12.01.2012

Lesing, e-bøker og litteraturpolitikk

Jeg er en storforbruker av litteratur, leser for å slappe av og underholdes, og for å fylle ventetiden på flyplasser rundt i Nord-Norge. Jeg må alltid ha minst to bok-prosjekter gående, og gjerne i flere formater. Lydbøker på i-pod er fint til kjøring, husarbeid og til treningsturer. Jeg leser mye engelsk, da kan jeg med god samvitighet lese krim og chick-lit, uten å føle meg som en lettvekter... Jeg vet jeg burde lese mer samisk, men syns at utvalget er dårlig når det gjelder lettere sjangre - men jeg tar gjerne imot tips! Gi meg en samisk chick-lit, please! (vurderer å skrive den sjøl...)

Takket være tantebarnet mitt, Sandra, kjøpte jeg i fjor en kindle. Har i mange år vært amazon-kunde, men har plagdes med lang leveringstid og lagerproblemer. Det var helt genialt med en kindle, bøkenes leveres i løpet av sekunder, og tar ingen plass etter at de er utlest... Og jeg må faktisk dele kindle'n med tenåringen, fordi utvalget av fantasy-bøker er uendelig stort! Hun leser engelsk så det suser! Det meste av sakspapirer kan også oveføres til e-boka, slik at jeg kan ha med et lager på reise i tilfelle anledningen til å lese byr seg. Kindle'n er svært behagelig å lese fra, den har ikke lys i skjermen slik pc'er og lesebrett har. Det er som å lese fra papir, og den er faktisk lettere en en bok i papirformat.

På nyåret har den norske e-bok-satsninga Bokskya blitt heftig debattert, gjerne i sammenheng med forslaget om en ny boklov og forlagenes dominerende posisjon i norsk bokbransje og litteraturpolitikk. Man skulle tro at en liten språkgruppe fra en kunnskapsnasjon som Norge la seg i selen for å være i tet når det gjelder å tilgjengeligjøre litteratur og senke terkselen og kostnadene for å publisere bøker i små opplag. Men, nei, den norske bokbransjen har ikke overbevist med Bokskya, og de tekniske løsningene når ikke til knærne på hva f.eks. Amazon kan tilby. Resultatet for mitt vedkommende: jeg leser fortsatt faglitteratur på norsk i papirformat, fordi det ikke finnes tilsvarende på engelsk. Underholdningslitteratur på norsk har jeg helt kuttet ut i påvente av bedre tekniske løsninger, selv den siste Jo Nesbø har ikke fristet. Vurderer den som lydbok, det blir for dumt å kjøpe den i engelsk versjon... Hvordan kan norsk bokbransje tillate seg å å gå glipp av denne storforbrukeren av litteratur?

Hver gang jeg klikker i gang e-boka mi, så kan jeg ikke la være å tanke på at dette kunne vært en genial innretning for samiske bøker. En av våre litteraturpolitiske utfordringer er jo at vi er en enda mindre språkgruppe enn den norske. Trykkekostnadene pr samiske bok er veldig store i forhold hva norske - eller engelske bøker koster. Vi samer bor også veldig spredt, noe som burde tilsi at elektronisk distribusjon absolutte har noe for seg. Jeg kan ikke skjønne annet enn at e-bøker ville kunne øke volumet på publiserte samiske titler, og senke terskelen for utgivelser.

Hvorfor er vi ikke mer på høgget når det gjelder disse tekniske løsningene? Har vi ikke kompetansen som trengs? Kvier samiske forlag seg for å ta i bruk ny teknologi fordi de kan miste en del av sitt inntektsgrunnlag knyttet til trykking?

Jeg kan ikke forstå annet enn at Sametinget i samarbeid med forlagene og evt. Samisk kunstnerråd kunne tatt et initiativ for å vurdere de ulike tekniske løsningen som allerede finnes, og i neste steg forhandle til distribusjonsavtale med f.eks. den norske Bokskya, eller Amazon, eller evt. svenske eller finske løsninger. E-bøkene er kommet for å bli, og omsetningen av dem vil i framtiden sannsynligvis overta større og større del av bokmarkedet.

Ikke la oss somle for lenge! Jeg vil ha dette inn i kunstneravtalen!

3 kommentarer:

  1. Amen. Endelig en samisk folkevalgt som ser potensialet i digital distribusjon. Jeg vil anta at kostnadene knyttet til distribusjon av samiske bøker representerer en vesentlig del av kostnadene på samisk skrift.

    Sametinget kan legge det inn som krav i produsksjons- og driftstilskudd til samiske forlag. Og vips. Ta opp saken i Sametinget!

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren. Jeg skal ta det opp på Sametinget, og forlagstilskuddene er absolutt en mulig vei i tillegg til Kunstneravtalen (forfatterne) og det fellessamiske samarbeidet (enighet om digital plattform).

    SvarSlett
  3. Jo mindre språksamfunn, jo større økonomisk hinder er de faste kostnadene forbundet med p-bøker.

    http://www.bekkelund.net/2011/11/21/dyre-e-boker/

    SvarSlett