23.01.2012

Hva jeg IKKE fikk spurt Borten Moe om

Deltakelse på Arctic Frontiers er blitt en del av en årssyklus. Jeg kan være misfornøyd med programmet, eller uenig med innlederne, men jeg syns bestandig at konferansen er verdt reisen og noen dager i Tromsø...

Siden det er mitt femte år på konferansen har jeg fått en del konferanserutine, jeg vet hvilke deler av programmet som er verdt å bruke tiden på. Og jeg vet at hvis du setter deg langt framme med kofte på, så får du helt sikkert et tv-øyeblikk... Iallfall før lunsj første dag. Etter lunsj har alle journalister med kamera og dead-line forlatt salen. Sånn er det også i dag. Ola Borten Moe tok dem med seg på pressekonferanse etter sitt innlegg, og borte ble de...

Den norske olje- og energiministeren Ola Borten Moe er vel så vidt jeg har registrert en av de få talerne så langt som ikke sa ett ord om urfolks tilstedeværelse i nord. Min kollega Gunn-Britt Retter undret seg over at han ikke engang kom med noen innholdsløse floskler om urfolks kunnskap eller dialog, slik som andre innledere er så flinke til. Mitt svar er at i norsk politikk må det være et slags samsvar mellom det du sier og det du gjør, sånn er det jo ikke overalt i verden... Derfor var det vel like greitt å late som urfolksproblematikken ikke finnes...

Jeg hadde et spørsmål til Borten Moe som jeg ikke fikk stilt. Jeg satt litt uheldig til, og min andre kollega Geir Tommy Pedersen fylte samekvoten, så jeg fikk ikke ordet. Ikke alltid en fordel å ha på seg kofte, med andre ord. Her er spørsmålet:

"Laila S. Vars fra Sametinget i Norge holdt en hilsningstale ved åpningen av dagens konferanse, hvor hun bl.a. oppfordret til større grad av partnerskap mellom stat og urfolk og andre aktører når det gjelder politikkutvikling på energifeltet.

Deler statsråden den ambisjonen om partnerskap fra Sametingets side? Ser statsråden på Sametinget, som representerer samefolket i Norge, som en partner i forhold til petroleumsutvinning, utvikling av fornybar energi i form av vindmølleparker og bygging av infrastruktur i form av kraftlinjer? Mange av disse satsningene vil ha direkte og indirekte konsekvenser for samiske lokalsamfunn og næringer. Kan vi for eksempel forvente en dialog mellom ditt departement og Sametinget når det gjelder det nye Havis-feltet?"

Gunn-Britt og jeg har publisert et leserinnlegg i dagens Nordlys, der vi nettopp peker på den manglende linken i nordområdepolitikken. De vakre ordene fra regjeringens nordområdesatsning får altfor sjelden realpolitiske konsekvenser innenfor ressurs- og næringspolitikk, iallfall ikke når det gjelder urfolksperspektivet. Det er et tankekors at representanten for Nenets autonome okrug nå bryter alle akkorder når det gjelder å uttrykke velvilje og omsorg for urfolkene, mens Borten Moe ikke engang nevner samene...

12.01.2012

Lesing, e-bøker og litteraturpolitikk

Jeg er en storforbruker av litteratur, leser for å slappe av og underholdes, og for å fylle ventetiden på flyplasser rundt i Nord-Norge. Jeg må alltid ha minst to bok-prosjekter gående, og gjerne i flere formater. Lydbøker på i-pod er fint til kjøring, husarbeid og til treningsturer. Jeg leser mye engelsk, da kan jeg med god samvitighet lese krim og chick-lit, uten å føle meg som en lettvekter... Jeg vet jeg burde lese mer samisk, men syns at utvalget er dårlig når det gjelder lettere sjangre - men jeg tar gjerne imot tips! Gi meg en samisk chick-lit, please! (vurderer å skrive den sjøl...)

Takket være tantebarnet mitt, Sandra, kjøpte jeg i fjor en kindle. Har i mange år vært amazon-kunde, men har plagdes med lang leveringstid og lagerproblemer. Det var helt genialt med en kindle, bøkenes leveres i løpet av sekunder, og tar ingen plass etter at de er utlest... Og jeg må faktisk dele kindle'n med tenåringen, fordi utvalget av fantasy-bøker er uendelig stort! Hun leser engelsk så det suser! Det meste av sakspapirer kan også oveføres til e-boka, slik at jeg kan ha med et lager på reise i tilfelle anledningen til å lese byr seg. Kindle'n er svært behagelig å lese fra, den har ikke lys i skjermen slik pc'er og lesebrett har. Det er som å lese fra papir, og den er faktisk lettere en en bok i papirformat.

