31.08.2011

Rat-man, Hamster-boy og generasjonskløften

Etter noen års opphold har jeg begynt å se veldig mye på Sámi mánáid-tv. Takket være tv-boksen fra Get så kan vi ta opp alle episoder og se dem om og om igjen i det uendelige. Alle som har hatt treåringer i huset, vet at gjentakelser aldeles ikke er kjedelig, nei, det blir bare morsommere når vi vet hva som kommer.

Noen mánáid-tv episoder er morsommere enn andre. "Birja ja Mirja" slår an i alle aldre, men jeg lurer ærlig talt på hvem "Benno ja Niigá" er ment for? Både jeg og treåringen sletter de episodene. Uestetiske tegneserier er det verste jeg det. Hvis man først tegner, så bør man ærlig talt benytte anledningen til å forskjønne verden, ikke gjøre den styggere... Her er vi helt enige over generasjonskløften!

Vi liker også "Pia ja Heidi návehis" fordi den har mange søte dyr. Ikke alt fra NRK Sápmi faller i smak hos mor. Noen ganger virker det som om mánáid-tv er noe som praktikantene i NRK Sápmi skal leke seg med mens de lærer å lage "orntli" tv... Denne uka har vi sett på Rat-man og Hamster-boy. Og unnskyld meg, men jeg syns ikke dette var noe særlig. Budskapet: du skal ikke kaste søppel i naturen var jo veldig politisk korrekt, men ellers syns jeg det var rare greier. Ruskka-monster var en slags Otto Jespersen-spin off. Sikkert festlig å lage, men kvalitets-tv var det ikke. Kanskje jeg trekker tilbake kravet mitt om mer samisk barne-tv? Er det dette som skal styrke samiske barns språk og medietilbud?

Men her kommer altså generasjonskløften inn. Rat-man slo an hos tre-åringen. Hun ser episoden om og om igjen. Med en alvorlig rynke mellom brynene. Kanskje hun prøver å finne fornuften i det hele? Storyen? Kanskje hun bare syns tanken på å spise søppel er spennende? Jeg for min del håper på mer "Mirja ja Birja" eller Meahcce-Vulle...

18.08.2011

Hilsen fra fødestua...

Jeg er litt i fødselsmodus for tia, siden jeg har min kjære lillesøster gående nå på tre dager over termin. Jeg har lenge planlagt å delta på fødselen, det kan være en siste sjanse på en stund... Det er heller usannsynlig at det blir flere på denne dama, og barnebarna er forhåpentligvis ennå noen år fram i tid. Jeg kan tenke meg at det er en svært annerledes opplevelse å overvære en fødsel, framfor å gjennomføre den selv, og vil så gjerne finne ut om jeg har rett...

Å bo i Kautokeino (eller Karasjok for den saks skyld) innebærer etter min erfaring betydelig fødestress. Du vet at du ikke vil føde hjemme eller i en sykebil. Du vet at du kan føde på fødestua i Alta, men bare om du ikke er førstegangsfødende og uten komplikasjoner, og bare hvis du føler deg trygg ved at akuttfunksjonene er en reise unna på sykehuset i Hammerfest. Du vet også at reisen fra Kautokeino til Hammerfest innebærer 30 svingete mil bl.a. over en fjellovergang med usikkert vær på vinterstid. Du vet at det som regel går bra, men du vet også at du ikke alltid har tia på din side...

Tre ganger har jeg som fødende ankommet Hammerfest sykehus etter en ambulansetur, og opplevd at fødselen jeg trodd var i gang har stoppet opp. Kanskje var det falsk alarm. Kanskje slapp stresset kroppen med det samme jeg kom inn sykehusdøra. Eller kanskje var det reisen med sitting eller ligging i timesvis som bidro til avbruddet. Hvem vet? Så vidt jeg vet finnes det ikke forskning som sier noe om konsekvensene av transport av fødende. Men av en eller annen grunn mener man at transport av drektige kyr mindre enn to uker før nedkomst er så belastende at det er forbudt i Forskrift om transport av levende dyr, § 10. Nåvel, ungene mine kom jo ut til slutt, friske var de, og Hammerfest sykehus har en utmerket føde- og barselsavdeling. Jeg er likevel glad for at det er sommervær, og at lillesøster er flergangsfødende og kan føde i Alta. Jeg sympatiserer fullt ut med Altas kamp for et bedre akutt- og fødetilbud, og mener at dette er en Kautokeino-sak også. Tilfeldigvis var Høyres Erna Solberg på besøk på fødestua i Alta mens vi ventet, og siden Alta Høyre har frontet sykehus-saken stort, hadde vi en del forventinger til henne. Dessverre virker det som om Alta Høyre fortsatt har en stor jobb foran seg for å overbevise partiet sitt...

Graviditets-, fødsels- og barselsomsorg er en verdensomspennende kvinnesak av dimensjoner, en helsesak og et spørsmål reproduksjon og samfunnsøkonomi. Derfor tar jeg med denne linken fra Amnesty, der FN anklager Brasil for brudd på kvinnekonvensjonen i en sak om mødredødelighet. Alyne da Silva Pimentel, (28), døde 6 måneder gravid fordi hun ikke fikk den oppfølgingen hun trengte fra det lokale helsevesenet i en av Rio fattigste bydeler.

