28.08.2012

"Konsultativ statsråd for samesaker"?

I disse dager er media fulle av spekulasjoner om hvem som blir den nye statssekretæren for samiske saker i regjeringen Stoltenberg. I følge den avtrådte statssekretæren Raimo Valle, antyder at han gå pga. uenigheter med statsråden i rettighetssaker. Statsråden, derimot, sier at hun ønsker en fornyelse i sin stab og i samepolitikken, og at Valle bare var den siste statssekretæren hun arvet fra sin forgjenger som ble byttet ut.

Vi kan jo velge å legge godviljen på statsrådens side, og godta at hun syns fornyelse er en god ting også i samepolitikken. Hvis denne fornyelsen innebærer å løfte samepolitikken til høyere nivå, så vil jeg foreslå at hun - eller egentlig Jens Stoltenberg  - opprettet en ny ministerpost for samiske saker. Slik kunne vi forebygge og kanskje også unngå all den fragmenteringen av samepolitikken som oppleves så uhåndterlig nå.

Denne fragmenteringen betyr at viktige samiske saker er fordelt på ulike departementer (eksempel: reindrift i LMD og rovdyrpolitikk i MD) eller ulike forvaltningsområder (eksempel rett til samisk i opplæringen, lovfestet rett på nasjonalt nivå som den enkelte kommune/skole skal tilby). Det finnes mange slike eksempler, som rett nok kan være utfordrende også i forhold til norsk politikk, men min erfaring er at det samiske perspektivet ofte drukner i den nasjonale samordningen. En annen erfaring, som det sittende sametingsrådet også ofte har påpekt, er at man planlegger og gjennomfører nasjonale reformer og satsninger uten å ta hensyn til det samiske perspektivet, eller å informere Sametinget og sette Sametinget i stand til å gjennomføre samiske paraleller. Noen eksempler på dette: Museumsreformen, Kulturløftet II...

Dette er sentrale problemstillinger når det gjelder å virkeliggjøre den samepolitikken man har vedtatt på et prinsipielt nivå. Det er ett gap mellom prinsipper og praksis i norsk samepolitikk. Det er også verdt å merke seg at man fra regjeringens side har sett seg tjent med en slik samordningsminister, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han har ikke et eget departement, men er statsråd "uten portefølje". Det betyr at han har tilgang til de øverste belutningsorganene i regjeringen, der hvor statssekretærer ikke slipper til. Det er på sett og vis det Mikal Urheim foreslo på NSR-landsmøtet i 1969...

Jeg syns Urheim fortjener kreditt for dette framsynte forslaget, og for begrunnelsen for det. Det var nettopp samordning, koordinasjon og adgang til beslutningsarenaer i regjeringen som var hans argumentasjon tilabek i 1969. Dette behovet har neppe blitt mindre i dagens komplekse samfunn. Jeg håper regjeringspartiene ser koordineringsutfordringene i dagens samepolitikk, og prøver ut denne modellen som de selv har valgt for "norsk" politikk.

MEN: nå kan det vel hende at det egentlig ikke er er snakk om noe løft eller fornyelse... At Valle med sin vanlige understatement kommunikasjon egentlig mener seg sparket fordi han har et mer radikalt syn på samiske rettigheter enn sin minister. Nå har han ikke (etter det jeg har registrert) på noe som helst tidspunkt offentlig gitt uttrykk for annet enn at regjeringen tar gode avgjørelser i rettighetssaker. Jeg bare nevner Mineralloven og Kystfiskesaken, som han har forsøkt å framstille som store samepolitiske seire... På den annen side, hvis han har satt sin egen personlige mening til side til fordel for å være lojal i slike store saker - hvilke saker har vi nå i vente som gjorde det umulig for statsråden å la han fortsette? Har vi noe i vente som vi ikke kommer til å like?





1 kommentar:

  1. Måtte lese denne igjen - og nå får Mikal den heder han fortjener.

    Og hvor lenge må vi vente på samestatsråden?

    Myndighetene er såå fornøyde med en fragmentert samepolitikk og et Sameting redusert til en høringsinstans (og knapt nok dét). Skammelig.

    SvarSlett