved dagens situasjon? Nå når store deler av debatten på Sametinget føres på norsk, så kan det vel hende at noen samisktalende føler seg fremmedgjorte? Vi skal ikke uten videre forutsette at dagens situasjon er nøytral, og at det er likestilling mellom språkene og språkbrukerne i dag.

    Jeg vil også takke for den rausheten flere av dere viser i forhold til meg som språkbruker. Kanskje enda viktigere er den forståelsen dere viser for at det trengs samiske språkarenaer og særskilte språktiltak, selv om kostnaden kan være at alle ikke kan delta.

    SvarSlett
  8. Anonym28.9.11

    Hei - Ang språktiltak: - Driver å debatterer språk med Språkrådets direktør Arnfinn Vonen ang de språktiltak som dette rådet har satt igang denne høsten. Slik svarer direktøren på spørsmål om Språkrådet erkjenner at det samiske språket også er en del av den felles nasjonale arven og om Rådet erkjenner sitt ansvar:

    Arnfinn M. Vonen
    "Hei, og takk for interessen! Studentstipendet er utlyst innenfor rammene av prosjektet "Klart språk i staten", som er et samarbeid mellom Språkrådet, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte...mentet (FAD). Dette prosjektet har til hensikt å arbeide med enklere språk og mer tilgjengelig innhold i offentlige publikasjoner og brev rettet mot innbyggere, og det er skriftlig norsk (bokmål og nynorsk) det handler om. Språkrådet er interessert i hele språksituasjonen i Norge, også det samiske og det tegnspråklige. Vi har nylig fått tildelt et spesielt ansvar for norsk tegnspråk, mens det er Sametinget som har et spesielt ansvar for de samiske språkene i Norge".

    Dette viser jo tydelig at Sametinget bør ta grep i forhold til Språkrådet. Det kan jo ikke være slik at de ikke har ansvar for de samiske språkene - det bidrar ikke til å revitalisere de om Språkrådet ikke finner sin plass på det området. Det holder ikke at Språkrådet "overlater" ansvaret til Sametinget - språkene er faktisk en nasjonal felles arv.

    Kristin S.

    SvarSlett