13.10.2011

New time 15.30...

Akkurat nå føles det som om jeg har vært på reise kontinuerlig i en måneds tid. Jeg vet at det ikke er riktig, at jeg har vært hjemom og pakket om innimellom, men de siste 30 dagene har jeg hatt 23 reisedøgn. Det er litt over normalt for å si det sånn... Derfor er det ganske surt å ha forlatt en spennende konferanse og et hyggelig venninnetreff på kafe, for å sitte på flyplassen å hate. Flyet mitt HJEM er foreløpig 1 1/2 time forsinket.

Prøver å muntre meg selv opp med at det egentlig er ganske gøy å være på tur. Etter innkjøpet av en Kindle har jeg bestandig masse sakspapirer lett tilgjengelig (og noen krimromaner også, da...) Derfor får jeg unna litt lesearbeid både her og der. Og med den nye Samsungen trenger jeg neste ikke pakke opp pc'n for å følge med hva som skjer på facebook eller twitter. jeg koordinerer familieaktiviterer, forelesninger og duodjekurs i dødtiden.

Man treffer hyggelig folk også på tur. I dag for eksempel, ble jeg kjørt til Tromsø sentrum av en drosjesjåfør. Når jeg sa at jeg skulle på 4 roser, så sa han: - Da blir det fem roser der! I min alder tar man de komplimentene man får med et stort smil... Drosjesjåføren i Kiruna var også hyggelig, da jeg spurte om han tok kort svarte han entusiastisk: -Jajamenn! Og da måtte jeg tenke på de nordsvenske guttene fra min ungdom som svarte på akkurat på den samme måten på det jeg lurte på... -Jajamenn!

Men hjemme venter mann og barn, klesvask og mathandling, og på kontoret ubesvarte brev, reiseregniner og halvferdige seminarplaner. Kaffelatten på flyplassen er god, men jeg merker at stressterskelen nærmer seg. Får jeg kjørt hjem i dagslys? Er det glatt på veien?

Klokka er nå 15.02, og jeg krysser fingrene for at ikke avgangstidspunktet endres igjen...