Kanskje kan en internasjonal konvensjon bidra til forbedring av tilbudet til de mest sårbare. Vi andre får finne oss i Norges lengst transporttid til et sykehus. Enn så lenge.


11.08.2011

Reinkjøtt på menyen?

Ifjor på denne tiden holdt jeg tale på NSRs landsmøte, og oppfordret til å spise mer reinkjøtt. Det var da bekymringsmeldingene om reinkjøttlageret virkelig begynte å melde seg i forkant av slaktesesongen. Det ser ikke ut til at NSR-erne har greidd å ta unna nok, for det snakkes fortsatt om reinkjøttlagrene. Dette til tross for at Landbruks-og matdepartementet kjøpte deler av fryselagrene for å dumpe dem på markedet i tre omganger. LMD var så sikker på at dette var løsningen, at de trumfet det igjennom forhandlingen om reindriftsavtalen, med det resultat at NRL for første gang brøt forhandlingene. De var uenige med LMD om framgangsmåten, uten at jeg har klart for meg hva deres alternativ var.

Billigkjøttet skulle altså tilbys markedet i tre omgang, første gang i midten av juni måned. Har du sett noe til dette kjøttet? Jeg er innom en dagligvarehandel to-tre ganger i uka, og har hovedansvaret for middagsplanlegging for en familie på fem. En flittig gjest i frysediskene med andre ord. (For det er bare i frysediskene du finner reinkjøtt. Aldri har jeg sett fersk, vakuumpakket reinfilet i porsjonspakker, så hvis familien vil flotte seg med biff, så kjøper vi oksefilet. Dobbeltarbeidende-husmor-hjertesukk. Disse stykningsdelenes vei til panna blir for lang).

Men, som sagt, billigkjøttet har jeg ikke sett noe til, og jeg vet ikke hvor det har tatt veien. Byttet fryselager, kanskje? Ingen har visst interesse for å tilby det til forbrukerne. Og nå står en ny slaktesesong for døra, og LMDs dyrekjøpte løsning har spilt fallitt. Da argumenterer LMD i stedet for at reineierne skal senke prisene. Ikke uventet faller dette NRL tungt for brystet. Reinkjøtt er en kvalitetsvare, som ikke skal selges for billig.

Denne saken har en kompleksitet som gjør det utrolig vanskelig å se de optimale løsningene. Det dreier seg om markedet for ulike typer kjøtt, matvarekjedenes innkjøpspolitikk, slakteristrukturen og distributørenes agering, virkemidlene i reindriftsavtalen, reintallet osv. osv. Det er som en gordisk knute, og det er trist at ingen synes å kunne tilby troverdige løsninger. Den politiske ledelsen i LMD vil ikke ta i saken, men lar den frontes av en ekspedisjonssjef...

Min personlige løsning var å spise mere reinkjøtt, og jeg mener fra hjertet at reinkjøtt er det beste kjøttet man kan spise. Dessverre tror jeg det er vanskelig å overbevise de store markedene om at finnbiff er kvalitetskjøtt, og at kjøtt i triste plastposer med rim i i Remas frysedisker er kvalitetskjøtt. Det er noe med at det som tilbys en vanlig forbruker ikke framstår som kvalitet du er villig til å betale mer for. I hvertfall ikke samtidig med at media forteller i store bokstaver om kjøttet ingen vil ha, og du som forbruker står med kjøttposen i handa i butikken og lurer på hvor gammelt det er... Jeg bare nevner det...

08.08.2011

Etter sommeren. Etter Utøya.

Sommeren er på hell for meg, har første dag tilbake på kontoret, og det mest vettuge jeg har gjort så langt er å hente kaffe-påfyll. Det kjennes ut som jeg trenger en dag til for å gire ut av ferie-giret. I likhet med mange andre konstaterer jeg at ferien ikke ble helt som man trodde. Selv om jeg ikke er direkte berørt av Utøya-massakren, så kjenner jeg flere som er det. Som mor kan man også tenke seg det helvetet foreldrene til ungdommen på Utøya har gått gjennom. Likevel - det har også gjor et stort inntrykk å forestille seg hvordan en politisk organisasjon blir rammet av noe så utenkelig. Jeg leder selv en samisk hovedorganisasjon, og vi har gjennom flere ti-år hatt politisk og sosiale sammenkomster for både ungdom og voksne. Arenaer som skal være komfortable og trygge for alle.

Det er nesten så man ikke tør å tenke seg hvordan det skulle være å lede en organisasjon etter en slik tragedie. Det står respekt av de lederne som dag etter dag i flere uker allerede har tatt inn over seg alle enkeltskjebnene, møtt og trøstet alle de pårørende, deltatt i begravelser og vært tilgjengelige for media. I tillegg bærer de sine egne opplevelser, sin egen personlige sorg, og bekymringen fra sine egne nærmeste. Og på et eller annet tidspunkt er de nødt til å tvinge seg videre. Tilbake til hverdagen.

Det er fortsatt vanskelig å se for seg hvordan valgkampen vil foregå, og jeg er sikker på at en stor og profesjonell organisasjon som Arbeiderpartiet på ingen måte kan slå seg til ro med å seile videre på sympati. Som politiker håper jeg at sympatien gir et utslag i politisk engasjement på mange plan, og som et minimum: jeg håper at valgdeltakelsen er større en noen gang! Anbefaler Elisabeth Skarbø Moens kommentar i dagens VG.