På nyåret har den norske e-bok-satsninga Bokskya blitt heftig debattert, gjerne i sammenheng med forslaget om en ny boklov og forlagenes dominerende posisjon i norsk bokbransje og litteraturpolitikk. Man skulle tro at en liten språkgruppe fra en kunnskapsnasjon som Norge la seg i selen for å være i tet når det gjelder å tilgjengeligjøre litteratur og senke terkselen og kostnadene for å publisere bøker i små opplag. Men, nei, den norske bokbransjen har ikke overbevist med Bokskya, og de tekniske løsningene når ikke til knærne på hva f.eks. Amazon kan tilby. Resultatet for mitt vedkommende: jeg leser fortsatt faglitteratur på norsk i papirformat, fordi det ikke finnes tilsvarende på engelsk. Underholdningslitteratur på norsk har jeg helt kuttet ut i påvente av bedre tekniske løsninger, selv den siste Jo Nesbø har ikke fristet. Vurderer den som lydbok, det blir for dumt å kjøpe den i engelsk versjon... Hvordan kan norsk bokbransje tillate seg å å gå glipp av denne storforbrukeren av litteratur?

Hver gang jeg klikker i gang e-boka mi, så kan jeg ikke la være å tanke på at dette kunne vært en genial innretning for samiske bøker. En av våre litteraturpolitiske utfordringer er jo at vi er en enda mindre språkgruppe enn den norske. Trykkekostnadene pr samiske bok er veldig store i forhold hva norske - eller engelske bøker koster. Vi samer bor også veldig spredt, noe som burde tilsi at elektronisk distribusjon absolutte har noe for seg. Jeg kan ikke skjønne annet enn at e-bøker ville kunne øke volumet på publiserte samiske titler, og senke terskelen for utgivelser.

Hvorfor er vi ikke mer på høgget når det gjelder disse tekniske løsningene? Har vi ikke kompetansen som trengs? Kvier samiske forlag seg for å ta i bruk ny teknologi fordi de kan miste en del av sitt inntektsgrunnlag knyttet til trykking?

Jeg kan ikke forstå annet enn at Sametinget i samarbeid med forlagene og evt. Samisk kunstnerråd kunne tatt et initiativ for å vurdere de ulike tekniske løsningen som allerede finnes, og i neste steg forhandle til distribusjonsavtale med f.eks. den norske Bokskya, eller Amazon, eller evt. svenske eller finske løsninger. E-bøkene er kommet for å bli, og omsetningen av dem vil i framtiden sannsynligvis overta større og større del av bokmarkedet.

Ikke la oss somle for lenge! Jeg vil ha dette inn i kunstneravtalen!

10.01.2012

Bryter blogg-tausheten (nyttårsforsett)

Heisan. Lenge siden sist. Bloggen har vært preget av skrivetørke denne vinteren, men nå er den reåpnet, i tråd med de sedvanlige nyttårsforsettene om å være et bedre menneske på alle måter og gjøre mer av ALT. Inkudert blogging ( eller var det jogging?)

I vinter har jeg hatt litt skriveproblemer på grunn av håndleddsbrudd og gips, men gipsen er nå fjernet, og jeg kan gjøre det meste - unntatt to ting som fortsatt er vanskelig. Den ene har med bh-stropper å gjøre, så det forbigår jeg av hensyn til privatlivets fred. Det andre har med alt som veier mer enn ett kilo å gjøre. Handa tåler ikke vekt, og jeg har til min store overraskelse oppdaget at jakka mi er ganske tung...

Jeg er en stor tilhenger av nyttårsforsetter, og resirkulerer gjerne de samme fra år til år. Det kommer alltid nye sjanser til å blir et bedre menneske og leve ett sunnere liv. Likevel har jeg ett nyttårsforsett som er helt nytt av året: I 2012 skal jeg ikke kjøpe klær! Dette er ikke ett lite løfte fra en dame som kler klær... Ingen regel uten unntak selvfølgelig; og mine unntak er kofter og samisk stash (representasjon), og treningsklær (også nyttårsforsett).

Den bakenforliggende planen her er at jeg skal trene og spise meg inn i klær jeg allerede har, men det har jo også miljømessige og økonomiske aspekter. Det er også en stadig irritasjon at klesskapet er overfylt og jeg likevel ikke har noe å ta på meg... Hjemme har vi stadig filosofiske diskusjoner over temaet: har vi for lite skap- og oppbevaringsplass, eller for mange ting? Her er jeg og mannen stadig uenige, så jeg håper han vet å sette pris på at jeg når prøver ut hans påstand: jeg har klær nok. Punktum.

Hvis desperasjonen etter noe nytt tar meg, får jeg heller vurdere å arrangere klesbytteparty på vårparten...